Bedre oppfølging

Dyrevelferdskriminalitet er et kriminalitetsområde som har hatt en stor utvikling siden dyrevelferdslovens ikrafttredelse. Jeg vil påstå at samfunnet håndterer dyrevelferd og kriminalitet mot dyr på en langt bedre måte enn tidligere. Opprettelsen av dyrekrimfunksjoner og en fagansvarligstilling hos Økokrim viser at kriminalitetsområdet er prioritert hos politiet. Det er fokus på utfordringer, Økokrims trusselvurdering for 2022 har viet et helt kapittel til dyrekrim, og Politiets trusselvurdering (PTV) for 2023 omtaler dyretragedier der produksjonsdyr vanskjøttes og utsettes for langvarige lidelser samt mishandling av kjæledyr. Videre har Riksadvokaten i rundskrivet «Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2023» vist til at dyrevelferdslovbrudd kan utgjøre alvorlig miljøkriminalitet. Og ikke minst har Stortinget bedt regjeringen legge frem en ny dyrevelferdsmelding i 2024.

Politiets arbeid med bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet

Som et pilotprosjekt ble det i 2015 opprettet en egen enhet for dyrevelferdskriminalitet i Trøndelag politidistrikt, og flere politidistrikt fulgte etter. I 2020 var det etablert dyrekrimenheter i seks av landets politidistrikt. Regjeringen besluttet så i desember 2020 at det skulle bevilges 12 millioner kroner over statsbudsjettet for 2021 til etablering av dyrekrimfunksjoner i de seks resterende politidistriktene^{# Tildelingsbrev 2021 fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet.}. I brevet fra Politidirektoratet til politidistriktene fremgår følgende: «Politidistriktene skal styrke sin kapasitet og kompetanse innenfor dyrevelferdskriminalitet. Det er et mål at de etablerte funksjonene skal arbeide mest mulig enhetlig, men det gis ingen overordnet føring for organisering av funksjonen^{# Oppdrag I 2021 til 6 politidistrikt og Økokrim.}.»

Den 1. september 2021 hadde alle tolv politidistrikt funksjoner for bekjempelse av dyrevelferds-kriminalitet. De enkelte distriktene har valgt noe ulik organisering. De fleste dyrekrimfunksjonene er lagt til enhetene for miljøkriminalitet, og for eksempel i Oslo politidistrikt er det de geografiske driftsenhetene som trekker de fleste sakene som omfatter overtredelse av dyrevelferdsloven, mens dyrekrimfunksjonen har en rolle som fagansvarlig ovenfor dem. I Innlandet politidistrikt er det egne etterforskere og jurister som arbeider med miljøkrim og herunder alle saker som gjelder dyrevelferdskriminalitet, mens i Sør-Øst-politidistrikt er det to politietterforskere som arbeider fulltid med dyrekrim og det er miljøkrimjuristene som tar det påtalefaglige.

Det er Økokrim som har det overordnede fagansvaret for miljøkriminalitet^{# Jf. påtaleinstruksen kapittel 35.}. Samtidig som midler ble tildelt for opprettelsen dyrekrimfunksjonene fikk Økokrim derfor midler til en stilling innen kriminalitetsområdet, som jeg nå besitter. Jeg er politiadvokat og fagansvarlig for dyrevelferdskriminalitet ovenfor politidistriktene, og sammen med Miljøkrimenheten ved Økokrim driver jeg fagutvikling, yter bistand til politidistriktene i enkeltsaker samt etterforsker og straffeforfølger særlige alvorlige overtredelser av dyrevelferdsloven^{# Jf. påtaleinstruksen § 35-4.}.

Fellestrekket for alle funksjonene og Økokrim er at politiet skal arbeide kunnskapsbasert og forebyggende. Det skal prioriteres på grunnlag av etterretningsprodukter, analyser og annen erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Politiet skal også dele kunnskap med samarbeidsaktører, og det er i den sammenheng viktig å anerkjenne at de gode forebyggende tiltakene for dyrevelferd ofte ligger hos andre aktører i samfunnet enn politiet.

Samarbeid med tilsynsmyndighetene

En av den fagansvarliges oppgaver er kommunikasjon og samarbeid med relevante aktører, og da særlig tilsynsmyndighetene. Et av hovedmålene med politiets styrking på dyrekrimområdet er et effektivt samarbeid mellom Mattilsynet og politiet. Sammen har vi ansvar for å bekjempe dyrevelferdskriminalitet og følge opp brudd på lovgivningen. I 2015 ble en samarbeidsavtale mellom Mattilsynet og politiet inngått, og som følge av prioriteringene og etableringen av nye dyrekrimfunksjoner var det nødvendig å etablere gode rutiner for dette samarbeidet. Derfor satte Økokrim på oppdrag fra Politidirektoratet sammen en arbeidsgruppe med ressurspersoner fra Mattilsynet og politiet med oppgave å utvikle retningslinjer^{# Politidirektoratets brev til Økokrim av 25. juni 2021.}.

Retningslinjene ble ferdigstilt mars 2022, og hovedmålet er å sikre et godt og effektivt samarbeid for å forebygge, avdekke og straffeforfølge mishandling, vanstell og andre alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Retningslinjene er nasjonale og gjensidig forpliktende og gjelder i alle dyrevelferdssaker som går i straffesporet. De er myntet på alle som arbeider med dyrevelferdskriminalitet i Mattilsynet og politiet, enten i det daglige eller i enkeltsaker. De er også ment som et oppslagsverk, noe som vil være særlig nyttig for inspektører, jourhavende jurister eller politipatruljer som ikke har erfaring med dyrekrim, men som i tjenesten kommer over mulige straffbare forhold. Siktemålene er at flere dyrekrimsaker blir avdekket og at etterforskningen av disse blir kvalitativ bedre og grundigere med en bedre bevissituasjon, kortere saksbehandlingstid og færre bortlagte saker. Det er videre et mål å få en økt oppklaringsprosent og at flere dyrevelferdskriminalitetssaker kommer inn for domstolen til behandling.

Mattilsynet finner dyrevelferdsbrudd i halvparten av dyrehold det føres tilsyn med^{# Tilsynsrapport: Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 1 og 2. tertial 2022.}. Videre viser resultatene fra Mattilsynets tilsynskampanje for svin i 2021/2022 at det var ett eller flere brudd i 328 av 582 besetninger det ble gjennomført tilsyn hos^{# Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021–2022.}. At det er så mange lovbrudd i norske dyrehold er etter min mening foruroligende. Samtidig må man ha med seg at ikke alle lovbrudd er like alvorlige, og det er ikke alltid slik at et lovbrudd bør bli en straffesak. Det er viktig å huske at dyrevelferdsloven legger opp til at de fleste lovbrudd skal håndteres av tilsynsmyndigheten som benytter sin forvaltningsmessige virkemiddeltrapp og herunder de sanksjonsmuligheter de er gitt. Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel og må brukes med respekt. Likevel er det slik at det ved visse alvorlige overtredelser bør reageres med straff av allmennpreventive årsaker, også ved engangsovertredelser. Men hvor terskelen for anmeldelse fra tilsynsmyndigheten ligger vil bero på en konkret vurdering og prioritering i den enkelte sak, hvor alvorlighetsgraden er sentral. Hva som anses som alvorlige overtredelser er i stadig utvikling i samfunnet og domstolen, og Mattilsynet og politiet fortsetter samarbeidet og dialogen om hvilke saker som bør følges opp i straffesporet.

Varsel om mishandling av dyr eller alvorlig svikt

Tilsynsmyndigheten og politiet kan imidlertid ikke oppdage alle lovbrudd alene. Mishandling og vanskjøtsel av dyr foregår som oftest innenfor hjemmets, eller fjøsets, fire vegger. Dyr er tause, forsvarsløse og undergitt dyreholders nåde. For å mer effektivt å kunne forebygge store lidelser hos dyr som følge av manglende tilsyn og stell, da slike hendelser «i begrenset grad (vil) kunne fanges opp gjennom tilsynsmyndighetenes ordinære tilsyn» ble det derfor ved dyrevelferdsloven § 5 innført en generell varslingsplikt^{# Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) s. 30.} . Som alle andre personer er veterinærer og annet dyrehelsepersonell underlagt denne varslingsplikten når det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt. Dyrehelsepersonelloven § 21 nr. 5 fastsetter et unntak fra den yrkesmessige taushetsplikten trer inn «år tungtveiende ... offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre», og departementet var derfor i forarbeidene til loven ikke i tvil om at disse yrkesgruppene vil være omfattet av dyrevelferdslovens varslingsplikt^{# ibid.}. For å kunne bekjempe dyrevelferdskriminalitet er det viktig at politiet eller Mattilsynet varsles om bekymringsfulle dyrehold, og da særlig fra veterinærer som er fagkyndige.

Strengere straffer

Straffene for overtredelse av dyrevelferdsloven er blitt vesentlig strengere de siste årene. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal skrev i Miljøkrim i 2013 at vi «(s)er skjerpede straffer på miljøområdet i sammenheng med økt bevissthet og kompetanse i politiet^{# Miljøkrim nr. 2/2013.}». Det er ikke uvanlig at det nå idømmes fengselsstraff av en ikke ubetydelig lengde og det tror jeg til en viss grad skyldes prioriteringen av dyrekrim hos politiet og tilsynsmyndigheten. I Lukas-dommen som Høyesterett avsa i 2016 fremgår det: «Ved fastsettelsen av straff er det først og fremst handlingens grovhet som er styrende. Det betyr at det må stå sentralt hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse de er påført, og graden av skyld^{# Lukas-dommen HR-2016-295-A.}».

Vurderingen av handlingens grovhet og herunder særlig hvor stor lidelse dyrene er påført beror i stor grad på veterinærfaglig sakkyndighet. Politiet, påtalemyndigheten og domstolen innehar sjelden særlig veterinærfaglig kunnskap og vi er derfor i etterforskningen og straffeforfølgningen av dyrekrimsaker avhengig av bistand. Ofte benytter vi Mattilsynet i enkeltsaker, noe retningslinjene for samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet har laget rutiner for. Men vi er også i stor grad avhengig av annen veterinærfaglig sakkyndighet, som rapporter og uttalelser fra Veterinærinstituttet eller praktiserende veterinærer. For å illustrere dagens straffenivå og i denne sammenheng også viktigheten av veterinærfaglig sakkyndighet skal jeg vise til noen nyere eksempler fra rettspraksis.

Borgarting lagmannsrett dømte i april 2022 en kvinne til fengsel i 1 år og 1 måned for alvorlig og omfattende vanskjøtsel over en periode på 10 måneder av totalt 48 hunder, 10 katter og 5 kaniner. Hun ble også idømt aktivitetsforbud inntil videre for alle typer dyr. Rapporter og forklaringer fra veterinærer på stedet og veterinærer som senere behandlet og vurderte følgene for dyrene, herunder påvist atferdsproblematikk som følge av manglende tilsyn og sosialisering, var sentralt i rettens vurdering av både skyld- og straffespørsmålet^{# Borgarting lagmannsretts dom av 20. april 2022 (21-152321AST-BORG/02).}.

Trøndelag tingrett dømte i mai 2022 en mann til 120 dager fengsel og aktivitetsforbud inntil videre for å ha klemt sin hund over snuten og slått den flere ganger, samt for å ha unnlatt å sikre en annen hund nødvendig behandling og oppfølging av sykdom. Behandlende veterinær sin vurdering av sistnevnte hunds helsetilstand var sentral for domstolens vurdering^{# Trøndelag tingretts dom av 4. mai 2022 (22-032083MED-TTRO/TNAM).}.

I juni 2022 ble en mann ved Haugaland og Sunnhordland tingrett dømt til 5 måneder fengsel for å ha unnlatt å sørge for at hans besetning på 22 sauer/lam ble gitt tilstrekkelig tilsyn, samt manglende forsvarlig oppstalling, klipping og beskjæring. Privatpraktiserende veterinær sammen med medlem av dyrenemda sin beskrivelse av forholdene på gården fikk stor betydning for rettens vurdering^{# Haugaland og Sunnhordland tingrett dom av 13. juni 2022 (22-050041MED-THOS/THAU).}.

Nylig ble en mann i Agder tingrett dømt for overtredelse av dyrevelferdsloven § 14 bokstav b. Han hadde forlatt syv kattunger i skogen for å dø, men de ble funnet og overlevde. Saken ble behandlet som tilståelsesdom uten vitneførsel og hvor skyldspørsmålet ikke bestrides, men helseattesten fra veterinæren som undersøkte kattungene ble vektlagt i straffeutmålingen. Retten mente riktig utgangspunkt for straffen var 45 dager fengsel, og etter tilståelsesrabatt ble mannen dømt til 30 dager fengsel for å ha hensatt kattene i hjelpeløs tilstand^{# Agder tingretts dom av 9. februar 2023 (23-014900ENE-TAGD/TARD).}.

I desember 2021 ble en mann i Haugaland og Sunnhordland tingrett dømt til ubetinget fengsel i 2 år og 6 måneder for seksuell omgang med hunder og for å ha bidratt til at andre hadde seksuell omgang med hunder. Han ble også domfelt for å ha delt billedmateriale på internett av mennesker i seksuell kontakt med hunder og for å besitte bilder av overgrep mot barn. Overtredelsene hadde skjedd over en tiårsperiode og omfattet cirka 40 hunder. Den sakkyndige vurderingen fra Veterinærinstituttet var avgjørende for å forklare retten hvilke følger seksuelle handlinger fra mennesker har for hunder. Tingretten mente straffens utgangspunkt lå over den øvre strafferammen på 3 år i dyrevelferdsloven § 37, og uttalte følgende: «Hvis en ikke skal kunne benytte lovens øvre strafferamme ved overgrep i et slikt omfang en her står overfor over for så mange dyr over en så lang periode og med en slik planmessighet, kan retten vanskelig se for seg tilfeller der den kan benyttes ^{# Haugaland og Sunnhordland tingretts dom av 10. desember 2021 (THOS-2021-145419).}.»

Utviklingen som har vært på dyrekrimområdet reiser derfor også spørsmålet om ikke strafferammen etter dyrevelferdsloven bør heves. Økokrim har spilt inn til arbeidet med dyrevelferdsmeldingen at strafferammen for overtredelser av dyrevelferdslovgivningen bør økes, slik at denne harmonere med samfunnet, rettspraksis og øvrig miljøkrimlovgivning^{# www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-dyrevelferdsmelding/id2928150/.}.

Flere grove overtredelser avdekkes

Samtidig som straffene er skjerpet avdekkes det flere grovere overtredelser av dyrevelferdsloven. Bare de siste månedene har tre store dyretragedier blitt kjent, hvor flere hundre svin har blitt utsatt for lidelser over lengre tid, noe som også medførte store antall døde dyr.

Årsakene til dyretragedier varierer, men forklaringene fra involverte er ofte personlige problemer og økonomiske utfordringer. Lovens forarbeider^{# Ot.prp.nr.15 (2008–2009) s. 88.} og Høyesterett^{# Jøa-dommen HR-2016-2285-A.} har uttrykt at personlige vanskeligheter delvis kan forklare overtredelser av dyrevelferdsloven, men ikke unnskylde. Dette skal derfor ikke generelt gi grunnlag for lavere straff.

Dessverre er den siste tids tragedier ikke unike tilfeller, men tre av flere hendelser hvor dyr har blitt utsatt for alvorlige påkjenninger over tid uten at det har blitt oppdaget. Hordaland tingrett dømte den 2. desember 2022 en sønn og far fra Osterøy for grov vanskjøtsel av storfe og brudd på aktivitetsforbud. Hendelsen som fant sted i 2020 var den tredje dyretragedien på gården. Straffen for sønnen ble av tingretten satt til 1 år og 9 måneder fengsel, og for faren til 120 dager fengsel. Begge fikk idømt aktivitetsforbud^{# Hordaland tingretts dom av 2. desember 2022 (21-081326MED-THOD/MEDS).}. Dommen er anket til lagmannsretten hva gjelder skyldspørsmålet for faren og straffen for dem begge.

Det er syv år siden Høyesterett behandlet straffespørsmålet ved dyretragedie. Den såkalte Jøa-dommen fra 2016 gjaldt 92 kyr som hadde sultet i hjel over en periode på to måneder grunnet manglende tilsyn og stell. Straffen ble satt til 1 år og 8 måneder fengsel, etter et utgangspunkt på 1 år og 10 måneder. Førstvoterende uttalte «at det ikke er grunnlag for å hevde at storfe i en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr» og det ble videre trukket frem at allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt på denne type overtredelser^{# Jøa-dommen, op.cit.}. Sammen med politiadvokat Inger Helen Stenevik i Vest politidistrikt skal jeg føre ankesaken fra Osterøy for Gulating lagmannsrett i oktober 2023.

Med utgangspunkt i Høyesterett sine uttalelser i Lukas- og Jøa-dommen og det faktum at det i dag idømmes strenge straffer for dyrevelferdslovbrudd, vil påtalemyndigheten påstå at de konkrete handlingenes grovhet skal medføre høyere straff enn idømt av tingrett. Det blir interessant å se hva lagmannsretten mener om straffespørsmålet, og rettens vurdering av dette kan få betydning for fremtidig domstolsbehandling av dyretragedier. Og forhåpentligvis vil en streng straff også kunne sende et allmennpreventivt signal. Vi må fortsette prioriteringen av dyrevelferd, og i arbeidet med å bekjempe dyrevelferdskriminalitet må vi fortsette utviklingen av straffenivået. Risikoen for å bli tatt for kriminalitet mot dyr er liten. Det er derfor viktig med konsekvent reaksjon når det oppdages overtredelser av et visst alvor. Som Høyesterett uttalte i Jøa-dommen: «Straffenivået kan dessuten bidra til å høyne dyrs status og vil gjennom dette kunne ha en holdningsskapende effekt.»