Veterinærstudenter deler opplevelser fra Afrika

Tre grupper av norske veterinærstudenter har vært i Afrika det siste året av studiet, i henholdsvis Malawi, Tanzania og Zambia. At dette har vært en spennende og annerledes tilværelse enn det studentene er vant til hjemmefra, kommer tydelig frem i reisebrevet i denne utgaven.

– Vi synes dette er en opplevelse som må deles, sier Charlotte Eikeskog Ravnås, på vegne av gruppen som har vært i Malawi.

Muligheten til å delta i en prosjektoppgave om kontroll av rabies hos hund i Malawi i et Én helseperspektiv dukket opp våren 2022. I mars 2023 var gruppen klar for avreise etter grundige forberedelser hjemme i Norge.

Å oppleve og lære hvordan infeksjoner håndteres med svært begrensede ressurser er ett av inntrykkene som har festet seg sterkest. Erkjennelsen om at rabiesinfeksjoner hos mennesker langt på vei kunne vært utryddet er et tankekors.

Ønsket om mer erfaring innen forskning har vært en viktig drivkraft for studentene da de valgte å dra til Afrika. Det å reise til et annet og ukjent kontinent er i seg selv en krevende og lærerik test som byr på uante utfordringer. Studentene understreker at en viktig forutsetning for å lykkes er gode veiledere og faglige støttespillere ved Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet.

En påminnelse om at verden er sammensatt og svært ulik det du har vokst opp med er kanskje det som gir dypest innsikt etter en reise til Malawi. Der kan det være vanskelig å få tak i rabiesvaksine etter hundebitt. Risikoen for at et sykehus mangler vaksinen er reell.

Under oppholdet opplevde gruppen at Malawi ble rammet av den tropiske syklonen Freddy. Over tusen mennesker mistet livet og flere hundretusener mistet hjemmene sine. Det er lett å forstå at studentene har en dyp ærefrykt for det som kreves for å bygge opp infrastruktur, boliger og landbruksområder.

At studentene er grundig bevisstgjort når det gjelder forskjeller på dyrehold i Malawi og Norge, sier seg selv. – Du må dra dit og være der en stund for å skjønne det, oppsummerer Charlotte Eikeskog Ravnås.

En ting er sikkert. De som har vært ute og erfart hvordan det er, har blitt enda mer engasjerte i arbeidet for bedre dyrehelse og -velferd. Når de i tillegg deler opplevelsene med andre, er det en god begynnelse på veterinærgjerningen.