Arbeidsgruppe foreslår nye løsninger for veterinærtjenester
Redaktør
Rapporten fra arbeidsgruppen som har gjennomgått tilgangen på veterinærtjenester i Norge, med spesiell vekt på tjenester til dyr i landbruket, inneholder en rekke fakta, vurderinger og forslag til konkrete løsninger. Rapporten gir beslutningstakere et godt utgangspunkt for å vurdere de foreslåtte tiltakene.
Viktig rapport om veterinærdekning i distriktene
– Det er svært positivt at Landbruks- og matdepartementet nedsatte et bredt sammensatt utvalg for å vurdere tilgangen til veterinærtjenester i distriktene, sier president Bente Akselsen i Veterinærforeningen. I mandatet fremgår det at dette gjelder produksjonsdyrpraksis og at tiltakene skal fokuseres rundt gjeldende økonomiske rammer.
Rapporten er grundig og gir en inngående beskrivelse av dagens situasjon med mangel på veterinærer, og kommer med en rekke tiltak.
Veterinærforeningens ulike organisasjonsledd vil nå se på de foreslåtte tiltakene og vurdere konsekvensene av dem. – Deretter vil vi jobbe for å få gjennomslag for det vi tror på, sier Akselsen.
Bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet i august 2022 oppnevnte en arbeidsgruppe er at en rekke kommuner strever med å rekruttere veterinærer til den kliniske veterinærvakten. Mange kommuner rapporterer i tillegg at det er vanskelig å få veterinærer til produksjonsdyrpraksis på dagtid. Områder med store reiseavstander og få husdyrbesetninger er særlig utsatt. Samtidig er det tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester i mange deler av landet.
Markedet for veterinærtjenester
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en kraftig økning i omsetningen av veterinærtjenester i Norge fra 2008-2020. Mens omsetningen i 2008 var i overkant av 1,5 milliarder kroner, var den i 2020 i overkant av 4 milliarder kroner. Omsetningsveksten har i hovedsak skjedd i aksjeselskaper som leverer veterinærtjenester. I denne gruppen er det først og fremst spesialiserte klinikker for familiedyr og hest. Omsetningen i aksjeselskaper økte i perioden med 425 prosent, fra 686 millioner kroner til 2,9 milliarder kroner. Antallet ansatte i aksjeselskaper som tilbyr veterinærtjenester er økt fra 850 til 2 780 (veterinærer og annet personell), ifølge data fra SSB.
Rapporten viser til at dyreeiere bruker stadig mer penger på sine familiedyr. En forklaring på dette er at det har blitt vanlig å forsikre familiedyr. Det har ført til at eiere kan velge kostbar og avansert behandling i stedet for avliving.
I totalkalkylen for jordbruket er det anslått at bøndenes utgifter til veterinærtjenester for produksjonsdyr i landbruket økte fra 449 millioner kroner i 2013 til 492 millioner kroner i 2022 (eksklusive medisinkostnader). Korrigert for generell prisvekst i samfunnet i perioden, indikerer dette en reell nedgang i etterspørselen etter veterinærtjenester til produksjonsdyr på mer enn 10 prosent i løpet av de ti siste årene.
Status for veterinærdekningen
Statsforvalterne innhentet i september 2022 informasjon om veterinærsituasjonen fra kommunene som administrerer landets 160 veterinærvaktdistrikter. Fellesnevneren for de fleste områder som har problemer med å sikre tilfredsstillende veterinærdekning for produksjonsdyr, er lavt og fallende antall produksjonsdyr, kombinert med lange reiseavstander. Inntjeningsgrunnlaget er ofte svakt i områder der det er vanskeligheter med veterinærdekningen. Flere kommuner sier at stimuleringstilskuddet er avgjørende for å få på plass veterinærdekningen. Det generelt gode markedet for veterinærtjenester forklarer hvorfor mange kommuner opplever at det er vanskelig å oppnå tilfredsstillende bemanning i den veterinære vaktordningen.
Mangel på veterinærer
Rapporten peker på flere konsekvenser ved mangel på veterinærer. For kommunene betyr det økt ressursbruk administrativt og bruk av egne midler til å få på plass veterinærdekningen, i tillegg til de statlige tilskuddene. En annen konsekvens er at veterinærene kan kreve høyere godtgjørelse for vaktdeltagelse fordi det er få andre som kan tilby tjenesten. For husdyreierne kan manglende tilgang på veterinær for å behandle syke og skadde dyr, og til rådgivning, bety økonomisk tap. Bondeorganisasjonene mener tilgang til veterinærer i hele landet er avgjørende for å ivareta den politiske målsettingen om landbruk i hele landet.
Eiere av sports- og familiedyr velger i stor grad å benytte spesialiserte veterinærer og klinikker. Mye av behandlingen er krevende både med hensyn til utstyr og kompetanse. Derfor kan det ikke forventes at slik kompetanse finnes i alle kommuner/vaktområder eller at slik behandling kan gis av vakthavende veterinær innenfor den kommunale vaktordningen. Denne dyregruppen er heller ikke på samme måte som produksjonsdyr, avhengig av at veterinæren kommer til pasienten. I mange deler av landet er imidlertid den kliniske vaktordningen en viktig førstelinjetjeneste for å håndtere akutte sykdomstilfeller hos sports- og familiedyr.
For veterinærene er redusert antall oppdrag og sviktende inntektsgrunnlag fra klinisk praksis på dagtid en utfordring både økonomisk og faglig. Begrenset inntektsgrunnlag og få veterinærer til å betjene området og til å delta i vaktordningen fører også til mindre kollegialt fellesskap og større vaktbelastning. Dersom det er fare for at vaktordningen blir ubemannet, kan det gjøre det mindre attraktivt å arbeide i et slikt område.
Valg av arbeidsområde og -sted
Undersøkelser blant veterinærer viser det samme som forskningsbasert kunnskap om helsepersonell, at oppvekst i distrikt eller praksis/yrkeserfaring fra distrikt øker sannsynligheten for at veterinæren vil bosette seg og ha sitt virke i distrikt.
En undersøkelse gjennomført av Veterinærforeningen i 2022 fastslår at det blant veterinærstudentene er mange som kan tenke seg å jobbe med produksjonsdyr, og at denne interessen øker underveis i studiet. Studenter som ikke ønsker å arbeide med produksjonsdyr, begrunner dette med stort ansvar, at de er isolerte og alene om dette ansvaret, mangel på kollegahjelp, at de ikke er godt nok rustet fra studiet til å være selvstendig næringsdrivende, store investeringer i bil og utstyr og for lite praktisk produksjonsdyrerfaring fra studiet.
Mattilsynet og veterinærdekning
Rapporten dokumenterer at Mattilsynet ser en rekke fordeler ved at deres veterinærer kan delta i vakttjeneste. Når det gjelder habilitetshensyn, understreker Mattilsynet at det er viktig at hver og en som deltar i slike vaktordninger, er seg bevisst sin daglige rolle som veterinær i Mattilsynet, og selv vurderer sin habilitet ved tilsyn. Mattilsynet mener i tillegg det vil være behov for å etablere faste kriterier, rutiner og prosedyrer som bidrar til å forhindre habilitetsutfordringer og rollekonflikt. I Mattilsynets utfyllende retningslinjer til de Etiske retningslinjene i staten er muligheten til å delta i veterinærvakt regulert. Her står at «Heltidsansatte skal ikke konkurrere med og ta næringsgrunnlag fra private tjenesteytere i kommunene. Unntak fra dette tenkes der det i sporadiske tilfeller er behov for å dekke opp veterinærvakt og liknende.»
Behovet for privatpraktiserende veterinærer som bidrar som offentlige veterinærer kan komme til å øke. Bakgrunnen er at det nylig er gjort endringer i regelverket som åpner for at flere dyr kan avlives i felt før transport til slakteri. Denne endringen krever at en offentlig veterinær utfører kontroll av dyret før avliving, men også at den offentlige veterinæren er til stede under avliving og avblødning. Mattilsynet ser for seg at denne oppgaven kan utføres av privatpraktiserende veterinærer som har gjennomgått kurs, bestått test og er utpekt av Mattilsynet.
Privatpraktiserende veterinærer brukes i dag i stor utstrekning i forbindelse med dyrevelferdssaker ved undersøkelser når det gjelder skader etter vold og annet, spesielt på familiedyr. De brukes i mindre grad til uttak av prøver, men det har for eksempel blitt kjøpt tjenester til prøvetaking i forbindelse med arbeidet med mædi i region Midt. Mange flyktninger fra Ukraina har kommet med kjæledyr, og Mattilsynet har kjøpt tjenester av privatpraktiserende veterinærer med ekstraordinært tildelte midler.
Sverige utreder dyrehelsetjenesten
På oppdrag fra den svenske regjeringen ble utredningen «Bättre förutsättningar inom djurens hälso- och sjukvård» presentert 7. november 2022. Utredningens anbefalinger skal gjennom en høringsprosess, og nytt regelverk foreslås å tre i kraft 1. juli 2024. Det er, som i Norge, generell mangel på veterinærer i Sverige, og en av utredningens formål er å se på hvordan de eksisterende veterinærressursene kan benyttes på best mulig måte.
Suksesshistorier
Flere områder lykkes med å opprettholde stabil veterinærdekning. Et eksempel er vaktområdet Vest-Telemark der Seljord veterinærkontor AS er den eneste som deltar i vakten. Vaktdistriktet er stort og består av syv kommuner med krevende fysisk infrastruktur. Klinikken har ti ansatte veterinærer i ulike stillingsandeler, mens det anslås å være næringsgrunnlag for fem veterinærer mellom kl. 8 og 16 på hverdager. Veterinærtjenester til kjæledyr er en viktig del av næringsgrunnlaget. Fordi det er flere ansatte enn det er næringsgrunnlag for på dagtid, blir det mulig å ha «levelig» vaktbelastning (4- eller 5-delt vakt), og at ingen må ha vakt samtidig med at de arbeider 100 prosent på hverdager kl. 8-16. Seljord veterinærkontor har en tydelig rekrutteringsstrategi og deltar på utdanningsmesse i distriktet hvert år for å fange opp hvem som kan tenke seg utdanning innenfor feltet.
Arbeidsgruppens vurdering og anbefalinger
I mange deler av landet er det god tilgang på veterinærtjenester. De siste årene har det likevel blitt stadig vanskeligere å skaffe veterinærer til klinisk veterinærpraksis på produksjonsdyr. Mange kommuner sliter med å rekruttere deltagere til den kliniske veterinærvakten og med å skaffe veterinærer til produksjonsdyrpraksis på dagtid. Arbeidsgruppen peker på flere forhold som gjør det krevende å rekruttere: mangel på veterinærer i Norge, veterinærer søker i større grad faglig og kollegialt fellesskap og ordnet arbeidstid, økt spesialisering og økte kundeforventninger, redusert inntektsgrunnlag i produksjonsdyrpraksis, forvaltningsmessige utfordringer og samfunnsutviklingen.
Siden utfordringen er sammensatt, er det vanskelig å se en rask eller enkel løsning for å forbedre veterinærdekningen. I rapporten har arbeidsgruppen sortert mulige tiltak under de seks overskriftene: rekrutteringstiltak og mentorordninger, alternative eller flere arbeidsoppgaver for veterinærene, endringer i vaktområder og vaktorganisering, endrede eller økte statlige tilskudd, forvaltningsmessige forbedringer og lovendringer.
Til sammen er det foreslått 21 tiltak. Disse er uprioritert, og må sees som en meny av tiltak som beslutningstakerne kan vurdere når det gjelder veterinærdekning, med spesiell oppmerksomhet på veterinærtilbudet til produksjonsdyr. Listen med de 21 tiltakene er gjengitt i sin helhet i den digitale utgaven av tidsskriftet på nvt.vetnett.no
Deltagere i arbeidsgruppen
Kommunesektorens organisasjon – KS: Stian Skjærvik, leder
Den norske veterinærforening: Ellef Blakstad
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærhøgskolen: Anne Storset
Norges Bondelag: Bodhild Fjelltveit
Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Per Helge Seltveit
Landbruksdirektoratet: Hilde Haug Simonhjell
Representant fra statsforvalterembetene: Magne Totland
Landbruks- og matdepartementet ved Camilla Lysvåg og Gunnar Hagen har ivaretatt sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen.
Tiltak for å forbedre veterinærdekningen
Listen nedenfor med 21 forslag til tiltak er utarbeidet av arbeidsgruppen som leverte sin innstilling til Landbruks- og matdepartementet 10. mars 2023.
Arbeidsgruppen mener at følgende tiltak kan være aktuelle å vurdere:
Gjennomføre kampanje(r) for å rekruttere flere fra bygdene til veterinærstudiet.
Utrede muligheten for å endre opptakskriteriene til veterinærstudiet (innføre kvoteordning), slik at en andel av studieplassene forbeholdes søkere fra distriktene.
Etablere et system for å organisere og koordinere ekstern utplassering under studietiden, samt arbeid med midlertidig lisens, hvor kommuner, statsforvaltere, veterinærkontorer/veterinærpraksiser, NMBU og Veterinærforeningen bidrar. Veterinærforeningen har sagt seg villig til å administrere ordningen.
Utvide utdanningskapasiteten i veterinærstudiet ved NMBU.
Arbeide videre med å utvikle opplegg for en mentorordning i distriktene. Arbeidet kan ses i sammenheng med koordinering av evt. opplegg for utplassering under studietiden, jf. forslag 3). Veterinærforeningen har sagt seg villig til å koordinere arbeidet. Bruk av statlige stimuleringsmidler for å støtte opp om tiltaket kan være aktuelt.
NMBU og Veterinærforeningen vurderer å utvikle et helhetlig kurstilbud tilpasset ulike målgrupper av produksjonsdyrpraktikere.
Åpne for delvis sletting av studielån for veterinærer som driver praksis i utvalgte kommuner.
Kommuner med svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester vurderer om det kan være en hensiktsmessig løsning for å bedre veterinærtilgangen at det tilsettes veterinærer i stillinger i kommunal forvaltning der tilsettingsforholdet inkluderer å dekke behovet for kliniske veterinærtjenester på dagtid og/eller delta i vakt utenom ordinær arbeidstid. Det kan vurderes å tilgjengeliggjøre utstyr/bil/bopel til veterinærer som inngår i vakttjeneste i kommunene, for nyutdanna/nyansatte/kortere arbeidsperioder. Det kan også være aktuelt å bruke statlig stimuleringstilskudd til slike tiltak.
Mattilsynet oppfordres til fortsatt – og om mulig i større grad – å benytte privatpraktiserende veterinærer til oppgaver som blodprøvetaking, utstedelse av helseattester mv.
Jordbrukets organisasjoner vurderer å arbeide for at GENO gir veterinærer førsterett til å ivareta semintjenester når seminteknikere slutter/pensjoneres, i hele landet eller spesielt i områder som er næringssvake for veterinærtjenester.
Statsforvalterne bes vurdere om dagens inndeling i vaktområder er hensiktsmessig og til eventuelt å gjøre en nærmere gjennomgang. Det bøs ses på muligheten for at statsforvalteren gis ansvaret for å fastsette vaktdistrikt for sitt fylke, samt muligheten for mer samarbeid og fleksibilitet mellom vaktdistrikt.
Mattilsynet oppfordres til i større grad å legge til rette for deltakelse fra egne medarbeidere i den kliniske veterinærvakten.
Det legges til rette for at tildeling av stimuleringstilskudd som hovedregel, bør følges av en plikt til å delta i den kliniske veterinærvakten.
Det vurderes å be statsforvalterne kartlegge om det finnes veterinærer som er villige til – og har mulighet til – å delta i en regional vikarordning – og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for slik deltakelse.
Departementet vurderer om det vil være anledning til å fremforhandle kollektiv avtale om vaktdeltakelse for veterinærer som driver praksis uten egne ansatte, eventuelt i avgrensede geografiske områder, og at det i så fall vurderes å gjeninnføre hjemmel til å kunne pålegge slike praktiserende veterinærer til å delta i vaktordningen.
Departementet vurderer å fremskaffe oppdatert oversikt over antall henvendelser om akutte sykdomstilfeller om natten. Dette vil være et faglig grunnlag blant annet dersom man på et tidspunkt vil vurdere å begrense plikten til å ha en vaktordning om natten.
Det vurderes tiltak for å legge til rette at en større andel av tilskuddsmidlene går til områder som er næringssvake for veterinærtjenester
Departementet vurderer om det er økonomisk rom for å foreslå en økning av nivået på de statlige tilskuddene som bidrar til veterinærdekning.
Avtalepartene i jordbruket vurderer om ordningen med tilskudd til veterinære reiser kan forbedres med tanke på lange, tidkrevende og kostbare reiser i næringssvake områder.
Etablere forvaltningsstøtte og digitale løsninger for kommunens oppgaver med veterinærdekning.
Departementet vurderer å foreslå endringer i dyrehelsepersonelloven for å gi hjemmel til å fastsette forskrift om hva som er tilfredsstillende veterinærdekning og hva som forventes av vakttjenesten. Det bør samtidig vurderes å fastsette en tilsynsbestemmelse i loven.
Les rapporten fra arbeidsgruppen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/gjennomgang-av-tilgang-pa-veterinartjenester/id2966206/
Kilde: Tilgang på veterinærtjenester i Norge: Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet