Notvask og avlusing kan føre til gjelleskader
Liv Østeviks doktorgradsstudie viser at driftsprosesser som notvask og avlusing kan føre til gjelleskader hos oppdrettslaks.
Gjellesykdom er en av de viktigste årsakene til økt dødelighet, økonomisk tap og redusert fiskevelferd ved oppdrett i sjø.
– Tidligere forskning på gjellelidelser har i stor grad fokusert på betydningen av smittsomme agens. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om betydningen av disse, men det er også viktig å forstå betydningen av driftsprosesser og mengden organismer i sjøen, sier Liv Østevik.
Økning av gjellesykdom etter avlusning og notvask
Østevik gjennomførte tre ulike feltstudier med prøvetaking før og to ganger etter notvasking og avlusing.
Hypotesen var at notvask kan skade gjellene på grunn av mengden partikler i vannet når begroingsorganismene blir spylt løs fra nota.
– Første dag etter notvask av nøter med moderat begroing så vi at det var en økning i antall fisk med gjelleskader, sier Østevik.Det var også en økning i omfanget av gjelleskader etter både mekanisk og termisk avlusing, selv om mengden skadet gjellevev var relativt lav.
– Etter begge behandlingsmetodene så vi en økning i antall fisk med ulike mikroorganismer i gjellene.Etter termisk avlusing fant vi en økning i mengden Ca. B. cysticola påvist ved PCR, og vi fant endret uttrykk av gener involvert i cellestress, betennelse, reparasjon og proliferasjon sammenlignet med før avlusingen. Det døde dessuten daglig flere fisk i avlusningsperioden enn i måneden før avlusing.
Vanlig parasitt var den viktigste årsaken til sykdom
For å undersøke om variasjon i forekomst og mengde av agens påvirket gjellehelsen, gjennomførte Østevik en studie der hun tok regelmessige prøver av fiskegrupper i settefiskfasen og det første året i sjø, samt samlet inn relevante produksjonsdata.
– Vi fant ut at amøbegjellesykdom (AGD) forårsaket av den vanlig forekommende encellede parasitten Neoparamoeba perurans var den viktigste årsaken til gjelleskader og gjellesykdom hos laks i sjø i denne studien.
Omdiskuterte sammenhenger
Sammenhengen mellom enkelte agens og sykdom har vært omdiskutert. Østevik fant ikke en klar sammenheng mellom omfanget av gjelleskader og gjellesykdom og forekomsten av laksepox-virus (SGPV), bakterien Candidatus Branchiomonas cysticola eller parasitten Desmozoon epeoptherii/ Paranucleospora theridion.
Hun fant imidlertid en sammenheng mellom vevskadene epitelnekrose og apoptose og mengden laksepox-virus, og i mindre grad en sammenheng med mengden Ca. B. cysticola i gjellevevet. Ved ett anlegg var bakterien Pasteurella spp. en viktig årsak til gjellesykdom.
Kan beskrive utvikling av gjelleinfeksjoner
De gjentatte prøveuttakene gjorde det mulig å beskrive utviklingen av gjelleinfeksjoner over tid i sjøfasen.
– Alle fiskegruppene fikk påvist infeksjon med D. lepeophtherii og Ca. B. cysticola relativt kort tid etter sjøsetting, og de forble infiserte fram til slakt.
Fiskegrupper som var negative for laksepox-virus ved sjøsetting, testet positivt i løpet av sjøfasen.
– Dette tyder på at horisontal smitte forekommer i sjø, forklarer Østevik.
Liv Østevik forsvarte sin avhandling ”Gill infections, gill pathology and gill-related mortality in farmed Atlantic salmon” fredag 2. desember 2022 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin.
Arbeidet er utført ved Fish Vet Group Norge AS og Pharmaq Analytiq AS
Hovedveileder: Marit Stormoen, NMBU
Medveiledere: Ane C. W. Nødtvedt, NMBU, Hamish Rodger, VAI Consulting og Kai-Inge Lie, Pharmaq Analytiq.