Dugnad gir resultater

At dugnad fungerer godt, er Norsk veterinærtidsskrift et stjerneeksempel på. I 138 år har hundrevis av veterinærer stilt opp og bidratt gratis med faglige artikler, debattinnlegg, fortellinger fra yrke- og organisasjonsliv, reisebeskrivelser, studieturer, bokanmeldelser og om gleder og anstrengelser fra livet som veterinær.

«Det er mye viktig stoff i bladene som ikke finnes i noen lærebok», sier en veterinær som har alle utgaver fra 1973 og frem til i dag. Klar melding fra en som har vært med lenge og fortsatt jobber.

Alle som skriver i Veterinærtidsskriftet kan med et nyord kalles «dugnadsinfluensere.» De bruker plattformen som Veterinærtidsskriftet er til å fortelle kolleger om veterinærfaglige saker. I neste omgang kan samfunnet ha nytte av dette. Da er vi tilbake til dugnadsånden. Slik blir tidsskriftet en plattform for gode formål. Veterinærtidsskriftet skal informere, veilede, avklare, utdanne, underholde og stille spørsmål ved vedtatte sannheter.

Hva som trigger skribentene til å skrive, varierer fra person til person og over tid. Utgangspunktet for innlegg er ofte et sterkt faglig engasjement. Eller det kan handle om lønns-og arbeidsbetingelser. I en samtale med en yngre veterinær nylig ble det snakk om at kastrering av hest var en viktig årsak til stiftelsen av Den norske veterinærforening i 1888. Kravet fra veterinærene den gang var at det skulle koste fem kroner å kastrere en hest.

Dugnader krever at folk snakker sammen og samarbeider for å få til resultater. I de to siste utgavene er det publisert litteraturoversikter om henholdsvis helserisiko ved konsum av
upasteurisert melk og diabetes mellitus hos katt. Her samarbeider veterinærstudenter om skrivingen. Oppgavene løses i tett samarbeid med undervisere ved NMBU Veterinærhøgskolen. Dette dugnadsarbeidet gagner alle parter. Studentene setter pris på å få synliggjort sitt arbeid. Underviserne er fornøyde med hva studentene produserer. Leserne holder seg orientert om utviklingen og plukker opp ny kunnskap. Kort sagt: Vinn-vinn.

Apropos dugnad, les hva som stod i Veterinærtidsskriftet for 100 år siden om Regler for produksjon og behandling av barnemelk for salg til Oslo. Stikkordet her er samarbeid mellom dyrlege og lege, det vil si dugnad mellom to profesjoner. Reglene er ført i pennen av dyrlægen Olav Skar. Det viser faglig, sosialt og samfunnsmessig engasjement, med veterinæren i spissen.

Dugnadsarbeid er ofte ubetalt og sparer organisasjoner og samfunn for store summer. Dugnad er unikt for Norge og handler om samfunnets verdier, holdninger og tradisjoner.

I dugnader er det resultatene som teller.