Kunnskap om gjellehelse heilt nødvendig for god fiskevelferd i RAS-anlegg
Thomas Amlie
Thomas Amlie har i doktorgradsarbeidet sitt utvikla og testa ein metode som gjer det enklare å vurdere gjellehelsa hos laks.
Ein stadig større del av lakseoppdrett skjer i resirkulerande akvakultursystem, såkalla RAS-anlegg. At fisken har god gjellehelse i desse anlegga, er avgjerande for god fiskevelferd og lønsamt oppdrett.
– Desse systema gir betre kontroll med miljøet, men fisken kan raskt utvikle gjellesjukdom dersom tilhøva blir ugunstige. Difor må både vatn og fisk overvåkast nøye, fortel Thomas Amlie.
I doktorgradsarbeidet sitt har Amlie undersøkt gjellehelsa hos tilsynelatande frisk laks i både ferskvass- og sjøvass-RAS. Han har brukt tre metodar: mikroskopi, gen- og blodprøveanalysar. Målet var å definere kva som er «normale» gjeller og normale nivå av elektrolyttar i fiskeblod under intensiv, kommersiell drift, og å sjå om avvik kan varsle svekt gjellefunksjon.
– Resultata viser at milde gjelleforandringar er vanlege hos oppdrettslaks i RAS, og at større fisk i sjøvatn har fleire endringar enn mindre fisk i ferskvatn, seier han.
Viktig å overvake gjellehelse
Under undersøkingane fann forskarane òg koplingar mellom gjelleforandringar og genaktivitet, inkludert til bakterien Branchiomonas cysticola, som ofte finst i gjeller utan å gi sjukdom.
Eit av delmåla i prosjektet var å definere kva som er normale gjeller og normal blodsamansetjing under intensiv, kommersiell drift.
– Det vi såg, var at blodets samansetjing som regel var annleis i sjøvatn enn i ferskvatn, med nokre unntak. Kortvarige svingingar i vasskvaliteten såg ikkje ut til å påverke blodets samansetjing, og vasskvaliteten låg stort sett innanfor tilrådde grenser.
Arbeidet gir eit solid grunnlag for betre overvaking av gjellehelse i moderne oppdrettsanlegg. Metoden som er utvikla, gjer det mogleg å beskrive milde gjelleforandringar meir presist. Dette kan bidra til tidleg varsling av problem og betre fiskevelferd, noko som er viktig både for næringa og miljøet.
Det trengst meir presise normalområde for blodprøver hos fisk i ulike driftsformer.
Arbeidet til Thomas Amlie gir betre kunnskap om kva gjelleforandringar og eigenskapar ein kan vente hos laks i RAS, noko som gir eit godt grunnlag for vidare studiar.
– Metoden som er etablert gjennom denne forskinga, gjer det mogleg å beskrive milde gjelleforandringar på ein ny og meir presis måte. Dei omfattande analysane av blod- og vassprøver peikar òg på behovet for å utvikle meir spesifikke normalområde for dei ulike bestanddelane i blod hos laks, seier Amlie.
Thomas Amilie forsvarte doktorgradsavhandlinga si 27. november 2025 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.
Tittel på avhandlinga
Engelsk: Gill health of farmed Atlantic salmon in recirculating aquaculture systems (RAS)
Norsk: Gjellehelse hos oppdrettet atlantisk laks i resirkulerande akvakultursystem (RAS)
Hovudrettleiar: Øystein Evensen
Medrettleiarar: Marit Stormoen og Stephen Mutoloki