Trombocytopeni hos spedgris

Veterinærinstituttet mottok fem spedgriser fra en satellitt i en purkering. Det har vært blødninger i enkelte spedgriskull hos ulike satellitter i purkeringen det siste året. Dette arter seg vanligvis som høy spedgrisdødelighet i affiserte kull, på hanngris gjerne kort tid etter kastering og på hunngris noen dager etter første sykdomstegn. Sykdommen har ikke blitt oppfattet som smittsom, og det er observert at blødningene skjer hos spedgris fra enkelte flerkullspurker. Purkeringen inseminerer med sæd tappet fra egne råner. Ved innsending var det derfor mistanke om isoimmun trombocytopeni, og det var ønskelig med en obduksjon for å bekrefte eller eventuelt avkrefte denne diagnosen.

Obduksjonen viste at grisene var bleke og hadde utbredte subkutane og intramuskulære blødninger (ekkymoser av varierende størrelse), som var særlig uttalte på hodet (Figur 1). Det var blødninger i blæreserosa, i lymfeknuter, diafragma, subendokardialt og subepikardialt, og i ventrikkelmukosa. To av grisene hadde også blødninger i tarmen.

Hovedfunn ved histologisk undersøkelse var blødninger i alle undersøkte organer: subepikardialt og perivaskulært i myokard, interlobulært i lungene, interstitielt i muskulatur, subkapsulært i milten, og i nyrepapillen. Også i hjernemeningene sås multifokale til diffuse blødninger. I beinmargen, derimot, var forandringene forenlig med degenerasjon av megakaryocytter. Det var få megakaryocytter, hvorav de gjenværende hadde unormal kjerneform, og det var infiltrasjon av makrofager og nøytrofile i cytoplasma (Figur 2).

Det er flere aktuelle differensialdiagnoser man må vurdere ved blødninger og høy dødelighet hos spedgris. Svinepest (afrikansk og klassisk) er de mest alvorlige aktuelle differensialdiagnosene, men basert på opptredenen over tid i denne besetningen og kun affeksjon av spedgris ble disse ansett som svært usannsynlig. Andre differensialdiagnoser inkluderer inntak av rottegift (antikoagulanter), rødsjuke (infeksjon med Erysipelothrix rhusiopathiae), salmonellose og andre bakterielle septikemier (som infeksjon med Haemophilus parasuis). Basert på negative dyrkningsfunn fra milten fra tre griser var en infeksiøs årsak lite sannsynlig, og de patologiske forandringene var forenlig med blødninger forårsaket av isoimmun trombocytopeni.

Isoimmun trombocytopeni er en sjelden, immunmediert sykdom som opptrer hos spedgris, vanligvis i løpet deres første leveuke. Sykdommen utløses ved at spedgrisen drikker melk som inneholder antistoffer mot spedgrisens trombocytter. Purka danner antistoffer mot rånens trombocyttantigener som er tilstede i blodet hos fostrene, og derfor oppstår sykdommen nesten utelukkende hos spedgris fra purker som har blitt paret to eller flere ganger med samme råne. Enkelte raser ser ut til å være mer utsatte enn andre. Løsningen er følgelig å ikke pare purker med samme råne mer enn én gang.

Sykdommen opptrer i et bifasisk bilde hvor den initielle trombocytopenien skyldes en agglutingering av trombocyttene – dette skjer den første leveuka. Den andre symptombølgen som forekommer etter cirka 2 uker skyldes i all hovedsak en cytotoksisk effekt på trombocytter og megakaryocytter som videre gir en mangelfull produksjon.

I Norge var sykdommen langt mer vanlig for noen tiår tilbake da det fremdeles var vanlig å bruke råne i fjøset. Ettersom inseminasjon har tatt over, har tilfellene gått drastisk ned, og det er mindre risiko for at samme råne blir brukt flere ganger på rad. Man kan derimot tenke seg at sykdommen kan bli vanligere igjen dersom bruk av egen råne og naturlig parring blir mer utbredt.