Norsk fiskeoppdrett er bedre tjent med å bruke millioner til forebygging og forbedring enn å betale for tapene
Avlusing står for tap i millionklassen for norske lakseoppdrettere. Ny forskning viser at det vil være mer lønnsomt for oppdretterne å bruke disse millionene på forebygging og forbedring av avlusningsbehandlinger heller enn å betale for tapene i ettertid.
Årsakene til at laks dør er mange og komplekse, men skader påført i prosesser for å bli kvitt lakselus har i flere år pekt seg ut som en betydelig årsak. Dette gjelder spesielt i årene etter innføringen av ikke-medikamentelle metoder.
Avlusning er en viktig årsak til dødelighet
Ikke-medikamentelle behandlinger innebærer termisk behandling, mekanisk behandling, som er spyling eller børsting, og badebehandling med ferskvann, enten alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer. Termisk behandling er i dag den mest brukte metoden.
– Etter hvert som bruken av termisk og mekanisk behandling økte, uttrykte fiskehelsepersonell bekymring for de negative effektene disse metodene hadde på laksen. Etter hvert vokste mistanken om at disse metodene kunne være en av de viktigste årsakene til den høye og økende dødeligheten av sjøsatt laks, forteller Cecilie Sviland Walde.
Flere ganger høyere dødelighet
Forskerne samlet inn en stor mengde svært detaljerte data som fulgte produksjonen av oppdrettet laks fra utsett til slakt fra tre store norske oppdrettsselskap fra 2014 til 2019.
Resultatene viste at dødeligheten etter termisk og mekanisk behandling var fem til seks ganger høyere enn ved de tidligere brukte medikamentelle behandlingene. Det var også stor variasjon i dødeligheten i etterkant av spesielt termiske behandlinger. I tillegg påvirket behandlingen appetitten til laksen.
Store summer
Walde ønsket å finne ut av hvor høy den faktiske kostnaden ved avlusing var for å kunne beregne hvor mye en oppdretter kan bruke på forebygging og forbedring av behandlingene.
I forskernes data ble hver fiskegruppe i gjennomsnitt termisk behandlet fire ganger i løpet av sitt liv i sjø.
– Resultatene viste at termisk og mekanisk avlusing koster oppdretterne i gjennomsnitt mange millioner når vi inkluderer det biologiske tapet. Snur vi på det, er dette penger som kan brukes til forebygging og forbedring, sier Walde.
Hennes regnestykke viser at oppdrettere i gjennomsnitt kan bruke over fem millioner på å forebygge fire termiske behandlinger per merd per produksjonssyklus. Dette betyr at på et anlegg med fem merder, kan oppdrettere bruke 25 millioner totalt på forebygging per produksjonssyklus.
Løpende kostnader
Forskningen hennes viser også at det kan brukes omtrent like mye på tiltak for å forbedre metodene som på å forebygge dem. Avhengig av forbedringspotensialet kan oppdrettere bruke mellom tre og syv millioner på forbedringstiltak per merd per produksjonssyklus.
– De alvorlige negative bivirkningene av ikke-medikamentelle behandlinger utgjør en betydelig kostnad, og denne kostnaden vil fortsette å løpe inntil noe blir gjort for å redusere antallet ikke-medikamentelle behandlinger eller forbedre dem, sier Walde.
Cecilie Sviland Walde forsvarte sin avhandling: ”What is the value of a dead fish? The biological and economic impact of delousing farmed Atlantic salmon in Norway” 22. september 2023 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin.
Arbeidet er utført ved Veterinærinstituttet.
Hovedveileder: Dr. Britt Bang Jensen, Norwegian Veterinary Institute, Norway and National Institute of Aquatic Resources, DTU-AQUA, Denmark
Medveileder: Marit Stormoen, NMBU og Jostein Mulder Pettersen, PHARMAQ