Kan veterinærenes takster redde liv?

Jeg vil friskt påstå at takster iallfall kan gi grunnlag for veterinærliv og veterinærers virke i Utkant-Norge som er viktig for å redde dyreliv – og bondens mulighet til å ha dyr; et bondeliv.

Takster påvirker også vår evne til å tilby tjenester av god kvalitet – det påvirker vårt yrkesliv og livskvalitet – og vil også påvirke dyr og eier.

Hva står på spill når vi som veterinærer priser tjenestene våre? Umiddelbart vil mange tenke at det påvirker dyreeiers mulighet til å velge våre tjenester og dermed ha betydning for om dyr får behandling eller ikke i ytterste konsekvens.

I teorien berører vi begrepet «markedspris» som defineres som den prisen som dannes mellom kjøpere og selgere i et marked. Hvor flinke er vi til å vurdere markedspris?

Hvordan setter vi prisene våre, og er vi i tilstrekkelig grad bevisste på hvordan det påvirker markedet vårt? Legger vi profesjonelle beregninger av tidsbruk, timepris, fakturerbare timer og investeringer til grunn? Om vi ser bort fra klinikker organisert i kjeder og konsoliderte fiskehelsetjenester, består veterinærbransjen i hovedsak av relativt små enheter innenfor produksjonsdyr- og kombipraksis, og små og mellomstore dyreklinikker. Det vil si at forskjellene mellom tjenesteleverandørene ikke er så store. Selv om variasjonen er ganske stor i klinikksektoren, er det svært mange klinikker med 3-7 veterinærer som tilbyr omtrent de samme tjenestene.

Allikevel er prisene ganske ulike. «Signaturpriser» i smådyrpraksis som for eksempel vaksinering og pyometraoperasjon kan variere med 2-7X, selv innenfor snevre geografiske områder. En prisvariasjon det kan være vanskelig å formidle og forstå for dyreeierne. Dyret blir behandlet og oppnår i de fleste tilfeller ønsket resultat sett fra dyreeiers side, selv om det kan være ulikheter i innhold og utførelse (kvalitet).

Det samme gjør seg gjeldende i produksjonsdyrpraksis – ulikheter i pris uten at tjenesten oppfattes som ulik av brukerne. Jeg tror dette påvirker omdømmet vårt negativt. De som tar seg betalt, og i mange tilfeller tar betalt for kvaliteten av tjenesten, blir stemplet som grådige. Det ser vi til stadighet eksempler på i sosiale medier. Det er ikke galt i seg selv å konkurrere på pris, men det er ugunstig om vi senker kvaliteten på tjenestene for å holde lave priser generelt.

Flere produksjonsdyrpraktikere jeg har snakket med sier at de opplever at det er nødvendig å tilpasse prisene og tjenestene etter det de oppfatter er bøndenes betalingsevne. Altså holde lave priser, og til en viss grad ha et begrenset tilbud av mer avanserte tjenester. Andre peker på at andre leverandører av tjenester til norsk landbruk tjener godt. Det gjelder leverandører av tekniske løsninger, byggevarer, transportører, fôr og slakteritjenester. Dette er kostnader som utgjør hovedtyngden av utgiftene for bøndene. Jeg kan vanskelig se at veterinærenes takster kan påvirke bondens næringsgrunnlag i nevneverdig grad. Tvert imot så vil veterinærtjenester av god kvalitet og til bærekraftig pris for veterinærene bidra til god dyrehelse og fortsatt tilgang på veterinærtjenester.

Å konkurrere på pris – har sin pris. Det kan være utfordrende over tid å velge å være billig som forretningsmodell. Hva skjer om man tvinges til å sette prisene betydelig opp? Slik vi nå ser er helt nødvendig på grunn av dyrere medisiner og utstyr. Hvordan vil kundene  (dyreeierne) reagere på det om pris er det viktigste utvalgskriteriet? Et annet tankekors er om man senker kvaliteten for å holde lav pris. Mange opplever at kunder (dyreeiere) som ønsker rimelige tjenester allikevel holder veterinæren ansvarlig om noe går galt. I mange tilfeller anklages man for ikke å ha utført nødvendige tester og behandling.

Å være veterinær krever gode kommunikasjonsferdigheter. Kommunikasjon om valg av undersøkelse og behandling; klinisk kommunikasjon – hvor økonomi og betaling er en viktig del. God og tydelig priskommunikasjon er avgjørende for at dyreeiere skal kunne gjøre valg som kjennes riktige for dem selv, og som er innenfor våre rammer for god dyrevelferd. Dette styrker samarbeidet og relasjonen mellom veterinær og eier.

«Alt henger sammen med alt» er et kjent Gro-sitat. Jeg vil hevde at våre takster og evne til å prise tjenestene våre riktig påvirker alle veterinærers inntjening også i ansettelsesforhold. Manglende overskudd i klinisk praksis kan bidra til at vi som yrkesgruppe har lavere verdi på arbeidsmarkedet lønnsmessig.

Med det vil jeg ønske lykke til med drift og utvikling til dere som setter pris og standard i næringene våre. Vårt felles omdømme påvirker hele bransjen. Husk at riktig pris kan redde liv!