Husdyrenes plass i dagens og framtidens matproduksjon i Norge

Presentasjonen beskriver hvorfor norsk landbruk i stor grad er basert på husdyrhold, og hvorfor det er en høyere selvforsyningsgrad på animalske produkter enn på vegetabilske. Den er basert på boken Husdyrene, fundamentet i norsk matproduksjon (Dreyer 2025) og gir en helhetlig forklaring på den ressursmessige og praktiske logikken bak det norske husdyrholdet. Den tar opp husdyrproteinets rolle i kostholdet, mulige alternativer, miljøeffekter, ressurstilgang, dyrevelferd og etiske begrunnelser.

I dag kommer 38 prosent av energien i kostholdet fra animalske produkter, mens 62 prosent kommer fra vegetabilske. Selvforsyningsgraden i 2024 er 47 prosent når man ser bort fra fôrimport, hvorav 33 prosentpoeng er animalsk og 14 prosentpoeng vegetabilsk. Når fôrimport tas med, faller den til 40 prosent, mens regjeringen har satt som mål å øke den fôrkorrigerte selvforsyningsgraden til 50 prosent. Norge er nær selvforsynt på animalsk, men avhengig av import på vegetabilsk, da særlig sukker og oljer, en del hvete til mel og ferdige bakervarer.

Forbruket av kjøtt har endret seg over tid: storfekjøtt har ligget stabilt rundt 18–20 kilo per person, småfe har gått ned fra en topp på 5,7 kilo til 4,3 kilo, svinekjøtt har økt fra 14 kilo til over 23 kilo, og fjørfekjøtt har hatt den mest markante veksten fra under 1 kilo i 1959 til over 21 kilo i dag.

Når det gjelder alternative proteinkilder, peker presentasjonen på belgvekster og oljevekster som mulige bidrag, men disse krever de beste jordbruksarealene og lange vekstrotasjoner. Med optimale rotasjoner kan planteproteinproduksjonen økes med rundt 11 prosent, tilsvarende 12 000 tonn protein årlig, men dette avhenger av sesongvariasjoner, forbrukerpreferanser og om volumet blir stort nok til å industrialisere verdikjeden. Dette er ganske moderat da vi vet at det produseres rundt 100 000 tonn animalsk protein årlig.

Oppsummert viser materialet at Norge i ekstrem grad er avhengig av husdyr for matproduksjon og selvforsyning. Det er mulig å øke produksjonen av potet, rotgrønnsaker og korn uten å redusere animalsk produksjon, men alternative proteinkilder er vanskelig å finne i tilstrekkelig omfang. Dette skyldes lav matkornproduksjon, ikke sukker eller oljeproduksjon i særlig grad da vårt jordbruksareal er mest egnet for korn folk ikke ønsker å spise i fredstid, det vil si havre og bygg, samt grasvekster.