Lite forskning på anestesimidler hos gris

Vanligvis vil disse grisene være i generell anestesi. Til tross for det store antallet som brukes, finnes det relativt lite forskning som spesifikt undersøker effekten av ulike anestesimidler hos gris. Det blir ofte antatt at legemidlene som brukes har samme effekt hos gris som hos andre arter, og da særlig mennesker. Formålet med doktorgradsprosjektet har vært å utvikle et narkoseregime til bruk hos gris som sikrer bevisstløshet, demper respons til kirurgisk vevstraume og sikrer en stabil blodsirkulasjon.

Direkte overførbart til praktisk arbeid

Hovedfunnene i doktorgradsarbeidet er at en kombinasjon av de intravenøse anestesimidlene propofol eller alfaksalon sammen med ketamin og deksmedetomidin sikrer bevisstløshet samtidig som grisene viser liten respons til kirurgisk vevstraume og det opprettholdes stabil blodsirkulasjon med en stor toleranse for blodtap. Kombinasjonen vil hos mange griser føre til så stor respiratorisk depresjon at det er nødvendig med støttetiltak for respirasjonssystemet.

Arbeidet viser også at grisene sin kardiovaskulære respons til legemidlene deksmedetomidin og fentanyl, og doseringen av disse, skiller seg fra det som er vanlig hos andre huspattedyr. For å oppnå analgesi er høye doser nødvendig. Likevel faller hjertefrekvensen og mengden blod som pumpes ut fra hjertet lite sammenlignet med andre arter.

Funnene i doktorgradsarbeidet kan direkte overføres til praktisk arbeid med gris som forsøksdyr, og narkoseregimet er allerede i bruk ved flere institusjoner i Norge.

Andreas Lervik forsvarte sin avhandling ”Development of a total intravenous anaesthesia regime for use in pigs during live tissue training and biomedical research” fredag 1. oktober ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for sports- og familiedyrmedisin.

Hovedveileder: Henning Andreas Haga

Medveileder: Birgit Ranheim