Bærekraft

Da FN utarbeidet sine bærekraftsmål, var dyrevelferd knapt nevnt. Det er et signal om at forståelsen rundt dyrevelferdens betydning i et bærekraftsperspektiv har vært nærmest fraværende. Vi velger også her å tro at vi er best i verden og at det kun er spredte steder utenfor Norges grenser at folk bryr seg om dyrenes velferd.

Det er nok ikke tilfelle. Noen av FNs medlemsland jobbet etter brede innspill frem en resolusjon som ble vedtatt under FNs miljøforsamling i Nairobi 2. mars i år. I korthet går den ut på at det skal utarbeides en rapport som viser sammenhengen mellom dyrs velferd, miljøet og bærekraftig utvikling. Videre skal dyrevelferd med utgangspunkt i funnene og anbefalingene i rapporten sørge for at dyrevelferd fremmes gjennom FNs miljøprogram på bred front.

Dette første trinnet er viktig selv om veien likevel er lang frem til målet om at dyrevelferd virkelig blir tatt på alvor globalt.

Regjering, regelverk og produksjon

Rett før nyttår varslet Regjeringen at det skal lages en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Det er Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet som skal samarbeide om meldingen, som skal legges frem for Stortinget i løpet av 2024.

Det er på høy tid, siden det er 20 år siden forrige melding. Hva har skjedd i havbruksnæringen de siste 20 årene og hva kan vi forvente skjer de neste 20 årene? I Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) står det blant annet å lese at det i 2001 ble produsert mer enn 485 000 tonn laks og ørret til en eksportverdi på vel 11 milliarder kroner. I 2020 hadde dette, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet, økt til 1 388 434 000 tonn til en verdi på 64 677 150 000 kroner. En formidabel økning, som trolig vil fortsette.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser også at dødeligheten har gått fra 20 % i 2002 til 16,4 % i 2020. Fiskehelserapporten til Veterinærinstituttet viser at dødeligheten i 2020 var 14,8 % mens den i 2021 var 15,5 %. Dødeligheten i fjor var på gjennomsnittet for de fem siste årene, og nesten fem prosent bedre enn dødeligheten i 2002. Likevel, selvsagt ikke bra nok.

Av stortingsmelding nr. 12 fremgikk det også at sykdomsutfordringene var store på 1980-tallet og at antibiotikaforbruket var høyt. På 1990-tallet hjalp vaksinene til for å få kontroll på de viktigste sykdommene. Meldingen tok også for seg velferden. Det står blant annet å lese at kunnskap om forhold som er relevant for å vurdere velferd hos fisk i oppdrett er fortsatt mangelfull. […] Forskning knyttet til fisk som et levende dyr, dens sanseapparat, evne til å føle frykt, frustrasjon, smerte og andre faktorer som er viktige i dyrevernsammenheng, har ikke vært prioritert. Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at man i vår kulturkrets har hatt, og fortsatt har, en annen grunnholdning til fisk enn til høyerestående virveldyr. Fisk er tilpasset et annet element, mangler mimikk og lyd, har et fremmed kroppsspråk og en atferd som ikke direkte vekker vår medfølelse. Det er i dag likevel økende enighet om at dyrevelferd er viktig og bør vektlegges ikke bare av hensyn til forbrukeren, men for fiskens egen skyld. I en dyrevelferdsmessig sammenheng er det grunn til å peke på mangelen på regelverk for en så stor animalsk produksjon.

Heldigvis har både holdningene blitt bedre og forskningen gjort store fremskritt, selv om det er mye vi fremdeles ikke vet. Noe annet kan det påstås om regelverket, og delvis om det offentlige tilsynet. For å starte med regelverket. Dagens lov om dyrevelferd er fra 2009. Det er mye som kan sies om loven, men det bør utredes å dele opp loven i flere kapitler. Da kan det bli mulig å fastsette tydeligere og mer klare rammer for henholdsvis kjæledyr, dyr til produksjon av mat på land, og oppdrett av akvatiske organismer. Det bør også forventes at det legges til grunn bedre vitenskapelig dokumentasjon for bestemmelser knyttet til fangst og avlivning på ville bestander på land og i vann, og fang og slipp. I denne sammenheng vil det også bli interessant å se arbeidet som følger av FNs miljøforsamling sin resolusjon fra mars i år.

Kaster vi et blikk på Regjeringens Hurdalsplattform er det stor forskjell på hva Regjeringen vil gjøre med «dyrevelferd» og hva Regjeringen vil gjøre med «fiskevelferd». Det er bekymringsfullt, men det er kanskje ikke annet å vente når politikk trumfer fag. Regjeringen vil videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer deriblant fiskevelferd. Det er mange grunner til å tenke seg godt om før en slik idé realiseres. Trafikklysmodellen strøk som metode i den internasjonale evalueringen, og er også kritisert for å ha vikarierende motiver. Det er ikke nødvendigvis modeller med fargeskala som bidrar til redusert dødelighet og bedre fiskevelferd.

Et hensiktsmessig regelverk og en tillit til forvaltningen er fundamentalt for troverdighet i en matproduksjon med dyr. Alle bør erkjenne at både regelverket og forvaltningen kan blir bedre når det gjelder fiskevelferd. Et godt regelverk er også viktig for å dokumentere velferden, og forhåpentligvis også som utgangspunkt for fremtidige kvalitetsmessig gode sertifiseringsordninger. Dette vil totalt sett også gi tillit blant forbrukerne, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

Forvaltning

Lov om dyrevelferd er gitt av Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynet skal forvalte bestemmelser gitt med hjemmel i loven. Mattilsynet er underlagt tre departementer; Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, og Helse- og omsorgsdepartementet. Allerede her bør varsellampene lyse, og erfaring viser at både koordineringen mellom departementene er for dårlig, og ansvarsfraskrivelsen fremtredende. Styringen av Mattilsynet er dokumentert for dårlig. Dette har gitt oss et direktorat med motiverte, men frustrerte veterinærer som ikke får gjort en god nok jobb.

I havbruksnæringen går utviklingen fort. Det har satt Mattilsynet i en situasjon hvor både kunnskap og kompetanse er for lav, og kapasiteten for dårlig. Det gir for dårlig kvalitet på arbeidet. Mattilsynet må levere på kvalitet for å sørge for at næringen etterlever regelverket. Dersom regelverket ikke er bra nok, blir kvaliteten enda dårligere. Vi må passe på at forvaltningen ikke forblir ett av de største hindrene for bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Mattilsynets budsjett kommer i tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet.
I tildelingsbrevet for 2022 leser vi at God fiskevelferd er viktig for å oppnå en bærekraftig vekst
i oppdrettsnæringen. Mattilsynet skal utvikle en mer strategisk, enhetlig og risikobasert tilnærming for tilsyn med lus, fiskevelferd og dødelighet. Leser vi alt som står om dyrevelferd, er det åpenbart at LMD er mer opptatt av den dyrevelferden som gjelder landdyr. Nærings- og fiskerideparte-
mentet har ikke satt preg på tildelingsbrevet, selv om det departementet også styrer Mattilsynet.

Forvaltningsstøtte, forskning og diagnostikk

På Nærings- og fiskeridepartementet sin hjemmeside ligger det tilgjengelig informasjon fra 2016 om organisering for å sikre trygg og sunn sjømat. Det eneste som nevnes her som kan ha relevans til fiskevelferd er at Mattilsynet er et tilsyns- og overvåkningsorgan for sjømattrygghet samt helse og velferd hos fisk og skalldyr. Videre står det at Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd er lokalisert i Bergen.

Dyrehelse og dyrevelferd henger sammen. Ser vi på Nærings- og fiskeridepartementet sine tildelingsbrev for 2022 til Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet, er det åpenbart at Veterinærinstituttet skal ha en lederrolle når det gjelder arbeidet med fiskevelferd generelt, og som støtte til Mattilsynet spesielt. Vi er imidlertid sterkt tvilende til om Veterinærinstituttet med de midler det blir tildelt og de føringer som medfølger er satt i stand til å yte fiskevelferden den oppmerksomhet den må ha.

Undervisning

Lenge har NMBU Veterinærhøgskolen vært nærmest usynlig i debatten om fiskevelferd. Debatten er viktig og NMBU Veterinærhøgskolen burde vært til stede som en viktig premissleverandør. En av grunnene til at den ikke er det, er kanskje at universitet får sine undervisningsmidler tildelt fra Kunnskapsdepartementet. I tildelingsbrevet for 2022 er det selvsagt ikke noe om verken dyrs helse eller velferd.

Som den eneste veterinær-medisinske utdannelsesinstitusjonen i Norge har vi [NMBU Veterinær-høgskolen] et særskilt ansvar for veterinærfaget og dets utvikling (Sitat fra NMBU Veterinærhøgskolen sin strategi for 2019-2022.). Derfor tillater vi oss faktisk å forvente at NMBU Veterinærhøgskolen tar et større ansvar og blir mer synlig som samfunnsaktør på området fiskevelferd. Myndigheter, forvaltning og næring, akademia og til dels forskningen har ambisjoner om at Norge skal bli verdens beste sjømatnasjon. Da må vi legge til rette for både dialog og samarbeid. Her må NMBU Veterinærhøgskolen ta sin plass, og bli en vesentlig tydeligere stemme for velferden enn det institusjonen er i dag. Vi skal selvsagt bidra der vi kan, enten det er i felt, i auditorium eller på annen måte.

Andre undervisningsinstitusjoner i Norge, som ikke er i nærheten av å ha den posisjon NBMU Veterinærhøgskolen også i fremtiden må ha på fiskevelferd, har sett betydningen av å posisjonere seg. Det etableres både utdanningsløp, forskning og samarbeid med utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. Det er sikkert bra, men som en verdensledende havbruksnasjon må vi også være verdensledende på fiskevelferd. Den posisjonen må NMBU Veterinærhøgskolen bidra til at vi beholder.

Hvor står vi, hvor går vi?

Under Veterinærdagene på Lillehammer i mars i år var det ved flere anledninger tilløp til høy innestemme, men likevel konstruktivt snakk om fiskevelferd. Erkjennelsene satt etter hvert løst, men nå er det viktig at ord blir til handling.

Vi tar ansvar for fiskevelferden i eget selskap. Vi har satt fiskevelferd som vårt viktigste bærekraftsløfte. Vi jobber med fiskevelferd i all vår aktivitet, men kan selvsagt bli bedre på alle områder. Vi jobber blant annet med å få på plass et kvalitetssystem på fiskevelferd. Et system som skal bidra til stadig forbedret velferd samtidig som den kan dokumenteres.

Som medlemmer i Veterinærforeningen vil vi bidra til at foreningen blir en enda tydeligere pådriver for å styrke NMBU Veterinærhøgskolen sin posisjon som aktiv samfunnsaktør og kunnskapsgenerator innen områdene dyrehelse, dyrevelferd og trygg mat (sitat fra NMBU Veterinærhøgskolen sin strategi for 2019-2022). I tillegg må Veterinærforeningen fortsette å stille krav til både departementer, direktorat og institutt.

Vi har tatt til orde for et eget fiskevelferdsprofessorat ved NMBU Veterinærhøgskolen. I tillegg må undervisningen ved NMBU Veterinærhøgskolen bedre gjenspeile volum og aktivitet i oppdrett sammenliknet med annet dyrehold. Legger vi ambisjoner og vekstpotensialet i havbruk til grunn er det kanskje nødvendig å se enda en gang på hvor stor plass akvakultur generelt og fiskevelferd spesielt må få i undervisningen.

Hvorfor er dette viktig?

Det er stor enighet om at havbruks-næringen skal vokse. Den må imidlertid vokse på en bærekraftig måte. I bærekraft må vi sette fiskevelferd sentralt. Det er her NMBU Veterinærhøgskolen blir den viktige samfunnsaktøren og kunnskapsgeneratoren. Næringen, forvaltningen, diagnostikken og forskningen trenger kunnskap og kompetanse for å levere kapasitet og kvalitet.

Gjennom blant annet departementenes tildelingsbrev til de viktige aktørene NMBU Veterinærhøgskolen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet, ser det ut til at forståelsen av fiskevelferd og betydningen den har for bærekraftig vekst ikke er til stede. Betydningen av samspillet mellom utdanning, forvaltning, diagnostikk, forskning og næring for å bedre fiskevelferden viser at behovet for kunnskap i alle ledd for en voksende næring er skrikende.

Ansvaret for god fiskevelferd har vi alle, og alle skal bidra. Om ikke NMBU Veterinærhøgskolen trenger oppdrettslaksen, er det åpenbart at oppdrettslaksen trenger NMBU Veterinærhøgskolen.