Kollegahjelpen deler kompetanse om psykisk helse

Av Kollegahjelpen i regi av Den norske veterinærforening

• Hovedmålet med Kollegahjelpen opprettet av Den norske veterinærforening i 2008 er å tilby en samtalepartner til veterinærkolleger eller pårørende som søker hjelp.

• Kollegahjelpen kan gi medmenneskelig støtte. Kollegahjelperen har taushetsplikt og kontakter ikke arbeidsgivere eller myndigheter, men kan rettlede og vise til andre funksjoner og instanser som tillitsvalgte, NAV, fastlege, psykolog og jurist.

• Den som ønsker hjelp, avgjør selv hvem av kollegahjelperne som skal kontaktes. Samtaler foregår vanligvis via telefon. Det er opp til den hjelpesøkende å avgjøre når kontakten skal avsluttes.

Kollegahjelpens mandat: https://www.vetnett.no/kollegahjelpen/

Tema 4: Kommunikasjonens roller og følelser

Kommunikasjon likner en kjede av transaksjoner. Som avsender gir du noe som mottakeren responderer på. I neste øyeblikk får du noe i retur og som du gir tilsvar på. Gjennom samtalen foregår det en kontinuerlig utveksling, både verbalt og non-verbalt. I denne byttehandelen spiller vi ut ulike roller av vår personlighet, bevisst eller ubevisst. Her presenterer jeg Eric Bernes verktøy Transaksjonsanalyse, som hjelper oss til å se og forstå egen atferd og samspillet mellom oss. Slik at vi kan justere egen formidlingsstrategi og gjennom den påvirke andre konstruktivt.

Personlighetens tre jeg-tilstander

Ifølge psykiater Eric Berne (1910-70) har personligheten tre jeg-tilstander som representerer ulike sider av oss. Sammen gjør de oss harmoniske; Foreldre-jeget (våre verdier og holdninger), Barne-jeget (våre følelser) og Voksen-jeget (vår logikk). Jeg-tilstandene eller rollene er relativt stabile atferdsmønstre, formet fra barndommen av. Den dominante rollen preger atferden og i «kampens hete» kan den forkludre kommunikasjonen.

Rollene i samspillet

Foreldre-jeget.Du kommuniserer ut ifra dine verdier og holdninger. Rollen har to uttrykk:

Kritiske foreldre. Dine høye mål, klare moral og tydelige forventinger gjør deg forutsigbar. Siden du er opptatt av regler og konsekvenser, kan du lett kritisere, moralisere eller bebreide andre og deg selv. Du tror du forvalter sannheten og liker å oppdra andre til å bli mer lik som deg.

Beskyttende foreldre. Du er omsorgsfull, kjærlig og empatisk. Du oppmuntrer, anerkjenner, støtter og trøster. Siden du mener å vite hva andre føler og trenger, blir du lett invaderende og overbeskyttende. Du overtar gjerne andres problemer, prøver å leve livet for eller gjennom dem.

Barne-jeget.Du kommuniserer ut ifra dine følelser og intuisjon. Rollen har tre uttrykk:

Spontant barn. Du opptrer fritt og uhemmet, uten skjulte agendaer. Du snakker spontant og rett fra leveren uten blygsel eller skam. Du ivaretar dine umiddelbare behov. Følelser må bare ut, akkurat nå!

Tilpasset barn. Du er veloppdragen, hensynsfull og takknemlig. Plikt og lydighet settes foran egne behov og som et JA-menneske forstrekkes du lett. Siden du gjerne vil bli likt, kvier du deg for å sette grenser eller ta upopulære avgjørelser. Du lar deg lett såre og krenke. Du undertrykker følelsene.

Lille professor. Du er nysgjerrig og kreativ. Full av pågangsmot, tar sjanser. Lar deg ikke pille på nesen. Liker å lære nytt, er derfor kunnskapsrik, men også en besserwisser. Siden du lett forarges over andres (in)kompetanse, handlinger eller feiltrinn, kan du bevisst hovere, såre, erte eller manipulere.

Voksen-jeget.Du kommuniserer ut ifra fornuft og saklighet. Du samler fakta, analyserer, vurderer risiko før du konkluderer. Du anser oss som likeverdige og respekterer vårt syn. Derfor søker du dialog; du lytter, stiller åpne spørsmål, er lydhør for ny innsikt. Du står trygt i deg selv og søker en VINN-VINN løsning. Den overdrevne voksne kan virke kynisk.

Dekoding av rollespillet

Hver part kaster ut bare én rolle av gangen. Rollefordelingen foregår etter en viss lovmessighet; Barne-jeget trenger tryggheten til Foreldre-jeget, mens Foreldre-jeget trenger et Barne-jeg å oppdra. Det betyr at hvis du inntar din foretrukne foreldrerolle, kan samtalepartneren ubevisst havne i sin barnerolle. Og visa versa. Spiller du ut din dominante barnerolle, kan den andre ubevisst ikle seg sin foreldrerolle. Samtalen får en asymmetrisk maktfordeling. Tilspisses samtalen, skjerpes også elementene i rollene. I en opphetet situasjon hvor begge forskanser seg bak sin prefererte foreldrerolle, blir det mye angrep og forsvar. Sitter dere fastlåst i deres mest «likte» barnerolle, vises sterke følelser, en underdanighet eller sarkasme. Alt avhenger av hvilken underrolle hver fremfører i øyeblikket.

Tar du regien?

Du roer andre ned når du selv velger å stå trygt i ditt Voksen-jeg. Det øker sjansen for at den andre beveger seg mot sitt Voksen-jeg. Først når begge er i voksenrollen skjer dialogen, problemløsingen og det likestilte, fruktbare samspillet på jobb og hjemme.

Spørsmål til ettertanke:

• Hva er din favoritt-rolle?

• Hvordan påvirker den deg?

Forslag til lesing:

Eric Berne (1964) Games people play.

Vann Joines, Ian Stewart (2012) TA Today: A New Introduction to Transactional Analysis.