Swayback (kobbermangel) i en besetning med svartfjes-sau i Rogaland

I mai og juni 2020 mottok vi to svartfjes værlam til obduksjon ved NMBU-Veterinærhøgskolens avdeling i Sandnes. Besetningen bestod av 25 svartfjes-søyer og 75 NKS-søyer og er tilhørende Stavanger kommune. Av 43 fødte svartfjes-lam fikk seks lam (14 %) kliniske tegn som inkluderte svakhet i bakbeina når de var 4-6 uker gamle. Alle seks lammene ble avlivet. De fleste av lammene var født ute. Det var ikke dødfødsler eller aborter i gruppa av svartfjes-sauer. Mødrene til de syke dyra var i alle aldre, og søsken var som regel friske. Ingen NKS-lam fikk tilsvarende problemer, denne gruppa gikk på andre beiter, men i samme område. I fjorårssesongen var det ingen tilbakemeldinger fra slakteriet på leverikter, men fire fikk anmerkning for hjertesekk- eller brysthinnebetennelse. Svartfjes-søyene går ute hele vinteren, med unntak av de førstegangsfødende dyrene som blir tatt hjem tidlig i april. Lam blir ikke paret, slik at søyene i denne flokken er to år når de lammer første gangen. Hovedandelen av lammingen skjer i april. Svartfjes-sauene får fri tilgang på silo gjennom vinteren. Fra mars får de cirka 600 gram kraftfôr per søye daglig. Dyrene har tilgang til hvit og rød slikkestein. Beitet gjødsles med helgjødsel tilsatt kobolt om våren og vanlig gjødsel med nitrogen resten av sesongen. Beitet var ikke kalket på fem år.

Begge lam ble avlivet med pentobarbital intravenøst. Lam 1 var 49 dager gammelt, det var i under normalt hold og veide 10 kg. I overkant av kronranda på begge bakbein var det områder med avslipt ull og små sirkulære sår (Figur 1a). Det var normalt innhold i vomma og lite innhold i løpen og tarmen. Det var ellers ingen funn ved obduksjonen og bakteriologisk undersøkelse var negativ. Lam 2 var behandlet med Dysect (ektoparasittmiddel) og Ivermax en uke før obduksjon. Dette lammet var 47 dager gammelt, det var i noe under middels hold og veide 18 kg. Øyeslimhinnene var rødlige. Boglymfeknutene var forstørrede og blodrike. Det var blodkoagler over leveren og tarmene. Det var mange 1-2 mm store lyse prosesser i leveren og nyrene (Figur 1b). Milten var forstørret. Vomma hadde normalt innhold og det var for alderen god utvikling av vompapiller. I løpen var det normalt innhold og melkekoagler. Lungene var fuktige og blodrike. Bakteriologisk undersøkelse ga moderat vekst av Staphylococcus aureus fra milten og sparsom vekst av samme bakterie fra nyre. Det var blandingsvekst fra lunge. Parasittologisk undersøkelse gav ingen funn av betydning. Kobbernivået i leveren hos lam 1 var svært lavt, 1 mg/kg våtvekt (marginalt referansenivå 2,1-6,4 mg/kg våtvekt). Lam 2 hadde lavt serum-kobber (Cu), 7,8 µmol/l (referanseområde 9-25 µmol/l). Måling av Cu-nivået i serum hos to andre lam uten kliniske tegn prøvetatt samtidig viste at det ene hadde nivå midt i referanseområdet, mens det andre lammet var like over øvre normalverdi.

Histologisk undersøkelse av sentralnervesystemet viste tilsvarende forandringer hos begge lam, men det var størst forandringer hos lam 1. Dette var særlig tydelig i ryggmargen. I hjernestammen var det degenerasjon (kromatolyse) av enkelte nevroner (Figur 2a) og mild degenerasjon av hvit substans. Forandringene i hvit substans inkluderte vakuolisering, makrofaginfiltrasjon og ødeleggelse av aksoner (Figur 2b). Det var forandringer i både hals-, bryst-, og lendedel av ryggmargen. I den hvite delen var det størst forandringer dorsolateralt i dorsale funiculus og i ventrale funiculus (Figur 2c). I grå substans var det kromatolyse av nevroner ventralt i dorsalhornet (Clarkes søyle) og i ventralhornet (motornevroner). Det var særlig mange kromatolyttiske motornevroner i lendesegmentet hos lam 1. Disse forandringene er typiske for swayback hos småfe. Hos lam 2 var det i tillegg en tydelig meningitt og nekroser med bakterier i milt, lever og nyre. Kobbermålinger i lever og blod bekreftet diagnosen swayback/kobbermangel hos begge lam.

Det er kobbermangel hos søya under drektigheten som gir swayback hos lam, enten som en medfødt lidelse eller i en forsinket form som oppstår i tidsrommet en uke til flere måneder etter fødsel. Kobber inngår i mange enzymer som er essensielle for funksjoner i sentralnervesystemet, men rollen for kobber under utvikling av nervesystemet er ikke sikkert klarlagt. Det var første gangen lam ble syke med svakheter i bakparten i denne besetningen. Lammene ble beskrevet å være kvikke i hodet og de bar også preg av å ha spist rimelig godt. Beitet i området som besetningen tilhører er kjent for å ha et høyt innhold av molybden som er en antagonist til kobber. Molybdenkomplekser som dannes i vomma binder kobber og hindrer et effektivt opptak over tarmen. Andre mineraler som jern kan også ha en antagonistisk virkning. I tillegg kan høy parasittbelastning være en medvirkende faktor til kobbermangel. Det er vist at forskjellige raser i ulik grad tar opp, metaboliserer og akkumulerer kobber i leveren. I flere studier har svartfjes-sauer vist å ha lavere nivåer av kobber i både blod og lever enn andre raser etter lik kobbereksponering (1, 2). I tråd med dette er svartfjes beskrevet å ha økt risiko for å få avkom som utvikler swayback (3).

Siden besetningen tilhører et kystområde på Sør-Vestlandet, kan flåttbelastningen være stor og besetningen var også behandlet mot ektoparasitter. Infeksjon med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum kan gi immunsuppresjon og bane vei for sekundære infeksjoner med for eksempel Staphylococcus aureus eller Bibersteinia trehalosi. Lam 2 fikk påvist sepsis med S. aureus. Det ble ikke funnet flått på lammet, men det var behandlet en uke tidligere, så man kan ikke utelukke at det kan ha hatt sjodogg. Kobbermangelen har sannsynligvis gitt redusert immunitet og dermed økt sannsynlighet for infeksjoner. En aktuell differensialdiagnose hos lam på beite med svakheter eller lammelser i bakparten kan være abscesser knyttet til ryggraden som del av en pyemi. Det er da ofte S. aureus som er årsaken. Ingen av de to lammene beskrevet her hadde makroskopiske forandringer i ryggraden. Det er imidlertid sjelden at ryggradsabscesser angår så mange lam som i denne besetningen.

I januar 2021 ble det tatt blodprøver av 10 drektige svartfjessøyer i besetningen, de fleste av disse hadde lavt serum-Cu eller var i helt nedre grense av referanseområdet. Det ble anbefalt å gi Cu-tilskudd og vurdere å gjødsle beitet med fullgjødsel tilsatt Cu.