Yrke og organisasjon

LederSkapet – med verktøy for egen utvikling, selvledelse og ledelse av andre

Hvordan kan vi tenke ut av den faglige boksen?

En historie

Etter en periode som inspektør, ble jeg tilbudt stillingen som byveterinær. En utfordring jeg aktet å vise meg fortjent til, sammen med et drevent kollegium. Likevel, da hverdagen kom, møtte jeg krav og forventinger som jeg var ganske uforberedt på. Og ikke visste jeg hvor jeg kunne finne råd eller hjelp. Jeg forsto heller ikke engang at jeg trengte det.

Derfor søkte jeg til områder jeg allerede mestret, knyttet til min identitet som veterinær og næringsmiddelhygieniker. Jeg fordypet meg i faget, leste miljømedisin og oppnådde tittelen som veterinærspesialist innen næringsmiddelhygiene. Uten at det gjorde meg til en bedre leder.

Først etter år i lederstolen kom jeg til den dype erkjennelsen at det viktigste lå i det relasjonelle. Å ta vare på og utvikle menneskene rundt meg og på samspillet imellom oss. Veterinærfag ble utilstrekkelig for å utøve et kompetent lederskap. Jeg måtte foreta en utfordrende øvelse: legge vekk mitt fastlåste tankemønster og tenke nytt. Hva trengte jeg for å bli den lederen jeg ønsket å være?

Valget falt på en coachingutdanning som rettet blikket mot mitt indre for å endre det ytre. Med et grunnsyn om at hvert menneske er et unikt, kreativt og ressurssterkt individ som har potensialet i seg. Coachens rolle er å forløse dette potensialet i møte med dem selv og andre; slik at personen gir sitt beste. Og det er jo også en leders misjon.

Fra en trygg lederplattform etablerte jeg et program for kulturutvikling. Hvor ansatte, uavhengig av formell posisjon, tok del i en personlig utvikling.

Det førte meg til en annerledes karrierevei: som Mattilsynets coach, lederutvikler, seminarholder og skribent, de siste 10 år på heltid. Jeg fikk uventet hjelp fra min leder, som så verdien i det arbeidet jeg gjorde lokalt og inviterte meg til å rulle ut programmet regionalt. Ved omorganiseringen i 2015 ble hovedkontoret min base med hele Mattilsynet som arbeidsrom.

Hva lærte jeg? Lederskap er noe som kommer i tillegg til min grunnkompetanse. Det krever andre ting, som jeg må hente fra andre sider av meg selv, enn det å være veterinær.

Hva kan vi lære av dette? Jo, at veien til et mer kompetent lederskap gikk gjennom å tenke ut av boksen. Å være åpen for nye muligheter og ting som dukker opp, når du minst venter det. At det er krevende å tenke forbi fastlåste tankerekker. At det er smart å spørre om hjelp!

Til ettertanke:

  • ■ Hvilke erfaringer har du gjort deg og som kan relateres til dette?
  • ■ Hvordan ville du ha entret lederrollen hvis du var ny og usikker?

Hvor mentalt åpne er vi?

– Å tenke er den ultimate menneskelige ressurs, uttrykte legen og psykologen Edward de Bono. Likevel kan vi aldri være tilfreds med vår viktigste ferdighet. Uansett hvor gode vi blir, bør vi alltid strebe etter å bli bedre.

Mennesket har et grunnleggende behov for å fornye seg, ifølge den greske filosofen Platon. Derfor søker det uavbrutt etter utvidet innsikt og visdom. Det gjør livet til en sammenhengende dannelses- og endringsreise, fra vugge og til grav.

Utdanning handler i bunn og grunn om å lære seg hvordan å lære. Det betinger at du er mentalt åpen for nye ideer og perspektiver. Første steget er: Vilje til å utvide ditt tankeunivers.

Denne intellektuelle fleksibiliteten fordrer noe mer. Som å være tålmodig og lytte etter hva som virkelig blir sagt, særlig hvis budskapet oppleves fremmed. Å være ydmyk og vise respekt for andres kunnskap, spesielt hvis temaet er utenfor egen fagdisiplin.

Å vise seg genuint interessert har to formål: holde seg mentalt til stede og samtidig legge til rette for at den andre kan gi det beste av seg selv. Humor og positivitet er også viktig, for det fungerer som døråpner og smøring for hjernearbeidet

  • ■ Hvordan er det meg deg? Hvor åpen er du for innholdet i denne artikkelen?

Hvordan påvirke eget tankeunivers?

Friske hjerner er under ombygging hele livet i følge forfatteren Johan Norberg. Eller rettere: Du former din hjerne!

For den påvirkes av hvordan du hele tiden tenker, hvordan du føler og fremstår.

– Studier viser at alt vi gjør over tid, bygger om hjernen vår; all fysisk aktivitet, alle sanseinntrykk, alt vi lærer oss, alt vi føler, alt vi forestiller oss, skriver Norberg. Snakk om å sitte i førersetet i eget liv!

Læring trimmer hjernen. Når vi trener vårt intellekt forsterkes eksisterende nevrale forbindelser, samtidig som det dannes både nye forbindelser og nevroner. Denne nevroplastisiteten gjør oss mer kompetente i faget, i vår atferd og våre handlinger.

  • ■ Hvordan former du hjernen din?

Tenk deg at du rusler rundt på tankeloftet blant velkjente meninger, antakelser og fakta. Du har med deg skinnende bokser med nye perspektiver. Når du går slik og titter rundt, oppdager du at noen av dine gamle tankemodeller er blitt forslitte. Noen er lite hensiktsmessige i forhold til hva du vil stå for som menneske og veterinær. Noe er i utakt med resten av tankegodset du trives med.

Så kanskje er tiden moden for å brette opp ermene og gyve løs på en aldri så liten vårrengjøring? Løfte fram holdninger, meninger og fakta, se på dem og såpevaske dem. Det som tas vare på gis et poleringsstrøk, det andre legges til siden. Den store øvelsen er ikke å samle skrotet i en haug. Det er faktisk å kvitte seg med det. Fjerne det fra pannebrasken. Delete!

  • ■ Hvilke holdninger, forestillinger og perspektiver trenger du å kvitte deg med?
  • ■ Hvilke vil du beholde og som er verdt å utvikle?

Hva er vertikal tenkning?

Hjernen tilstreber orden og systemer. Og rydder uavbrutt i kaoset av informasjon som du tilbyr den. Idet øyeblikket dine små grå fanger opp noe nytt, speider de etter gjenkjennbare mønstre som de kan koble nyheten til. Lynkjapt sorteres og arkiveres alt på en skjematisk måte. Helt automatisk. Lettvint, ikke sant?

Nye opplysninger knyttes til kjente områder: – Dette vet jeg noe om fra før. – Dette likner noe jeg kjenner til. – Dette passer inn i min forståelse av eller mitt syn på meg selv, på andre, jobben og tilværelsen. Det som ikke finner sin plass, blir heller ikke arkivert. Slik ordnes tankene i fastlagte vertikale mønstre, som de Bono kaller vertikal tenkning.

Når kommer vertikal tenkning til kort?

Ulempen ved å gå slik på autopilot, er at du begrenser bruken av hjernen. Du mister muligheten til å finne bedre løsninger og reaksjonsmåter. Og du fratar deg selv en unik sjanse til å lære nytt, fordi du lar den vertikale tenkningen ta styringen. Alt kan synes vel og bra så lenge du er trofast til hjernens rigide arkivsystem og fortsetter dine tankerekker som før.

Utfordringene kommer når du blir truffet av en nyhet eller situasjon som strider mot din fastlåste forestilling. Når du møter noe som ikke passer inn i arkivet eller i ditt syn på livet. Når du trenger å mobilisere din kreativitet fordi situasjonen krever mer av deg enn bare logisk sans og en bruksanvisning. Da blir dine vertikale tankemønstre for snevre. For du trenger å tenke mer dynamisk og sammensatt. Bevege deg utenfor dine fastlagte tenkebokser.

Hva er lateral tenkning?

Mens logisk tenkning er opptatt av å ivareta den stegvise framdriften, er lateral tenkning opptatt av resultatet. Fremfor å fordype deg i én tankerekke, trekker du fram flere parallelt. Som når du setter sammen delene av et problem på en ny måte; ser situasjonen fra ulike vinkler, snur saken opp ned, reverserer den eller overfører problemet til noe mer lettkjennelig tilfelle. Da starter du en iderik tankeprosess, hvor utfallet er åpent. Du tenker lateralt.

En slik usystematisk tilnærming kan virke meningsløs, likevel er den effektiv, ifølge de Bono. Fordi underveis resonnerer vi oss fram til løsninger som vi ikke hadde funnet, dersom vi hadde valgt en vanlig logisk, stegvis tekning. Resultatet blir noe helt nytt og uventet.

Slik som i humor. Hvor det overraskende poenget springer ut av en enkel situasjon eller fortelling. Fordi ord og begreper er satt sammen på en ny måte som trigger fantasien.

Metoden bryter det opplagte tankemønsteret fordi du involverer både din analytiske og kreative side samtidig. Den gjør deg mer åpen til sinns. På den andre siden er det energikrevende for hjernen å tenke i alternative baner og blande tanker som tilsynelatende ikke hører sammen. Et smart tips er å friste de små grå med litt glukose innimellom, for å beholde konsentrasjonen.

Kreative tankeprosesser brukes når noe skal endres eller forbedres.

Når folks oppmerksomhet skal fanges, slik som i reklame. Når virksomheten skal tiltrekke seg dyktige fagfolk i konkurranse med andre. Lateral tenkning er også kjernen i coachingsamtalene. Dialogen og spørsmålene åpner for innovative tanker og originale løsninger, som gir dypere innsikt og nye utviklingsmuligheter.

  • ■ Når tenkte du ut av boksen sist? Hva ble resultatet?

De Bono hevder at hjernen kan øves opp til å tenke mer på tvers av tankerekkene. Til det trengs daglig trening over tid. For hjernen er som et vanedyr. Den glir ubemerket og raskt tilbake til sin gamle modus, hvis du glemmer å passe på hvordan du tenker.

Kanskje er det spesielt nyttig å kunne tenke fleksibelt nå som Korona-viruset har endret våre hverdagslige rutiner?

  • ■ Hvordan kan en lateral tenkning være til hjelp i din livssituasjon, akkurat nå?

TANKEEKSPERIMENT

Hvor lateralt tenkende er du? Her er en minitest, du finner mange flere på Internett: 

(NB: Du finner svarene ved å klikke på #)

  1. Hva i en treboks ville gjøre den lettere? Jo mer, jo lettere.#Hull

  2. Hvilken side av en katt har mest hår?#Utsikten

  3. Hvor mange fødselsdager har en typisk kvinne?#En

  4. Pers mor har 3 barn, den ene heter April og den andre Mai. Hva heter den tredje?#Per

  5. Som veterinær i en brennende låve må du velge mellom tre utganger. I den første brenner det kraftig, den neste er full av villsvin som ikke har spist på et år, den siste er full av sprengstoff. Hvilken velger du?#Den med villsvin, som sikkert for lengst er døde.


Fakta om Lederskapet:

Anne-Barbro Warhuus Vatle

Veterinær (1977) med internasjonale sertifiseringer og lederutviklingsprogram innen coachingområdet, samt egne studier.

Privatpraktiserende veterinær og hygieneveterinær/inspektør. Leder i Mattilsynet med dets forløpere (20 år). Coach, lederutvikler og seminarholder (15 år) i Mattilsynet, departement, direktorat, helsevesen og private.

Jobber med coaching, lederutvikling, seminarer i selskapet Lederskapet as. Treffes på abv@lederskapet.no og tlf 950 83 150.

@ 2021: Anne-Barbro Warhuus Vatle er ideutvikler og skribent av LederSkapet.

Illustratør: Terje Vatle

Hva er LederSkapet?

LederSkapet er en artikkelserie for deg som ønsker videreutvikling, bli en bedre leder av deg selv eller andre. Artiklene er like anvendelige i den private sfæren som på jobb.

All respekt for veterinærfaget og for det vi lærte gjennom utdanningen. Skal vi kunne samarbeide godt med kolleger, inspisere tilsynsvirksomheter, komme våre kunder og studenter i møte, bedrive ledelse trengs noe mer. Vi må kunne håndtere oss selv og folk i ulike situasjoner. Det fordrer kunnskap om og forståelse av oss selv og andre. For det er i møtet mellom egoer – vårt eget og andres – at stress, frustrasjon og motløshet oppstår. Eller god kommunikasjon, glede og tilfredshet, noe jeg ønsker å fremme med LederSkapet.

Artikkelserien bygger på anerkjente vitenskapelige teorier innen det personlige og relasjonelle kompetanseområdet; her omgjort til et praktisk og nyttig verktøy.

Hensikten med LederSkapet er å bidra til økt selvinnsikt slik at du blir det mennesket, den veterinæren, kollegaen eller lederen du virkelig ønsker å være. At du mestrer hverdagen og samspillet med andre stadig bedre. At du opplever gylne øyeblikk som nærer din selvtillit, din arbeids- og livsglede.

Nøkkelen er å forstå deg selv og din påvirkningskraft. Hva din tenkning, holdning og atferd gjør med deg. Og hvordan dette påvirker fellesskapet, trivselen og den kulturen du er en del av, hjemme og på jobb.

Kanskje kan LederSkapet bidra til at du blir enda tryggere i rollene dine og i deg selv. Uansett om du er student, yrkesaktiv eller pensjonist.

Husk at du trenger ikke være dårlig for å bli enda bedre!

Og aldri for sent å gå videre fra der du er!

Hvordan bruke artikkelserien, LederSkapet?

Første artikkel handler om å tenke ut av den faglige boksen, tenke kreativt. Neste tar opp hvorfor artikkelserien heter LederSkapet.

I hvert tidsskrift følger en ny artikkel med nye verktøy fra det samme fagområdet. Ideen er at du etter hvert disponerer et solid verktøyskap, som er lett å åpne, enkelt å bruke.

Artiklene inneholder åpne spørsmål til undring og ettertanke. Du kan reflektere alene eller med for eksempel kolleger. Størst verdi oppnår du ved å bryte tankene sammen med andre.

Anvend materialet på den måten som tjener deg og din enhet best. Det kan brukes systematisk som faste innsmett på møter, i samtaler omkring oppståtte situasjoner og som seminarer for å fremme en ønsket samarbeidskultur. Eller som tema rundt middagsbordet med tenåringene, med kjæresten eller venner.

Et trygt forum for dialog, kunnskapsdeling og trening i hverdagen gjør det lettere å forstå hverandre, opptre med respekt og empati. Et sterkt utgangspunkt for en sunn bedrifts- eller familiekultur.

Artikkelserien bygger på bloggen Pusterommet i Mattilsynet og som Vatle tok initiativ til og skrev.

Velkommen inn i LederSkapet!

Din suksess = min visjon

Din opplevelse av mestring og arbeidsglede i din hverdag er det jeg jobber for. At du når dine mål og blir det mennesket, den lederen, kollegaen eller forelderen du selv ønsker å være. At du tar tak i det du må gjøre for å ta ledelsen for eget liv. Som å bygge opp under det som er helsefremmende for deg. Hos meg er det å leve i tråd med mine grunnleggende verdier; frihet, positivitet, kreativitet og kvalitet.

Jeg ser det meningsfulle i å gi av meg selv. Dele min kunnskap og erfaring jeg har samlet gjennom et langt og innholdsrikt yrkesliv. Mitt håp er at dette kan komme deg til nytte, slik at du frigjør ditt potensial. Der ligger min indre motivator, der er mitt Perpetuum Mobile.

Det er en dobbelt glede å kunne gi noe tilbake til samfunnet etter å ha fått en solid veterinærutdannelse, en inspirerende karriere og muligheten til å lære mer om mennesker gjennom utdannelsen som coach, lederutvikler og egne studier. Jeg trives i det mellommenneskelige spenningsfeltet og lærer selv mye gjennom coaching- og lederutviklingssamtaler og seminarer.

Også det er jeg takknemlig for.

Fritt etter: Edward de Bono (2014). Lateral Thinking. An introduction. Johan Norberg (2017) Vår utrolige hjerne. En nervepirrende fortelling om vår dynamiske og formbare hjerne. Arne Selvik (2013) Ledelse på hjernen. Med hodet på jobb. Kaja Nordengen (2016) Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ. Richard J. Davidson, Daren C. Jackson and Ned H. Kalin (2000) Emotions, Plasticity, Context, and Regulation: Perspectives from Affective Neuroscience. Sondre Risholm Liverød, Webpsykologen.no.