Fra hygiene til sikkerhet – et skifte i perspektiv

Mange av de geopolitiske endringene som har gjort verden til et mer uforutsigbart og utrygt sted, har også påvirket risikobildet for drikkevannsforsyningen i Norge. I tillegg til å ha et hygieneperspektiv med drikkevann som «vårt viktigste næringsmiddel», må Mattilsynets arbeid med drikkevann også ha et strategisk og et sikkerhetsperspektiv, der drikkevann defineres som kritisk infrastruktur.

En rapport med informasjon om nøkkeltall for Norsk drikkevannsproduksjon er utarbeidet av FHI.

Et endret risikobilde – geopolitiske spenninger og hybride trusler

Vannforsyning som en kritisk infrastruktur fremheves som særlig utsatt i den årlige nasjonale
trusselvurdering (NTV) som NSM , PST og E-tjenesten utarbeider. Sannsynlighet for sabotasje, økt bruk av KI og fare for flere cyberangrep øker. Faren for sabotasje er økt fra «lav» i 2023 til «sannsynlig» i 2025.

Krigen i Ukraina har vist hvor sårbar samfunnskritisk infrastruktur er i en konflikt og at en god beredskap i fredstid er viktig for forsvarsevne og for å kunne bedre forholdene for befolkningen.

Digitalisering – nye sårbarheter

Drikkevannsforsyningen er ikke bare rør og pumper – den er også et komplekst digitalt nettverk som må skjermes. En rekke digitale verktøy benyttes både i daglig drift og i utviklings- og forbedringsarbeid.

For å møte disse utfordringene må Mattilsynet også ta i bruk kompetanse om cybersikkerhet i sitt arbeid. Vi trenger både ny kompetanse, nye metoder og tett samarbeid med næring og andre sektormyndigheter. Det er viktig at alle vannverkseiere etablerer en forsvarlig beskyttelse av sin digitale struktur.

Totalforsvar og beredskap

Beskyttelse av og tilgang til drikkevann er en del av vår nasjonale sikkerhet og av totalforsvaret. NATO har understreket behovet for å integrere sivile ressurser i forsvarsplanlegging. Robust mat- og vannforsyning er en forutsetning for nasjonal sikkerhet. Dette krever tettere samarbeid mellom kommuner, vannverk, Mattilsynet og Forsvaret.

Hva gjør Mattilsynet?

• Kartlegging: I 2024 ble det gjennomført en omfattende undersøkelse av sikkerhetskultur, personellsikkerhet, cybersikkerhet og fysisk sikring ved norske vannverk. Resultatene viser at sikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt mange steder.

• Tilsyn: I 2025 føres tilsyn med farekartlegging, beredskapsplaner, øvelser og sikring av styringssystemer.

• Nytt regelverk: Den nye digitalsikkerhetsloven gir hjemmel for oppfølging av cybersikkerhet. Mattilsynet er i ferd med å planlegge hvordan dette skal utføres i praksis.

• Kompetanse: Mattilsynet vil i fremtiden ansette personer med sikkerhetskompetanse, slik at vi kan føre tilsyn med den nye digitalsikkerhetsloven som berører vannverkene.

• Koordinering på tvers: Mattilsynet har etablert et «Utvalg for vannforsyningsberedskap», der vi samarbeider med næringen og andre offentlige etater med tilknytning til vannforsyningen.

Kompetanse – en nøkkel til fremtiden

Vi trenger ny kompetanse, men veterinærer og andre fagfolk som jobber med drikkevann i dag må også forstå grunnleggende sikkerhetsprinsipper. Sikkert drikkevann i usikre tider handler ikke bare om hygiene – det handler om beredskap, teknologi og geopolitikk. Norge står godt rustet, men utfordringene er store. For å sikre trygt og nok drikkevann også i fremtiden, må vi investere i både fysisk og digital infrastruktur – og i kompetanse.