Bærekraftig oppdrett – mye preik og lite handling?
Regjeringen har annonsert at den skal legge fram en ny havbruksstrategi før sommeren. Målet er å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Veterinærforeningen deltok ved undertegnede nylig i et innspillsmøte i regi av Nærings- og Fiskeridepartementet sammen med blant annet sjømatnæringenes bransjeorganisasjoner. I dette forumet ble det av en aktør hevdet at bærekraftsbegrepet bar preg av «mye preik og lite handling». Erfaringene fra rundene med tildeling av utviklingskonsesjoner viser imidlertid tydelig at næringen innretter sine handlinger etter de rammene som settes for vekst.
President i Den norske veterinærforening
Leder i Akvaveterinærenes forening
Et belønningssystem med premiering av kostbar og innovativ teknologi-utvikling har resultert i store nyvinninger og gigantiske prosjekt som ellers sannsynligvis ikke ville blitt realisert. Vi har blitt introdusert for ulike spennende konsepter for delvis eller helt lukket teknologi i sjø som eksempelvis: «Spidercage», «Aquatraz» og «Atlantis». Tiden er nå overmoden for å ta tak i andre aspekter ved bærekraftsbegrepet; nemlig fiskens helse og velferd. Tiltak rettet mot lakselus, miljø og arealutfordringer er i seg selv ikke nok - oppdrettsnæringen er avhengig av fremgang innenfor helse og velferd for å kunne snakke om bærekraft.
.jpg)
Bilde 1: Veterinærforeningen mener god fiskehelse og fiskevelferd må prioriteres. Illustrasjonsfoto
God fiskehelse og fiskevelferd må premieres
Fiskehelse og fiskevelferd er listet opp som et mulig satsningsområde for den kommende havbruksstrategien. Status i dagens lakseoppdrett er at mer enn 50 millioner oppdrettsfisk og et tilsvarende antall rensefisk dør hvert år. Den gjennomsnittlige dødeligheten er på rundt 20 %, og har over lengre tid stått på stedet hvil. Forekomsten av alvorlig smittsom sykdom har ikke gått ned. Statistikken viser at det er store variasjoner både mellom områder og innad i områder. Dette synliggjør muligheter for forbedring. Selskap og lokaliteter som gang på gang leverer sterke resultater og samtidig produserer generasjoner med lav dødelighet – hva er fellesnevnerne her? Disse faktorene må synliggjøres og løftes frem.
Vi er overbevist om at en sterk fiskehelse og fiskevelferd vil bli et viktig konkurransefortrinn for norsk oppdrettsnæring fremover. Hvordan fisken har det er noe forbrukerne blir stadig mer opptatt av, både i Norge og internasjonalt. Fiskens helsetilstand er et produkt av samspill mellom fisken selv, miljøet den lever i og de smittsomme agens den utsettes for. Norsk oppdrettsnæring har gjennom vår lange kystlinje en naturgitt miljøfordel for oppdrett som bør utnyttes til fiskens beste.
Erfaringene med utviklings-konsesjonene viser tydelig effekten av gulrot fremfor pisk. Veterinær-foreningen mener at oppdrettere som oppnår kontroll med lakselus og samtidig klarer å produsere fisk med lav dødelighet og god velferd må premieres. Dette vil skape sterke insentiver til å prioritere helsefremmende arbeid, og er helt avgjørende for å kunne oppnå en bærekraftig næring med godt omdømme.
Nasjonalt helseregister som verktøy
Forebyggende arbeid står sentralt i alt arbeid med å bedre dyrevelferd og dyrehelse. For å kunne forebygge sykdom og gi bedre velferd trengs verktøy som sikrer målbarhet for relevante parametere. Veterinærforeningen mener at det må etableres et nasjonalt helseregister for rapportering av både diagnoser, dødelighet og dødsårsaker. Omforente standarder må utformes for å sikre enhetlig oppfølging og vurdering. Kun gjennom kunnskap om dødsårsaker, omfang av sykdom og utvikling av fiskens helsetilstand, kan vi gjennomføre et effektivt og forbedrende helsearbeid. Her kan det hentes inspirasjon fra landbruket! Systematisk arbeid med helseparametere hos storfe har over tid resultert i et avlsprodukt etterspurt i alle kontinenter; fra Kirgisistan til Australia. Rasen er ettertraktet på grunn av produksjonsmessige resultat, men også grunnet robuste individ med sterk motstandsdyktighet mot sykdom. Dette har vært mulig å få til gjennom god oppslutning om registreringssystem og vilje til å dele info blant produsentene. Det er åpenbart store forskjeller mellom akvanæringen og landbruket, men det burde likevel være mulig å komme frem til et felles system for registrering av helseparametere. Hensiktsmessig bruk av store mengder slike data kan bidra til et vesentlig løft for næringen, noe som også påpekes av Veterinærinstituttet i Fiskehelserapporten for 2019. Frem til nå har det ikke lyktes å få et slikt system på plass. Det er imidlertid ikke et argument for at parametere som sykdom og dødelighet ikke kan benyttes, men kanskje heller manglende evne og vilje til samarbeid.
Løsningen ligger i forebygging
Forebygging er både bedre og billigere enn behandling. Det burde være en selvfølge at nye husdyrrom og teknologiske innretninger for fisk ble vurdert av veterinærmedisinsk kompetanse i planfasen for å luke ut ugunstige løsninger og gjøre nødvendige tilpasninger. Slik er det ikke i dag. Ny teknologi kan ikke utvikles på bekostning av biologien til dyret som skal ta det i bruk. Teknologien må følge biologien, ikke omvendt. Det er ikke bærekraftig med et ensidig fokus på teknologi.
Den voldsomme interessen og innsatsen rundt tildeling av utviklingskonsesjoner har ført til stor teknologisk innovasjon. Næringen har hatt et løft innenfor spesielt lukket teknologi i sjø, det er nå på tide med et betydelig løft for hovedaktøren selv- fisken. For at visjonene om bærekraftig produksjon skal kunne omsettes til virkelighet må oppdrettere som prioriterer fiskens helse og velferd belønnes. Dette vil skape sterke insentiver for næringen til å prioritere resultatgivende helsefremmende arbeid og være avgjørende for vekst i både etablerte og nye marked.
Premiér de beste - så kommer de andre raskt etter!
Denne kronikken er tidligere publisert i iLaks.no, 25. februar 2021.