Hvorfor blir bakteriene resistente?

Alle mennesker har cirka to kilo bakterier i kroppen. Disse bidrar til å fordøye maten, danner vitaminer og fettsyrer, beskytter oss mot fremmede bakterier, og er «sparringpartner» for modningen av vårt immunsystem. De er reelt et eget organ og kalles mikrobiom.

Når vi gir antibiotika (AB), slår vi de sykdomsfremkallende bakteriene i hjel, men det er ikke disse som blir resistente. I en bakteriepopulasjon er det alltid mutasjoner av et mindretall av resistente bakterier. Når vi gir AB, utrydder vi en del av den normale bakteriefloraen og gir de få resistente bakteriene som allerede finnes et fortrinn. De formerer seg raskt og erstatter den opprinnelige følsomme bakteriefloraen. Disse kan så overføres fra pasient til helsepersonell, og mellom dyr og mennesker og videre ut i naturen. Derfor er det så viktig at vi ser på bruken av antibiotika i mennesker og dyr (Én-helse perspektiv).

Konsekvenser av antibiotikaresistens

Grovt sett dobles dødeligheten ved ABR. Reserveantibiotikaene er som oftest dårligere og har flere bivirkninger enn primærmidlene. Resistens tvinger oss til å bruke bredspektrede antibiotika, som igjen er mere resistensdrivende enn smalspektrede, gammeldagse midler. Legemiddelselskapene har abdisert, det er over 30 år siden det siste AB kom. Foreløpig dør det cirka 1,3 millioner mennesker i året av ABR. Prognoser fra den engelske regjeringen anslår at hvis denne utviklingen fortsetter, vil det dø flere enn 10 millioner mennesker av ABR. Moderne medisin som kreftbehandling, nyfødtmedisin, protesekirurgi og transplantasjoner vil bli umulig. Hvis vi ikke setter inn globale tiltak mot resistens nå, vil det ifølge Verdensbanken koste 1,1-3,8 % av verdens «brutto nasjonalprodukt» på grunn av tapt produktivitet og økt sykdomsbyrde og dødelighet.

Vår forskning

Formålet for vår gruppes forskning har vært intervensjonsstudier for å forbedre bruken av antibiotika. Ved å utarbeide retningslinjer for antibiotikabruk og implementere disse, kunne vi i noen studier halvert bruken av AB uten at det gikk ut over kvaliteten av behandlingen.

Resistenssituasjonen i Norge

I Norge har vi relativt lite, men økende resistens. Norske bønder og veterinærer har vært bevisst på ABR og arbeidet systematisk på dette. Norge har antagelig Europas laveste AB-bruk per kg produsert kjøtt og har i motsetning til for eksempel Danmark ikke MRSA i svinebesetninger.

Hva kan vi gjøre selv?

Vi kan aldri «vinne kampen mot bakteriene». Men vi kan redusere, og noen ganger reversere resistens, ved å redusere overforbruk og feilbruk. Det er veldokumentert at vi kan halvere behandlingstiden på de fleste vanlige infeksjoner, forutsatt at pasienten responderer klinisk på behandlingen. Det er en myte at en absolutt skal fullføre en antibiotikakur for at ikke bakterien skal bli resistente. Faktum er at jo lenger behandlingen varer, jo mere resistens.