Yrke og organisasjon

LederSkapet – 11– med verktøy for egen utvikling, selvledelse og ledelse av andre

Endring er det sikreste tegnet på at vi lever. Del 3. Krisens bearbeidelsesfase

Kriser, sorg og savn er en del av livet. Det kan sette oss helt ut. Spesielt hvis hendelsen er inngripende, omfattende eller oppleves som dramatisk. Å bearbeide hendelsen er nødvendig for vår mentale heling. En viktig vei er å snakke seg gjennom alt det vonde.

OM KRISER

Den svenske psykologen, forskeren og prof. em. i psykiatri, Johan Cullberg, deler en traumatisk krise i fire faser. Mens krisens første fase, sjokket, kan være over i løpet av et par døgn, varer den neste, reaksjonsfasen, inntil et par måneder. Sjokket og reaksjonsfasen regnes som krisens akutte del.

Den etterfølgende bearbeidelsesfasen er mer langvarig. Ett år er ikke uvanlig. Noen bruker kortere tid, andre flere år på å bearbeide og akseptere det smertefulle. Krisens siste fase, ny-orienteringen, har derimot ingen slutt.

I krisens siste faser vender du stadig oftere blikket framover samtidig som verden rundt deg vekker din interesse. Lysglimtene du opplever i bearbeidelsesfasen, blir tydeligere og kommer oftere dess lenger ut i krisens forløp du er. Mens du bearbeider, er det slett ikke uvanlig å gjenoppleve krisen, gang etter gang. Overmannet av sterke følelsesmessige reaksjoner kan du bli som slynget tilbake i krisens forrige fase, reaksjonsfasen. Etter hvert går det lengre tid mellom hver gang du er tilbake i dette emosjonelle infernoet, samtidig som besøket der blir kortere. Reaksjonene mildnes. Forsvarsmekanismene dempes, og du bruker mindre tid og energi på å gruble eller psyke deg ned. Du involverer deg mer i ting rundt deg og tar opp igjen gamle aktiviteter. Gradvis gjenvinnes din indre likevekt og du finner tilbake til ditt mentale deg.

Hvordan du bearbeider en kritisk hendelse kan bero på om du har noen å snakke med, enten på profesjonelt nivå eller også med en hverdagsklok venn, en kollega. Det å sette ord på hendelsen, på følelsene, frykten og på sorgen igjen og igjen, bearbeider. Prosessen hjelper deg til å akseptere hendelsen. Til å realitetsorientere deg og erkjenne den smertelige virkeligheten. Til slutt klarer du å leve med den.

En måned inn i krisen etter nyheten om mulig oppsigelse og konkurs hos DyrAs

Ulf bearbeider

– Du Ulf, sier coachen, du som har lang erfaring og har opplevd mye i ditt arbeidsliv, hva frykter du mest nå? Ulf tenker på alt han har vært gjennom; varsel om permitteringer, oppdragstørke, omorganiseringer og perioder uten fast jobb. – Jeg er mest bekymret for at DyrAs går dukken. At alt vi har jobbet fram er forgjeves. – Dernest at alderen feller meg, svarer Ulf og sukker. – At jeg ikke lenger verdsettes for det jeg står for og det jeg utretter. At jeg blir sagt opp helt på tampen av min karriere.

Han utdyper. Det å vite at coachen har taushetsplikt, gjør ham faktisk friere til å dele tankene.

– Det kan da ikke komme noe bra ut av denne situasjonen? Ulfs bekymring blir hans oppgave til neste coaching-time: Hva er positivt med krisen? Hva kan jeg lære av den?

Eva søker hjelp

Eva er fortvilet over tapet av en trygg framtid. Med veterinærutdannelsen i boks, hadde hun regnet med at livet skulle bli enkelt. Nå er det som om hennes verden går til grunne. Hun ser ingen lysning. Nettene er hennes fiende, der hun kjemper mot sine destruktive tanker. Først utpå morgenkvisten synker hun utmattet ned i dypet av en tung søvn. Når vekkerklokken bringer henne tilbake til hverdagen, er hun så usigelig sliten. Hun kommer seg på jobb fordi hun er bestemt på å dra hjem etter få timer. Slik blir det ikke. Når hun står dagen ut, er det fordi hun tenker at i morgen skal hun bli hjemme og sove ut. Slik blir det heller ikke.

Veterinærtidsskriftet har akkurat kommet. Artikkelserien LederSkapet som hun pleier å lese, blar hun nå åndsfraværende forbi. Langt bak i tidsskriftet er det som om noen henvender seg direkte til henne: «Befinner du deg i en vanskelig situasjon og trenger noen å snakke med?» Overskriften er Kollegahjelpen.

Veterinærtidsskriftet ligger fremdeles oppslått på tredje dagen og kollegahjelperne nærmest roper på henne. Flere ganger er hun i ferd med å ringe, men motet svikter. Usikker på om hennes problem er stort nok. På hvem hun møter. På hvilken hjelp hun får. Så tar angsten igjen tak i henne. I smerte roper hun. – Slik kan jeg ikke fortsette. Det er som om jeg mister meg selv!

Når Eva endelig ringer Kollegahjelpen, er hennes første innskytelse å vri seg unna. – Det passer sikkert ikke å snakke med meg nå, så jeg ringer heller opp en annen dag, prøver hun seg. Men kollegahjelperen svarer rolig og vennlig. – Jeg er her for deg akkurat nå og jeg har god tid. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Eva forteller om krisen, om opplevelsene, følelsene og frykten. Hun er lettet når hun skjønner at kollegahjelperen lytter uten å ta stilling til situasjonen eller evaluerer Evas reaksjoner. Heller ingen bombardement av gode råd og løsninger, slik vennene ofte gjør. – På slutten av samtalen spør kollegahjelperen om Eva kanskje trenger profesjonell hjelp. – Hva tenker du om å kontakte legen din? Og har du noen å snakke med sånn i hverdagen?

Samtalen gjør henne godt selv om fortvilelsen, trykket i brystet og alle bekymringene er der ennå. Eva vil kontakte legen. Dessuten snakke med Beate, kollegaen.

– Kan dette være en vei til min mentale heling? Hun spør seg selv. – Kan denne natten bli litt mindre strabasiøs?

Per velger sin løsning

Per ser ikke lenger noen fremtid i DyrAs. Vanligvis gir han ikke opp så lett, men denne gangen er han dypt skuffet. For Jens Petter ser ikke hans vei. – Hvis jeg hadde blitt inkludert og kompetansen min etterspurt, ville jeg vurdert å bli. Slik situasjonen er nå, ødelegger krisen for meg, tenker han oppgitt. Han saumfarer ledige stillinger og kontakter nettverket. Utpå ettermiddagen får han faktisk napp. Da konkurrenten «Dyr og Overlegen AS» tilbyr Per en drømmestilling!

Turid tar viktige grep

Nyhetsoppslagene om konkurs og ryktene som fulgte, skremte kundene. Turid som trives med stort arbeidspress og mange baller i luften, syntes den første uken av krisen var uutholdelig kjedelig. Sammen med Ulf tar hun ansvar for kundepleien. De andre er til ingen hjelp. Beate er sykemeldt. Eva mattes ut av sin egen fortvilelse. Per søker seg bort. Den nye lederen, Jens Petter, innfrir heller ikke slik hun ser det. Han verken enser eller ivaretar medarbeidernes behov, ei heller hjelper dem til å akseptere situasjonen.

Artikkelserien LederSkapet er basis for nano-seminarer i lunsjen. Denne uken står Cullbergs teori om krisens fire faser for tur. I dag legger Turid fram bearbeidelsesfasen, selve prosesseringen av en uønsket og uventet hendelse. Det engasjerer. Samtalen, åpenheten og refleksjonene omkring temaet forsterker gruppens bearbeiding av sin egen krise.

– Problemene mine blir liksom litt mindre når jeg er åpen om dem, innrømmer Eva. -For refleksjonene gjør meg mer bevisst. På hvor jeg er og hva som skal til for å komme meg litt videre. Nå forstår jeg at åpenhet er en ferdighet jeg kan bruke oftere. For innestengte følelser bare stresser meg, avslutter Eva litt lettet.

Effekten Turid ønsker er nettopp dette; å styrke bevisstheten omkring viktige temaer samt å være mer til stede i seg selv. Å se og forstå seg selv i situasjonen, for så å foreta seg noe som kan gjenvinne den indre roen. Turid er ganske sikker på at slike samtaler omkring sentrale forhold ved det å være et menneske i samhandling med andre, bidrar til mindre stress og mer mestring og glede i hverdagen. Dessuten hjelper det å vite at du ikke er alene med dine problemer. En effekt også på hjemmebane.

Jens Petter utfordres

Jens Petter jobber febrilsk med et regneark uten å ense Turid. – Hvordan kan du være så fraværende som leder, Jens Petter? Ser du ikke at DyrAs er i ferd med å smuldre opp fra innsiden? Utbasunerer Turid og legger ut om hvor fragmentert arbeidsgruppen er blitt. – Det holder ikke at bare Ulf og jeg holder driften i gang. Vi trenger alle. Og spesielt deg som leder. Du må vende oppmerksomheten mot de store linjene fremfor å grave deg ned i alle detaljene slik som nå. Klarer du det ikke alene, må du få hjelp. Ellers går skuta bare rett til bunns, utfordrer Turid.

Kritikken blir hans vekker. – Vakler jeg som leder? Har jeg behov for hjelp? Jens Petter erkjenner overfor seg selv at situasjonen er uoversiktlig. At det er vanskelig å prioritere riktig. – Jeg trenger en å sparre med!

Jens Petter kontakter leder-coachen han er anbefalt. Timene fungerer som mentalhygiene, loftsrydding og realitetsorientering på samme tid. Samtalene utfordrer og avklarer. På spørsmålet om hva han trenger akkurat nå, svarer Jens Petter: Oversikt og et klart fremtidsbilde. – Og en tro på at jeg får det til. De snakker sammen om hvor Jens Petter er og hvor han ønsker å være i rollen som leder. Ett steg i riktig retning for Jens Petter nå er å snakke med hver av medarbeiderne. Høre hvordan krisen påvirker dem. Hva de foreslår av tiltak. Hva de vil bidra med for å hjelpe DyrAs ut av krisen.

Hva tror du skjer i krisens siste fase? Trekker Jens Petter seg som leder, eller gyver han løs? Hvilke grep foreslår du at han bør ta nå for å redde sitt lederskap?

Jens Petters modige erkjennelse

– Som ny og uerfaren leder trodde jeg at jeg måtte gjøre ting alene og uten å involvere dere i driften av DyrAs. Jens Petter har innkalt til et allmøte. – Da konturene av krisen ble tydeligere, ble det desto vanskeligere å spørre dere om hjelp. Jeg håpet å finne en utvei før det ble kritisk, tilstår Jens Petter. – I ettertid ser jeg at årsaken til krisen handler mest om min lederstil og hvordan jeg har oversett lederskapets fagområder. At jeg har vært for egenrådig, selvopptatt til og med for usikker til å spørre om hjelp. Jeg tok heller ikke hensyn til hvilke ressurser dere har, og hva hver av dere kan bidra med. Så kanskje nøkkelen til å komme oss videre, ligger nettopp her? Slik flere av dere også har foreslått.

Han fortsetter like modig. – Vi trenger deg Ulf med din erfaring og dype innsikt i virksomheten. Du er en bauta. Og deg Per, med din økonomibakgrunn kan du få en sentral rolle når vi skal optimalisere inntjeningen. Eva, du som er innovativ og interesserer deg for datafag, kan du sammen med Per utarbeide systemer slik at vi kan trekke ut oversikter, trender osv? – Oi, dette var nye takter, tenker Per.

– Turid, med din interesse for ledelsesfag, kan du fortsette med nanoseminarene? Jeg ser de har en positiv effekt. Jens Petter er glad for at Beate er på jobb. – Du har helt rett, Beate. Vi har mye å hente i å være et solid team fremfor en gjeng med dyktige individualister. Der kan du bidra. Dessuten å samle oss igjen omkring sosiale aktiviteter. Der har jeg mye å lære av deg. Jens Petter er alvorlig.

– Er det fremdeles mulig å snu den negative utviklingen? I så fall trenger DyrAs hver og en av oss; engasjement, innsats og kompetanse. Vi har ingen tid å miste. Hva tenker dere? Får vi dette til sammen?

Betyr dette at Ulf er sikret jobb? Kommer Eva seg ut av i sin energitappende tilstand? Hvordan går det med Beate? Sier Per opp og begynner hos konkurrenten? Er det en gnist av optimisme å spore i kollegagjengen?

OPPSUMMERING

Anne-Barbro Warhuus Vatle

Din suksess = min visjon

Anne-Barbro Warhuus Vatle er idéutvikler og skribent av artikkelserien LederSkapet. For deg som ønsker videreutvikling, bli en enda bedre leder av deg selv eller andre, på jobb og hjemme.

Veterinær (1977) med internasjonale sertifiseringer og lederutviklingsprogram innen coachingområdet, samt egne studier.

Privatpraktiserende veterinær og hygieneveterinær/inspektør. Leder i Mattilsynet med dets forløpere (20 år). Coach, lederutvikler og seminarholder (15 år) i Mattilsynet, departement, direktorat, helsevesen og private.

Jobber med coaching, lederutvikling, seminarer i selskapet Lederskapet as. Treffes på abv@lederskapet.no og tlf 950 83 150.

©2022 Anne-Barbro Warhuus Vatle
Illustratør: Terje Vatle

VERKTØY. Du er i bearbeidelsesfasen når du:

  • legger merke til små lysglimt i hverdagen og du tar vare på dem

  • ser det store bildet fremfor bare detaljene

  • vender blikket stadig mer framover enn bakover

  • er mer optimistisk enn pessimistisk i forhold til fremtiden

  • er igjen opptatt av hvordan det går med dem omkring deg og verden der ute

Du kan lese om krisens første fase, sjokket, i NVT nr. 2/2022, om krisens reaksjonsfase i NVT nr. 3/2022. I NVT nr. 4/2022 handler LederSkapet om å bearbeide krisen. Temaet fortsetter i neste nummer av NVT.

FRITT ETTER

  • J. Cullberg (2007) Mennesker i krise og utvikling en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie

  • Vedtekter for den norske veterinærforenings kollegahjelpsordning. DNVs lover og vedtekter, del 6. www.vetnett.no/

  • J. Fisher (rev 2012) The Process of Transition

  • Y. Liu & P.L. Perrewé (2005) Another look at the role of emotion in the organizational change: A process model.

  • C.B. Meyer, I.G. Stensaker (2011) Endringskapasitet

  • J. Prochaska & C. DiClemente (1983) Transtheoretical Stages of Change Model.

  • D.T. Jaffe & C. Scott (2003) Mastering the Change Curve