Frihet

Bjørnar W. Jakobsen

President Den norske veterinærforening

Når dette leses, har vi akkurat feiret Norges nasjonaldag. Gatene har vært fulle av rødt, hvitt og blått, korpsmusikk og barnetog. Det har blitt holdt 17. mai-taler over hele landet og vi har alle kjent på en sunn nasjonalfølelse og på hvor heldige vi er som bor i et fritt land og kan bestemme over vårt eget liv i vårt eget hus.

Det er ingen selvfølge. 8. mai feiret vi frigjøringsdagen, seieren over nazismen i andre verdenskrig og takknemligheten til dem som falt og til våre veteraner. Alt dette i skyggen av en ny grusom krig på europeisk jord og en fullstendig omkalfatring av sikkerhetssituasjonen i Europa.

Vi veterinærer deltar selvsagt også i feiringen og i festen med gode venner og familie. I hvert fall de av oss som ikke har vakt, eller av andre grunner må arbeide også disse dagene.

For alt vi har - og alt vi er. Slik beskriver Forsvaret seg selv. De er vår nasjonale garantist for at vi kan fortsette å feire friheten og for at vi fortsatt kan være et selvstendig land og folk. Forsvaret har også en ikke ubetydelig veterinær kontingent med svært lange tradisjoner i tillegg til dagsaktuelle oppgaver.

Helt fra den første utvikling av et moderne forsvarskonsept og opp til andre verdenskrig var hesten kjerne-elementet i forsvarets transportbehov og også selve ryggraden i kavaleriet. Veterinæroffiseren var selvskreven for å holde disse hestene i så god kondisjon som mulig og for å både forebygge og håndtere sykdom hos de uvurderlige ride- og trekkdyrene.

I dagens forsvar har veterinærene andre, men minst like viktige oppgaver. Biosikkerhet, mattrygghet og matforsvar knyttet til soldatenes forsyninger av mat og vann er avgjørende for stridsevnen og veterinærene er helt sentrale her. Veterinæroffiseren har oppgaver knyttet til beskyttelse mot biologiske trusler både i krig og fred. Forsvaret har også en egen hundetjeneste som selvsagt også trenger veterinærer for at hundene skal holde seg friske og for å få behandling av sykdom og skader. Veterinærtjenesten er avgjørende både for utenlandsoppdrag og for det nasjonale forsvaret.

Jeg tenker det er viktig at vi veterinærer i dagens situasjon støtter opp om, og framsnakker våre gode kolleger i forsvaret. Selv om oppgavene de utfører er avgjørende er det kanskje ikke alltid like godt kjent at veterinærer har oppgaver også på dette viktige samfunnsområdet. Vær stolte av veterinæroffiserene våre. Det fortjener de.