Selenforgiftning hos kalver

En ammekubesetning i Østfold mistet flere kalver sist vinter. Fem av åtte nyfødte kalver døde eller ble avlivet. Kalvene var tilsynelatende kvikke og raske ved fødsel. Etter fem til åtte dager kollapset dyrene og ble etter hvert liggende med bakoverstrukket hals. Problemet oppstod da bonden startet med å gi nyfødte kalver en injeksjon med preparatet «Selevitan», som inneholder selen og vitamin E. Preparatet skaffes gjennom søknad om godkjenningsfritak til intramuskulær injeksjon. Ved en misforståelse mellom bonde og veterinær ble dyrene injisert med 10 ml av preparatet. Anbefalt dose er 1 ml pr 10 kg kroppsvekt.

To kalver ble innsendt til Veterinærinstituttet for obduksjon. De veide henholdsvis 32 og 44 kg. Den første var selvdød, den andre avlivet. Begge dyrene var sterkt dehydrerte.

Den selvdøde kalven, en kvige, var avmagret med serøs fettvevsatrofi i leddene og kun sparsomt med normalt fett langs koronarkarene. I trakea var det spor av melk, og formagene og løpen inneholdt koagulert melk. Leveren var liten og mørk med fylt galleblære, og milten var sammenfalt. Tynntarmen hadde vandig, gulbrunt, blodtilblandet innhold og hyperemisk slimhinne. I blindtarm og fremre del av kolon var innholdet vandig og blodtilblandet, mens det i bakre del av kolon var grålig slimet.

Den andre kalven, en okse, var i god ernæringstilstand. Formagene inneholdt melk, mens løpen hadde grålig, slimet innhold. Tynntarmen hadde sparsomt med gullig, tyktflytende innhold, mens innholdet i blindtarm og kolon var mer pastøst.

Hjernen til begge kalvene var rødlig misfarget. Histologisk undersøkelse av hjernen viste stuvning og multifokale, dels perivaskulære blødninger. I hjertemuskulaturen ble det funnet kornet, eosinofilt cytoplasma og dels mørke pyknotiske kjerner i muskelfibrene. Det var degenerative forandringer i lever og nyre.

Måling av selen i kalvenes lever, utført ved Havforskningsinstituttet, viste henholdsvis 2,2 og 1,8 mg/kg våtvekt. Normalt ligger selen-konsentrasjonen i lever hos storfe på rundt 0,15-0,20 mg/kg.

«Selevitan» injeksjonsvæske inneholder 0,6 mg selen i form av natriumselenitt og 50 mg vitamin E pr ml. Ved parenteral eksponering for selen er det liten sikkerhetsmargin, blant annet fordi anbefalt dose i seg selv er ufysiologisk høy. Dessuten tåler unge dyr mindre enn voksne. I dette tilfellet fikk dyrene cirka 2,5 ganger anbefalt dose, som resulterte i tilnærmet akutt forgiftning og cirka 10 ganger mer enn normal konsentrasjon i leveren.

Mekanismen ved selenforgiftning er relatert til oksidativt stress og sirkulasjonskollaps. Kliniske funn ved selenforgiftning er unormal kroppsholdning, respirasjonsproblemer, nedstemthet, anoreksi, ustø gange, diaré og kolikk, og forgiftningen ender gjerne fatalt. Patologiske forandringer er gjerne degenerasjoner og nekroser og eventuelt blødninger i diverse vev.

Fôret i ammekubesetningen var utelukkende grassurfôr, og mordyra fikk vanligvis selentilskudd i form av mineralbolus. I et kortere tidsrom hadde denne rutinen sviktet, og det ble derfor igangsatt injeksjon av «Selevitan» til kalvene. En enkel injeksjon har kortvarig effekt og er ikke fysiologisk optimalt. På grunn av liten margin mellom anbefalt dosering og forgiftning må slik behandling utføres med aktsomhet.