Kamp og kurtise i kulturmarka
.jpg)
Gaute Grønstøl
Vipa – kamp og kurtise i kulturmarka
Format: Innbundet
Vanellus forlag, 2020
ISBN: 978-82-692257-0-9
124 sider
Boka koster kr 350 og kan bestilles på nettstedet Vanellus.no eller i bokhandelen.
Anmeldelse av fuglebøker er definitivt ikke så vanlig i Norsk veterinærtidsskrift, men denne boka om vipa fortjener absolutt en plass og jeg må erkjenne at det var ufattelig mye jeg ikke visste om vipa!
Forfatteren er dyrlegesønn og har sin doktoravhandling om adferd hos vipa og bør således være særdeles godt kvalifisert.
Vipa er en karakterfugl i kulturlandskapet og de fleste «landsens dyrleger» har nok merket seg vipas flagrende flukt over markene tidlig på våren.
Dette er en lettlest, lærerik, under-holdende og morsom bok som er godt skrevet og gir oss et fasinerende innblikk i vipas familieliv og utfordringer. Boka er rikt illustrert med gode og instruktive bilder. Portrett- og silhuettbilder av viper er uvanlig kost, men her ser vi at de kan anvendes til individgjenkjenning.
Deler av boka, særlig kapitlet «Intrigar og sosiale spel» gir sterke assosiasjoner til mellommenneskelige forhold og er et speilbilde av den menneskelige verden med undertitler som «Kjønnskonflikt og foreldreomsorg», «Farsskapsannsyn og farsbidrag», «Utruskap og tap av farskap» og «Egoisme innanfor samarbeidsparaplyen». Vi lærer også om avanserte metoder i matsøket: «Når vipa jaktar på meitemark, vibrerer ho med den eine foten mot bakken, som for å provosere fram ei rørsle fra marken. Når han er identifisert, er det kort prosess.».
Som så mange andre arter er også vipa truet av menneskelige aktiviteter, inklusive landbruket. Moderne driftsmetoder favoriserer ikke vipa og antallet viper har blitt kraftig redusert i de senere år. Andre trusler er jakt i flere europeiske land, samt generelt tap av egnede biotoper. Over hele Europa er vipa i tilbakegang og i Norge er vipa kategorisert som «sterkt truet».
Vipas rolle i vår kultur- og litteraturhistorie blir vi minnet om i «Haugtussa» av Arne Garborg:
«Vi-vipp! Seier viba.
Ho rir seg så høg ein hest.
Fjør hev ho i hatten og fløyelskufte,
Og kvite silkevest.»
Trygve T. Poppe