Målet er å redde og utvikle hunderaser
.jpg)
Redaktør I Norsk veterinærtidsskrift
Krysningsprosjekter i hundeavlen betyr kontrollert tilførsel av avlsmateriale fra én populasjon inn i en annen rase. Dette kan være et nyttig verktøy for å bedre en rases helsetilstand, adferd og bruksegenskaper og for å øke den genetiske bredden. Noen ganger kan det rett og slett handle om å redde en rase.
Slik tilfellet var med norsk lundehund. Denne rasen er en norsk kulturarv fra svært gammel tid, og en av de mest unike hunderasene vi kjenner til. Lundehunden er nært knyttet til kystkulturen i Norge og var tidligere en svært viktig hjelper ved jakt på lundefugl i ur og huler langs kysten.
Lundehunden har vært gjennom flere genetiske flaskehalser gjennom historien. Problemene begynte da jakt med hund ble avløst av jakt med garn som ble spent over ura der lundefuglen bodde i sine huler. Endringen gjorde at lundehunden ble mindre viktig for jakten, og antallet ble kraftig redusert. Valpesykeepidemier var nær ved å ta knekken på rasen.
Fremsynte oppdrettere og raseentusiaster har gjort det mulig bygge opp igjen rasen og bevare dens helt unike egenskaper, selv om den genetiske variasjonen i rasen er svært lav.
I 2014 startet Norsk Lundehund Klubb (NLK) i samarbeid med Norsk Kennel Klub (NKK) og fagmiljøer ved Veterinærhøgskolen og NMBU et krysningsprosjekt for å redde lundehunden. Målsettingen er å øke den genetiske bredden og bedre lundehundens helse og velferd ved å øke fertiliteten og redusere risikoen for å utvikle tarmsykdommen intestinal lymfangiektasi, som er svært utbredt i rasen.
Kjennetegnet ved krysningsprosjektene som er beskrevet i denne utgaven (side 230-237) er målrettet samarbeid mellom mennesker og miljøer. Oppdrettere, hundeeiere, veterinærer, raseklubber, rasenes hjemland og vitenskapelige institusjoner må inngå i arbeidet som kreves for å nå de oppsatte målene.
Resultatet av vellykkede krysningsprosjekter er at rasene blir bevart samtidig som de blir sunnere og mer funksjonsdyktige. For de omtalte norske harehundrasene dunker, haldenstøver og hygenhund har det viktigste målet med krysningsprosjektene vært å utvikle bruksegenskapene.
Erfaringene fra krysningsprosjektene med de fire norske hunderasene er at det er mulig å løse utfordringer som hunderaser blir stilt overfor.
Klare og omforente målsettinger som alle involverte parter slutter opp om er veien å gå for å løse utfordringene i hundeavlen.