Å være synlig

– Å jobbe med synlighet og omdømme vil være en del av jobben jeg går til ved Veterinærinstituttet. Det er viktig å være synlig for å få folk flest og beslutningstakere til å forstå hvor viktig det er å bruke ressurser på beredskap for å hindre smitteutbrudd. Er vi godt synlige, blir det lettere både for oss som jobber ved Veterinærinstituttet, allmennheten og beslutningstakere å se hvor viktig samfunnsoppdraget vårt er, sier Torill.

– Målet mitt her i Veterinærforeningen har vært å synliggjøre veterinærene både internt i egne rekker og eksternt ut i samfunnet. Dette er det viktigste arbeidet jeg har gjort her.

Menneskene hun har møtt i arbeidet som president er det som har gjort sterkest inntrykk. Hun mener noe av det mest betydningsfulle hun gjorde var å besøke medlemmer rundt om i landet for å få innblikk i deres hverdag.

Rollen som president betyr mye representasjon og det blir mange møter med et en lang rekke mennesker. Denne aktiviteten inngår i det som kan lede til gjennomslag og seire i det fagpolitiske arbeidet.

– Det er nok likevel kanskje møtene med kollegene mine som har imponert meg mest, oppsummerer Torill.

Viktig lærdom

– Jeg har aldri vært mer overbevist om hvor viktig veterinærenes samfunnsoppdrag er enn nå. Det kommer av at jeg har fått overblikk og kunnskap, og ser hvordan ting henger sammen. Har du friske dyr, får du friske mennesker, og da blir det mindre sannsynlig at du får dårlig mat, noe som i neste omgang betyr bedre mattrygghet og matsikkerhet og dermed bedre bærekraft, sier veterinæren som en gang var fast bestemt på å bli hestepraktiker og endte som smådyrveterinær og klinikkeier, noe hun solgte seg ut av i 2019.

– Jeg ser nå hvor enormt viktig det er å ha veterinærer i alle kriker og kroker for å sikre god beredskap, og beskytte dyr og mennesker og spise trygg mat. Ingenting er mer bærekraftig enn at vi slipper å kaste mat, fastslår Torill. Hun mener det å sikre tilfredsstillende veterinærdekning og veterinærvakt over hele landet har vært og fortsatt må være en av de viktigste sakene for Veterinærforeningen. En annen sak som opptar henne er arbeidet mot usunn avl, der hun har lagt ned en betydelig innsats.

Sunt med skifte

Når spørsmålet om hvordan det blir å forlate Veterinærforeningen stilles, svarer Torill:

– Jeg tror det er sunt at Veterinærforeningen får en ny leder nå. Jeg tror jeg har gjort det jeg skal gjøre. Det er en tid for alt. Når du har bestemt deg for at det er på tide med nye oppgaver, er det lettere å forlate gjengen, selv om det er vemodig.

Hun føler hun forlater en kjempebra organisasjon, der det jobber mange flinke folk, både tillitsvalgte og ansatte. Det er mye lettere å mønstre av ei solid rigget skute, selv om det er trist.

Som avtroppende president mener hun det er viktig at Veterinærforeningen fortsetter å være aktiv i samfunnsdebatten, kommuniserer godt med medlemmene og, kanskje aller viktigst, videreføre det fagpolitiske arbeidet. Hun har stor tro på at Veterinærforeningen forblir en kunnskapsbasert stemme for dyrevelferd. Og at alle veterinærer tar på seg ansvaret for å jobbe bærekraftig, hver dag, uavhengig av sektor. Torill håper det gode trykket og påvirkningen fra Veterinærforeningen i det internasjonale arbeidet består.

Ny rolle

– Jeg gleder meg til å jobbe sammen med mennesker som har bred og tverrfaglig kompetanse og å få dette til å fungere godt sammen, sier Toril. Hun mener veterinær samfunnsmedisin blir best sammen med flere profesjoner i tverrfaglige team. Den nye rollen har likhetstrekk med aktiviteter hun har vært med på i Akademikerne, der ulike profesjoner arbeider sammen i konkrete saker.

Som påtroppende leder ved Veterinærinstituttet er hun glad for å flytte inn i et nytt bygg der all moderne teknologi er på plass. Samtidig er hun klar over at nye lokaler og ny teknologi stiller krav både til henne som leder og medarbeiderne. Å få mennesker og teknologi til å fungere sammen i nye omgivelser ser hun på som en viktig og spennende oppgave.

Tilbakemeldinger

– All støtten og de hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått fra tillitsvalgte og ansatte i Veterinærforeningen opp gjennom årene er jeg veldig takknemlig for, sier Torill, som legger til at hun har satt ekstra stor pris på gode innspill fra medlemmer, spesielt i perioden som president.

– Jeg vet hvor glad jeg blir når noen sier noe hyggelig til meg. Derfor er det viktig at vi alle sier og gjør ting som får andre glade og begeistret. Og så må det være lov å tøyse litt, selv i seriøse sammenhenger, legger hun til.

Tempo, trening og glede

Alle som kjenner Torill vet at hun har mange jern i ilden, holder høyt tempo og er opptatt av fysisk og mental form.

– Skal du holde på med så mye trening som jeg gjør, må du være sterk i kroppen. Da må du også trene styrke.

Variasjon får hun gjennom å veksle mellom bortover- (skøyting) og nedoverski, løping, tennis og klatring. Hun gleder seg nesten alltid til øktene og velger bevisst mellom ulike aktiviteter.

– Jeg bruker trening som restitusjon. Når jeg holder på med løping eller skøyting, går det på autopilot. Skal du klatre eller spille tennis, må du være påskrudd på en helt annen måte. Hvis ikke, faller du ned fra klatreveggen eller bommer på ballen.

Viktigst i livet hennes er familien.

– Jeg gleder meg alltid til å være sammen med familien min, understreker hun.

I førersetet

Akvanæringen har i dag en sentral plass i norsk matproduksjon og her er fiskevelferden av stor betydning. Dette er et område Torill brenner for.

– Å få satt fiskevelferden/dyrevelferden i førersetet i akvanæringen er avgjørende. Her er det vesentlig å lytte til akvaveterinærene. Dette er en svært viktig oppgave som det må jobbes intenst med.

Torill er klar for neste stasjon på ferden.

Snart går toget til Ås.