Ko-infeksjon med infeksiøs pankreasnekrose (IPN)-virus og Yersinia ruckeri hos laks

I slutten av 2020 mottok Veterinærinstituttet Harstad formalinfikserte organprøver fra fire laks på 30 g fra et settefiskanlegg i Troms og Finnmark. I anamnesen ble det opplyst om økt avgang og svimere i et kar etter sortering og dyppvaksinering med ERM-vaksine som ble foretatt noen uker tidligere. Hovedfunn ved obduksjon i felt var at fisken hadde blodig ascites og brun-oransje lever. En del svimere hadde tallrike små blødninger i fettvev rundt blindsekker, dels på svømmeblære, mens en del svimere manglet tydelig blødninger.

Histopatologiske forandringer som ble påvist i disse fiskene kan hovedsakelig kategoriseres til to typer.

Type I: Nekrose i pankreas og lever. I pankreas på to fisk ble det påvist uttalt multifokal nekrose i eksokrint vev, mens i andre fisk kun var nekrose av svært sparsom grad. I lever fantes det enkeltcellenekrose og multifokal nekrose i sparsom til moderat grad (Figur 1 og 2). I tillegg viste to fisk, som hadde uttalt pankreasnekrose, forekomst av mye eosinofile eksudater i blindsekker.

Type II: Sepsis. Forandringene ble klassifisert som sparsomme til moderate. I en fisk med moderate forandringer ble det påvist økt antall leukocytter i sirkulasjonen og aktivering av leukocytter med forekomst av mange makrofager med skummende/vakuolisert cytoplasma og enkeltcellenekrose i hematopoetisk vev, særlig i milt. I hjerte såes endo-/myokarditt samt myocyttnekrose og multifokal blødning i kompakt lag av ventrikkel. I lever ble det påvist betennelse (Figur 2). I tillegg var det blødning i perivisceralt fettvev, milt og nyre.

Ved hjelp av immunhistokjemi (IHK) ble det påvist IPN-virus i pankreas og lever i alle fisk. Viruset ble også påvist i andre indre organer, særlig i hjerte, nyre og milt (Figur 1 og 2). Yersinia ruckeri ble påvist i alle undersøkte indre organer i fisken omtalt med sepsis-forandringer av moderat grad (Figur 2).

Infeksiøs pankreasnekrose virus, som tilhører genus Aquabirnavirus i familien Birnaviridae, forårsaker sykdommen IPN, særlig hos yngel av laksefisk. Postsmolt regnes også som mottakelig for viruset, og dette er knyttet til at immunsystemet til fisken ikke er fullt utviklet og fisken er mer utsatt for stress som ved endringer i miljø og angrep fra diverse agens i sjøvann (1). Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til svært høy. Siden QTL-rogn, som gir høy motstandsdyktighet mot IPN, er utbredt brukt til laks og regnbueørret og utbredt vaksinering mot IPN i oppdrett av laks i Norge, har antall utbrudd i landet holdt seg på et relativt lavt nivå siden 2013 (2).

Yersinia ruckeri er en gram-negativ bakterie som forårsaker yersiniose på vill og oppdrettet laksefisk, både i ferskvann og sjøvann. Sykdommen er i utgangspunktet et problem i settefiskanlegg, men i perioden 2013-2018 økte antall utbrudd betraktelig hos stor fisk i sjøvann. Utbruddene førte til betydelige økonomisk tap. I 2019 var det en betydelig nedgang i utbrudd hos stor fisk, som trolig kan tilskrives økt bruk av stikkvaksine mot yersiniose (2).

IPN og yersiniose i norsk lakseoppdrett er i dag under god kontroll, men det er fortsatt enkelte settefiskanlegg som sliter med langvarige og tilbakevendende problemer. Dette settefiskanlegget har hatt gjentatte infeksjoner med IPN-virus og Y. ruckeri i en årrekke. Etablering av «husstammer» i anlegg kan føre til utfordringer for utryddelse av begge patogenene. Ved bruk av resirkuleringsanlegg (RAS) kan bekjempelse av yersiniose bli enda mer vanskelig. For å beskytte laksyngel mot yersiniose brukes ofte dyppvaksinering/badevaksinering i settefiskanlegg. Effekt og varighet av immunitet er likevel begrenset. Vaksinert fisk kan fortsatt bli syke av Y. ruckeri, men kliniske symptomer og dødelighet kan reduseres. Det at fiskene i prøveinnsendelsen hadde blitt dyppvaksinert mot yersiniose noen uker før prøveuttak kan forklare det utypiske kliniske bildet i forhold til yersiniose.

Oppdrettsfisk lider ofte av koinfeksjon med to eller flere patogener. Ko-infeksjonen kan føre til store utfordringer med å stille diagnose og tolke histopatologiske funn. Metoder for agenspåvisning, blant annet PCR, dyrking, IHK, og så videre er verdifulle diagnostiske hjelpemidler. Utvalg av riktige organer for å påvise agens er avgjørende for å stille diagnose. Når det gjelder undersøkelse for IPN-virus ved IHK, er pankreas og lever rutinemessig undersøkte organer. I dette tilfellet ble det påvist betraktelig sterkere positiv merking for viruset i hjertet sammenlignet med pankreas og lever i flere fisk, som tyder på at hjertet gjerne bør inkluderes i IHK-undersøkelse ved mistanke om infeksjon med IPN-virus.