Tradisjonell vaksineteknologi
På Veterinærdagene 27. – 28. mai skal professor Espen Rimstad holde foredrag om vaksineteknologi nå og i fremtiden. – Med utgangspunkt i dagens situasjon vil jeg ta for meg vaksiner mot covid-19, sier han.
.jpg)
RNA er en del av arvestoffet i virus. Ved å isolere RNA-et kan man lage en RNA-vaksine. Etter at RNA-vaksinen er satt, tar cellene i kroppen opp RNA-et. RNA inneholder en oppskrift på protein. Når cellen lager proteiner fra virus-RNA-et, blir det proteiner som kroppen ikke er vant med. Proteinene vises på overflaten av cellene. Immunceller (T-celler) vil gjenkjenne at proteinene er fremmede, og starte en immunrespons.
– Vi gir vaksiner for å stimulere immunapparatet og hvor hensikten er at virus oppfattes som et gammelt og ikke nytt bekjentskap. Eldre mennesker blir sykere av korona fordi det er et ukjent virus som kommer inn i kroppen og ikke et gammelt bekjentskap. Tradisjonelt lages en klassisk vaksine ved hjelp av inaktiverte hele viruspartikler, sier Espen.
Han viser til at det i 12 år har vært en kommersiell DNA-vaksine til bruk mot infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) hos laks.
Laboratorieutviklede vaksiner
DNA-vaksinen mot IHN brukes fortsatt i British Colombia, Canada med gode resultater. For to-tre år siden konkluderte EU med at DNA-vaksiner ikke innebærer at dyret som blir vaksinert ikke skal anses som genmodifisert. I Norge brukes nå DNA-vaksine mot pankreassykdom (PD) hos laks. Dette er den første dyrearten der man brukte denne metoden i kommersiell målestokk. Hos mennesker har man gått et skritt videre med bruk av RNA-vaksine, sier Espen.
Vektorvaksine
– Den andre vaksinen mot covid-19 er en vektorvaksine der det brukes et adenovirus som vektor. Adenovirus er DNA-virus. DNA kan håndteres og manipuleres i laboratoriet, men ikke RNA. Derfor ble det først laget DNA-vaksiner.
– Adenovirus DNA manipuleres ved å fjerne noen gener slik at viruset ikke lengre kan formere seg. De genene som er fjernet erstattes av «spike»-proteinet i covid-19. Når det kommer inn i en celle, er det spike-proteinet til covid-19 som uttrykkes. Vaksinevektorene fremstilles i spesielle cellekulturer, som er modifisert med den genteknologiske metoden kalt CRISPR. AstraZeneca, Johnson & Johnson og Sputnik-vaksinene har denne tilnærmingen, sier Espen.
Interessant tilnærming
– Man bruker altså et annet virus som en vektor for raskt å komme inn i en celle. Når viruset går direkte inn i cellen, uttrykker det proteiner som immunapparatet gjenkjenner og som dreper cellen og viruset. Her har virologien en meget interessant tilnærming. Virus brukes som verktøy for å komme inn i spesielle celletyper. Det er viktig for medisinsk forskning og for utvikling av medisiner, forteller Espen.
Biosikkerhet
– Klarer vi ikke å håndtere smittsomme sykdommer med gode biosikkerhetstiltak alene, må vi ty til vaksiner. I Norge har vi nesten lykkes med våre sikkerhetstiltak mot covid-19. Det samme har vi klart mot husdyrsykdommer der sikkerhetstiltakene er fulgt til punkt og prikke. Bryter man dem, får det ikke bare konsekvenser for enkeltindivider, men for alle.
Det vil dukke opp nye infeksjoner
– Mye tyder på at koronaviruset har hoppet fra en dyreart (flaggermus) til en annen og til slutt til mennesker. Når og hvordan det har skjedd har vi fortsatt liten kunnskap om. Vi må forvente at liknende utbrudd med nye infeksjoner kan skje hos våre husdyr inklusive laks. Kanskje særlig hos laks hvor interaksjonen med ville dyr er stor. Nye infeksjoner kan dukke opp som vi per dags dato ikke har kjennskap til.
– Derfor må vi ha god beredskap og biologisk forståelse, for å lokalisere smitten, hvordan den oppstår og hva vi kan gjøre for å stoppe den raskest mulig uten at det får negative ringvirkninger for en oppdrettsnæring som betyr mye for nasjonen Norge. Handelsrestriksjoner på grunn av manglende beredskap, kan ta kvelertak på næringen, sier Espen til slutt.