Blir vi aldri kvitt kutreneren?

Fortellingen om en strømførende bøyle over kuas rygg for å holde båsen rein, bør etter mitt skjønn ha utspilt sin rolle. Kutreneren hører fortida til. Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe er en realitet, og trådte i kraft 1. januar i år. Tanken bak er utvilsomt god. Dessuten, dyrevelferd er i skuddet som aldri før. Både blant fagpersoner og andre forbrukere. Samtlige av de cirka 10 000 norske storfebesetninger med mer enn ti dyr skal med i ordningen.

Velferd som går lenger enn regelverket er positivt, og bør få hederlig omtale. Det er fortsatt tillat å anvende kutreneren, selv om mange, både leg og lærd, er forundret over at myndighetene ikke har faset den ut for lengst.

For meg er det til de grader umusikalsk at næringen lanserer et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra kutreneren. Det er ikke nok å innskjerpe og vektlegge gode rutiner (individuell tilpasning og daglig kontroll) for bruk av innretningen.

Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre. Å ta den med i opplegget er som å godta den engelske kong Henrik VIII som en av veilederne på et symposium i parterapi.

«Ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener.»

Landbruksdepartementets forskrift fra 1992, paragraf 11.

Den svenske professor Ingvar Ekesbo var sterkt imot denne innretningen, og beskrev den som et torturinstrument.

Den hørte etter hans mening hjemme i datidens DDR, og burde være henvist til historiens skraphaug. Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut grunnleggende og normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor. Å få strøm i seg kan være både ubehagelig og smertefullt.

Allerede i 1994 uttalte Etikkutvalget, nå Rådet for dyreetikk at «bruk av kutrener bør avvikles». Hverken mer eller mindre. Sentralstyret i Den norske veterinærforening har også vendt tommelen ned når det gjelder bruk av innretningen.

Ulempen for kuene bør veie tyngre enn fordelen for røkterne. Det er interessant å merke seg at Landbruksdepartementets forskrift fra 1992, paragraf 11, også tar for seg kutreneren: «Ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».

Etikkutvalgets 28 år gamle uttalelse inneholder flere synspunkter: «Det er vist at kutreneren også virker inn på annen atferd. Kyr med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte». Kloke tanker, som er like aktuelle i år 2022.

Toralf B. Metveit
Veterinær, tidligere distriktsveterinær, kontrollveterinær, byveterinær og praktiserende i Kongsvinger.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.