Veterinærer i media
Når omdømmet faller i fisk
Norsk oppdrettsnæring har et økende omdømmeproblem, skriver VG på lederplass. Klagemål om grunnrente og laksebaroner har overdøvet debatten om dyrevelferd og næringens etiske standarder.
65 millioner laks døde i oppdrettsanlegg i fjor, en økning på syv millioner fra året før. Det viser Havforskningsinstituttets nylig fremlagte risikorapport for norsk fiskeoppdrett.
Dødeligheten i enkelte av produksjonsområdene langs norskekysten er opp mot 27 prosent, ifølge rapporten. Det er en gjennomsnittsdødelighet som er langt over det Fiskeridirektoratet anser som akseptabel, skriver avisen.
Veterinærinstituttets beregninger bekrefter det dystre bildet: «Tallene for 2023 viser det vi har sett de siste årene, at vi ikke får noen nedgang i dødelighet. Både i antall og prosentvis dødelighet er dette de høyeste tallene vi har registrert så langt», fremholder avdelingsdirektør Edgar Brun for fiskehelse og fiskevelferd.
Økningen tilskrives i stor grad angrep fra perlesnormanet i høst, laks som ble destruert på Helgelandskysten for å hindre spredning av pankreassykdom (PD) og en generell økning i mengden laks i sjøen.
I fjor vår og høst publiserte Dagens Næringsliv og NRK flere kritiske nyhetssaker om oppdrettsnæringen. Den vil ikke ha uanmeldte tilsyn. I flere tilfeller har oppdrettere trukket Mattilsynet for retten.
Hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Mattilsynet, Bjørnar W. Jakobsen, sa til NRK.no i desember: «De har råd til å ta disse kampene, og de gjør det», skriver VG.
Kilde: VG, 10. februar 2024
Fakta og realisme må styre havbruksnæringen
— Flere saker i mediene fremstiller havbruksnæringen som ute av kontroll og kun styrt av profitt. Dette er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i etter 25 år i bransjen, skriver veterinær, konserndirektør for oppdrett i Norge i Mowi siden 2020, Øyvind Oaland, i et innlegg i DN.
Oaland sier at de 100 000 menneskene som arbeider i næringen er klar over at det er behov for mer kunnskap, bedre løsninger og forbedret drift. Han mener det er avgjørende at politikere, myndigheter og medier setter seg grundig inn i fakta. Politikk og nye reguleringer må i større grad vurdere realisme og konsekvens av foreslåtte endringer.
I innlegget blir det påpekt at havbruksnæringen siden 1960 har utviklet seg til å bli den nest største eksportnæringen i Norge. I fjor ble det produsert 1,5 millioner tonn laks til en samlet eksportverdi på 129 milliarder kroner.
Når det gjelder dødelighet, skriver Oaland at enhver dyreproduksjon vil ha en viss dødelighet. Ifølge Fiskeridirektoratet har produksjonen av laks de siste 20 årene tredoblet seg, mens antall tapt fisk har økt vesentlig mindre med en dobling. Det vises til tall fra Riksrevisjonen der dødeligheten for laks i sjøfasen var om lag 17 prosent i 2022. Ifølge Animalia er dødeligheten for kylling tre prosent, lam ni prosent og slaktegris 14,5 prosent.
Oaland mener dødeligheten i havbruksnæringen må ned og fiskens velferd forbedres. Bedre smittesikring og mer skånsomme metoder for kontroll med lakselus er de viktigste forbedringsområdene for næringen, fastslår han.
Kilde: Innlegg i DN, 9. februar 2024