Bakgrunn

Våren 2022 var veterinærstudentene på kull 18 ved NMBU inne i siste uke med intens lesing, nervøse sammenbrudd og prokrastinering før patologieksamen. Dypt inne i patologiboblen mottok vi en e-post med informasjon om muligheten til å delta på en prosjektoppgave knyttet til kontroll av rabies hos hund i Malawi i et Én helse-perspektiv. Prosjektet vakte stor interesse blant oss, som alle søkte om plass. Dette resulterte i et ni ukers opphold med feltarbeid og uforglemmelige opplevelser i Malawi.

Prosjektarbeidet vårt er et resultat av et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet (VI). Hannah Joan Jørgensen leder VIs Norges forskningsråds-finansierte prosjekt, «Én Helse-tilnærming for mer effektiv gjennomføring av rabieskontroll i Malawi». Verdens helseorganisasjon har et mål om at ingen mennesker skal dø av hundemediert rabies innen 2030. For å nå dette målet er kontrolltiltak i endemiske områder essensielt, og det er her vi kommer inn.

Sammen med veterinær og doktorgradsstipendiat Joseph Nkhoma, fra Central Veterinary Laboratory (CVL), skulle vi reise på tvers av Malawi for å møte og intervjue Assistant Veterinary Officers (AVO). Det er få veterinærer i Malawi, og de færreste jobber klinisk, så AVOene utfører mesteparten av det kliniske arbeidet i forbindelse med dyrehelse. Vi ønsket å få innsikt i deres erfaringer og kartlegge deres rutiner ved rabiesmistanke hos dyr. Charlotte og Elizabeth skulle sette søkelys på rutiner og metoder for prøvetakning og diagnostikk av rabies. Ragnhild skulle jobbe med dyrevelferd, inkludert kartlegging av holdninger til hund og hundevelferd, samt å beskrive hvilke metoder som benyttes til å ta livet av mistenkt rabide hunder.

Vi følte oss ganske grønne på det meste knyttet til prosjektet, men vi har fått god hjelp fra våre fantastiske veiledere, Ann-Katrin Llarena og Mette Helen Bjørge Müller ved NMBU Veterinærhøgskolen, og Hannah Joan Jørgensen og Laura Katherine Whalin ved VI.

Forberedelser til feltarbeid

Så fort vi hadde fått unnagjort de kliniske eksamenene i januar 2023, gikk vi i gang med forberedelser og planlegging av reisen og feltarbeidet. I tillegg til ordinær undervisning, deltok vi på et PCR-kurs (polymerasekjedereaksjon) på NMBU og gjennomførte et pilotprosjekt på VI, i samarbeid med bioingeniør Elin Johanne Trettenes. I pilotprosjektet forsøkte vi å finne ut hvilke transportmedier som er best egnet til bruk på hjerneprøver under malawiske forhold. De utvalgte transportmediene skulle inngå i utstyrspakker til AVOer, slik at de kunne samle og sende inn hjerneprøver til PCR-analyse på CVL. I den forbindelse lagde vi en instruksjonsvideo i samarbeid med VI og en ekstern fotograf.

Den opprinnelige planen var å intervjue AVOene for å få en bedre forståelse av rabiessituasjonen i landet. Rundt to uker før avreise foreslo Hannah at det kunne være mer hensiktsmessig å gjennomføre fokusgrupper i tillegg til intervjuene. Vi visste knapt hva en fokusgruppe var, men det er altså en guidet, strukturert gruppediskusjon som transkriberes og analyseres. Vi tok selvfølgelig utfordringen på strak arm og kastet oss, mer eller mindre entusiastisk, over utfordringen med å utforme en plan for fokusgruppene og revidere intervjuspørsmålene våre.

Vår tid i Malawi

Den 6. mars var det omsider klart for avreise. Reisen vår og oppholdet ble sponset av EDUPROMO, som promoterer samarbeid mellom NMBU og flere afrikanske universiteter. Utstyr, reagenser, transportkostnader til feltarbeid, og faglig bistand i Malawi ble dekket av VIs rabiesprosjekt. Hannah tilbragte en uke med oss i Lilongwe, Malawis hovedstad, og sørget for at vi ble kjent med våre samarbeidspartnere på Central Veterinary Laboratory (CVL) og Lilongwe Society for the Protection and Care of Animals (LSPCA).

Under første del av oppholdet var vi nærmest omringet av kollegaer. Elin Trettenes fra VI hadde ansvar for å sette opp labben på CVL og gi opplæring i qPCR. Forskerlinjestudent og klassekamerat Thea Heimstad Kleiven tilbragte første halvdel av oppholdet med oss, og bidro under feltarbeidet. Vi bodde også noen uker sammen med veterinær Marie Myklatun Krosness som var i Malawi for å gjennomføre eget feltarbeid i forbindelse med masteroppgave om zoonoser i melkekjeden under veiledning fra VI. Videre fikk vi et gledelig gjensyn med Bjørnar Ytrehus og Malin Rokseth Reiten, også fra VI, som var i Malawi en ukes tid for å holde patologiundervisning på CVL.

De første par ukene gikk store deler av arbeidsdagene med til pilotering og revidering av intervju- og fokusgruppespørsmål. Tross god hjelp under forarbeidet, skulle det raskt vise seg at vi ikke var så godt forberedte til feltarbeidet som vi hadde trodd. Det er ikke nødvendigvis enkelt å utarbeide intervjuspørsmål når du sitter hjemme i ressursrike, rabiesfrie fastlands-Norge. Det var, for eksempel, først etter vi kom til Malawi vi lærte at det kunne være komplisert å få tak i rabiesvaksine etter hundebitt. Bittofferet må først få en attest fra en AVO om at det foreligger en reell mistanke om at hunden har rabies. Hvis ikke AVOen skriver denne attesten vil bittofferet bli bortvist fra sykehuset uten behandling. I tillegg er det ofte lange avstander til sykehusene, og en reell sannsynlighet for at sykehuset mangler vaksinen.

Vi kom etter hvert i gang med datainnsamlingen, og gjennomførte totalt fire fokusgrupper og 19 intervjuer. Alle deltakerne fikk prøvetakingsutstyr, opplæring i prøvetakning og tilbud om rabiesvaksinering. Alle fremstod som svært motiverte for å dra ut i felt for å ta prøver.

Heldigvis fikk vi også tid til andre ting enn prosjektarbeid i Malawi. Vi tilbragte noen dager sammen med LSPCA. De jobber for å forbedre dyrehelse og -velferd gjennom blant annet vaksinasjonskampanjer, ambulatorisk praksis og undervisning, i tillegg til mer spesifikke kampanjer for å fremme lovendringer. De har for eksempel lykkes med sitt lobbyarbeid for å få vedtatt en lov som forbyr folk fra å selge valper og kattunger langs veikanten. Organisasjonen arbeider også aktivt med forebygging og kontroll av rabies, og vi fikk være med på ringvaksinering av hund og katt i forbindelse med et rabiesutbrudd.

Vi forventet å bli møtt av noen utfordringer i løpet av oppholdet, men våre problemer ble raskt satt i perspektiv da den sørlige delen av Malawi ble rammet av den tropiske syklonen Freddy. Over tusen mennesker mistet livet og flere hundretusener mistet hjemmene sine. Vi var heldige som hadde base i Lilongwe, hvor vi kun opplevde ringvirkninger som strøm- og vannbrudd, i tillegg til en god del nedbør. Tross tidvis utladede datamaskiner gikk prosjektarbeidet sin gang, men med litt lavere progresjon enn ellers. I forbindelse med feltarbeid i Thyolo, i sørlige Malawi, ble vi vitner til de store ødeleggelsene etter Freddy. Vi så blant annet hvor en fjellside hadde rast ut over det som tidligere var et nabolag. Når vi tenker på prosessen som kreves for å gjenopprette infrastruktur, boliger og landbruksområder, sitter vi igjen med dyp ærefrykt.

I sterk kontrast til syklonen fikk vi også sett noe av det beste Malawi har å tilby. Vi utnyttet mulighetene til å få sett natur og dyreliv. I forbindelse med feltarbeidet fikk vi sett store deler av landet. Vi rakk så vidt å nyte utsikten over den nordlige delen av Lake Malawi på vei hjem fra Mzuzu, før vi måtte kjøre videre i håp om å ankomme Lilongwe før mørkets frembrudd. Å i størst mulig grad unngå mørkekjøring var nemlig en av få regler vi hadde fått av Hannah.

Etter to måneder i Malawi var det litt vemodig å skulle ta farvel med våre nye bekjentskaper og samarbeidspartnere, men vi følte oss samtidig ganske klare for å komme hjem til Norge. Med bagasjen full av keramikk, lokal te og intervjuskjemaer, var det på tide å reise hjem. Hjem til statistikkurs, databehandling, oppgaveskriving, studiets aller siste eksamen, arbeid på midlertidig lisens og, ikke minst, norsk sommer.

Avsluttende tanker

Etter reisen sitter vi igjen med mange inntrykk. Det er ikke av ren tilfeldighet at Malawi kalles for «Afrikas varme hjerte». Vi ble møtt av åpne, vennlige og gjestfrie mennesker som delte rikelig av sine erfaringer. Samtidig ble vi som vitner til fattigdom og dårlig dyrevelferd oppmerksomme på at landet står ovenfor mange utfordringer. Alt i alt har vår tid i Malawi gjort oss mer engasjerte for dyrehelse og -velferd. Vi har også fått en påminnelse om at man med veterinærmedisinsk utdanning har mulighet til å jobbe med utrolig mye forskjellig. For øyeblikket får vi vår første smakebit på arbeidslivet som veterinærer med studentlisens, og vi er veldig spente på hvor våre veier går etter uteksaminering i desember.