Dyrevelferdskriminalitet
Rapport fra prosjekt Se sammenhengen:

Regionale seminarer for å stimulere til tverrprofesjonelt samarbeid om vold mot dyr og vold i nære relasjoner

Prosjektet Se sammenhengen har som overordnet mål å bidra til at flere voldsutsatte - både dyr og mennesker – raskere skal få hjelp og beskyttes mot vold og mishandling. Høsten 2022 gjennomførte prosjektet en liten, men intens turné med seminarer både nord og sør i vårt langstrakte land. Med seminarene ønsker vi å bidra til økt kompetanse om sammenhengene mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner, og til å stimulere til tettere samarbeid mellom relevante etater og profesjoner.

Karianne Muri

Førsteamanuensis i dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin

NMBU Veterinærhøgskolen

Marit Nesje

Førsteamanuensis i offentlig veterinærmedisin

NMBU Veterinærhøgskolen

Se sammenhengen er et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen, Dyrebeskyttelsen Norge og Krisesentersekretariatet. I prosjektets startfase ble det arrangert rundebordskonferanser der vi ønsket å sette sammenhengene mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner på dagsorden for beslutningstakere og tilsynsmyndigheter. Dette skapte engasjement hos flere departementer og direktorater. Prosjektet ble trukket frem som et bidrag til Norges arbeid med bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i Norges rapport til GREVIO i september 2020, og temaet har blitt nevnt flere ganger i regjeringens nye nasjonale handlingsplan mot vold i nære relasjoner (https://www.regjeringen.no/contentassets/9c4fb648c66c4c1eb2e58f645eb870b8/209755-jd-frihetfravold-web.pdf). Dette er viktige signaler, men det gjenstår å se hva det vil bety i form av faktisk handling. Vi ser ingen grunn til å vente på at ting skal skje, så prosjektet søker om tilskuddsmidler fra år til år for å bidra med kompetanseheving og skape en plattform for aktuelle yrkesgrupper til å knytte kontakter og kommunisere med hverandre.

Målgruppene for seminarene er mange, og inkluderer både veterinærer ansatt i Mattilsynet og i privat praksis, dyrepleiere, barnevernsansatte, helsepersonell, ansatte på krisesentrene, familievernkontor, Statens barnehus, politi (inkludert dyrekrim, ØKOKRIM, og volds- og sedelighetspoliti), og alle andre yrkesgrupper som kommer i kontakt med enten voldsofre eller voldsutøvere som også har dyr, eller som er i en nær relasjon med noen som har dyr. I 2021 arrangerte vi seminarer i Sandnes og Stjørdal, med henholdsvis 33 og 27 deltakere.

Karianne Muri fra NMBU Veterinærhøgskolen foreleser om sammenhengene mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner.

Foto: Stine Marie Brox Gundersen

Prosjektet mottok tilskuddsmidler fra sekretariatet for konfliktrådene til å arrangere tre nye seminarer i 2022. Fjorårets turné gikk først nordover til Bodø og Alta, og deretter sørover til Kristiansand, og på hvert sted ble det arrangert et heldagsseminar. I Bodø var det politimesteren i Nordland politidistrikt, Heidi Kløkstad, som åpnet seminaret med et innsiktsfullt innlegg. At politimesteren tok seg tid til dette og var så oppdatert på temaet, sender viktige signaler om at politiet prioriterer dette høyt. I Kristiansand var det Stormberg-gründer, Steinar Olsen som kastet glans over arrangementet ved å holde åpningsinnlegget. Han har et langvarig samfunnsengasjement som inkluderer styreverv i det lokale krisesenteret. Stormberg AS har også i flere år hatt avtale med enkelte krisesentre om å dekke kennelutgifter for dyrene til voldsutsatte i forbindelse med krisesenteropphold. På den måten ønsker de å unngå at voldsutsatte utsetter eller lar være å oppsøke hjelp fordi det kan innebære at de må forlate familiens dyr hos voldsutøveren.

Prosjektets medlemmer har stått for den første delen av det faglige programmet på seminarene. Karianne Muri har forelest om ulike former for dyremishandling og hvordan man identifiserer dette. Deretter har deltakerne fått høre om sammenhengene mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner. Marit Nesje har gitt en oversikt over de juridiske aspektene som er viktige å ha kjennskap til, som varslingsplikt (eller -rett) for ulike yrkesgrupper, opplysningsplikt til barnevern, avvergeplikten, og de ulike profesjonenes taushetsplikt. Dyrebeskyttelsen Norge har gitt en oversikt over sitt viktige og omfattende arbeid blant annet med å rehabilitere og omplassere dyr, og høsten 2022 var det Anne Lise Skoie Risøen som presenterte dette. Resten av programmet har variert fra seminar til seminar. I fjor var de mer eller mindre nyopprettede dyrekrimenhetene i politiet aktive bidragsytere på alle seminarene. I Bodø fikk vi også et innlegg fra dyrekrimenheten i Oslo, med fokus på seksuell mishandling av dyr. Både i Bodø og Alta bidro Mattilsynet med innlegg om sitt arbeid og samarbeid med dyrekrim. I Alta fikk vi også høre om det lokale krisesenteret, som har anledning til å ta imot dyrene til voldsutsatte beboere. I Kristiansand fikk vi et innlegg fra lokale smådyrpraktikere om deres erfaringer knyttet til en alvorlig mishandlingssak, samt et verdifullt innblikk i hvordan den lokale barneverntjenesten ser på sammenhengene mellom vold mot barn og dyr. Det å få en bekreftelse på at vi har en felles forståelse av problematikken, og at praksiserfaringene i Norge stemmer med vitenskapen på feltet, er svært nyttig for alle parter. På slutten av seminarene i Alta og Kristiansand ble deltakerne plassert i tverrfaglige grupper for å gjennomgå en case, med påfølgende felles diskusjon som avslutning på dagen. Diskusjonene demonstrerte hvor stort behovet er for å etablere tettere kontakt og dialog mellom yrkesgruppene om denne tematikken. Tilbakemeldingene fra deltakerne var veldig positive, og ved alle stedene har sentrale aktører, det vil si deltakere enten fra Mattilsynet eller dyrekrimenhetene, tatt på seg ansvaret for å sikre videre tverrfaglig samarbeid lokalt. De vil få oppfølging og veiledning av prosjektet ved behov.

Marit Nesje fra NMBU Veterinærhøgskolen foreleser om juridiske aspekter knyttet til varsling om mishandling.

Foto: Stine Marie Brox Gundersen

Høstens seminarer satte også rekorder når det gjelder antall deltakere, særlig i Bodø hvor vi hadde over 100 deltakere, men også i Kristiansand, hvor vi var tett oppunder 70 deltakere. I Bodø var dette mye takket være at dyrekrimpolitiet, Mattilsynet og Krisesenteret i Salten bidro aktivt i organiseringen, og sørget for å distribuere invitasjonen bredt i sine nettverk. Prosjektet ruller videre og har fått innvilget tilskuddsmidler til nye seminarer i 2023. Om det er noen som ønsker seg et slikt seminar i sitt distrikt i år eller senere, så går det an å sende en forespørsel.

Som en litt optimistisk betraktning avslutningsvis, kan vi legge til at vi har synes å merke en endring siden prosjektets begynnelse i 2018. Flere av yrkesgruppene virker nå mer bevisste på sammenhengene, krisesentre har begynt å kartlegge hvorvidt voldsofre har dyr, og vi opplever at dyrevelferdskriminalitet i seg selv og sammenhengene med vold i nære relasjoner blir mer vektlagt av politiet. Det er også lærerikt og inspirerende å møte deltakere fra andre fagfelt på disse seminarene.

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og det rammer også dyr. Svært mange mennesker eier eller bor sammen med dyr, og relasjonen mennesker har til dyrene sine er ofte sterkt og preget av kjærlighet. Mennesker med så sterke bånd til dyr vil i pressede situasjoner kunne strekke seg farlig langt for dem, og de rammes også voldsomt hardt dersom noen skader dyret deres med overlegg. Det er nettopp dette som gjør disse sammenhengene så komplekse, og at vold mot dyr (eller trusler om det) kan være et mektig våpen, særlig overfor barn. Derfor er det viktig å fortsette å heve kompetansen om dette temaet og styrke det tverrfaglige samarbeidet. Vi på NMBU veterinærhøgskolen er takknemlige for å kunne bidra gjennom det gode prosjektsamarbeidet vi har med Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge.

Godt tverrfaglig samarbeid om arrangementet i Bodø. F. v.: Hege Osen fra Mattilsynet Nord, Anne Lise Skoie Risøen fra Dyrebeskyttelsen Norge, avtroppende dyrekrimetterforsker i Nordland, Stine Marie Brox Gundersen, Marianne Lunde fra Dyrebeskyttelsen Norge, Wanja Sæther fra Krisesenteret i Salten, og Karianne Muri og Marit Nesje fra NMBU Veterinærhøgskolen.