Mekanismer for termoregulering

Artikkelen går gjennom grunnleggende mekanismer for varmeutveksling mellom hesten og dens omgivelser. Varmeutvekslingen skjer via ledning, strømning, stråling og fordampning og påvirkes av lufttemperatur, solskinn, vind, nedbør og luftfuktighet, samt kombinasjoner av alle disse miljøfaktorene. Temperaturreguleringssystemet har som oppgave å opprettholde kjernetemperaturen hos et varmblodig dyr innenfor snevre grenser gjennom å balansere varmeproduksjonen og varmetapet.

Varme produseres under metabolismen i alle kroppens vev og tapes til omgivelsene i første rekke via hudoverflaten. Høy metabolisme medfører høy varmeproduksjon, og en lakterende hoppe har eksempelvis en høyere basal metabolisme enn en eldre vallak. Metabolismen påvirkes dessuten direkte av værforholdene. Muskelarbeid har en spesielt høy varmeproduksjon, der 75 % av energien omdannes til varme. Under skjelving er det hele 100 %.

Det gjøres rede for anatomiske langtidstilpasninger til et kaldt klima, som en kompakt kroppsbygning, lagring av underhudsfett og god behåring. De fysiologiske mekanismene som vasokonstriksjon og piloereksjon, er raskt virkende. Nedsatt blodgjennomstrømning til huden reduserer overflatetemperaturen og dermed temperaturdifferansen (∆ T) til omgivelsene, hvorpå varmetapet over huden blir mindre. Piloereksjon innebærer at hårene reiser seg slik at hårlaget fylles av et isolerende luftlag. Et intakt hårlag fungerer dermed som en fleksibel «frakk» tilsvarende et mellomtykt dekken. Den gradvise akklimatiseringen til et kjølig vintervær omfatter et økt stoffskifte, mediert av thyroideahormoner, mens ved plutselig kuldeeksponering skjer stoffskifteøkningen via frigjøring av katekolaminer.

Adferdsmessige tilpasninger

I tillegg til de autonome, ikke-viljestyrte prosessene er atferdsmessige endringer viktige i temperaturreguleringen. Eksempelvis øker appetitten i kaldt vær og reduseres når det er varmt. I kaldt, klart vær kan man se at hester stiller seg opp med bredsiden mot sola, mens de søker skygge om sommeren. De vil dessuten oppsøke ly for vind og regn.

Klipping og dekken

Hos sports- og hobbyhester er det blitt populært å klippe hestens hårlag, noe som letter varmeavgiften fra en arbeidende hest. Helklipte hester blir imidlertid avhengig av dekken når den fleksible naturlige «frakken» blir borte. Undersøkelser viser at det er utstrakt bruk av dekken hos hester i Skandinavia, samtidig som eierne har begrenset kunnskap om temperaturregulering. Dekken har utvilsomt en funksjon ved å holde hesten tørr og varm under utfordrende værforhold, men dekken brukes også i fint sommervær og inne på stallen noe som kan forstyrre hestens naturlige mekanismer for temperaturregulering. Eksempelvis er effekten av vasodilatasjon i huden dårlig under et dekken.

Hestens bruk av leskur

Det finnes flere studier av hesters bruk av leskur, og vi har dessuten undersøkt hesters preferanser for å ha på seg dekken under ulike værforhold. Forskningen viser entydig at de absolutt mest utfordrende værtypene for hester er kaldt regn og sterk vind, spesielt kombinasjonen av kaldt regn og vind. Snø ser ut til å bety mindre. Når det gjelder lave temperaturer, viser de fleste undersøkelser at hester benytter et tilgjengelig leskur mer når det er kaldere enn det temperaturspennet de er vant med. Tilsvarende var tilfelle i våre valgforsøk der hesten selv kunne be om dekken. Disse funnene understreker samtidig at begrepet «nedre kritiske temperatur» ikke er en fast størrelse og dermed må brukes med store forbehold.

Det er interessant at utegående hester ofte benytter leskuret mer om sommeren enn om vinteren. Årsaken kan være mangel på skygge annetsteds, men også mindre insektplage inne enn ute. Dagens forskrift om velferd hos hest krever leskur for utegående hester utenom beitesesongen, men det er ikke krav om at hester skal ha tilgang på skygge sommerstid.

Hesteeier kan tilrettelegge

Været har ingen kontroll med, men eier/stalleier kan gjøre tiltak som støtter opp om hestens egen evne til temperaturregulering. Hester som skal på utegang bør få en naturlig, glidende overgang fra sommer/tidlig høst, slik at hårlag og metabolismen kan tilpasses den kommende vinteren. Det er viktig å tilby hesten valgfrihet slik at den får brukt repertoaret av fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger. En innhegning som motiverer hesten til å bevege seg i stedet for å stå stille på samme plass, fører til muskelbruk og varmeproduksjon. Flere fôringsplasser bidrar til å redusere antallet fortrengninger. Et godt plassert og godt utformet leskur vil vanligvis benyttes av hestene. Leskuret må ha tilstrekkelig areal, et godt underlag og trygge inn-/utganger. Foruten å gi beskyttelse mot vær og vind og en tørr liggeplass, er det beregnet at strålingstapet reduseres med 20 % ved å stå inne sammenliknet med å stå ute en klar vinternatt. Et dekken reduserte varmetapet med 18 % sammenliknet med hest uten dekken, når begge var ute. Et leskur er en vesentlig mer fleksibel løsning enn et dekken når været skifter, og det er nyttig sommer som vinter.

Effekt av hestens alder

Føll/unghester og eldre hester har ikke like god evne til temperaturregulering som voksne hester. Unghester i vekst har riktignok et høyt stoffskifte, men de har en relativt større hudoverflate i forhold til kroppsmasse og dermed et større varmetap. Gamle hester har lavere stoffskifte og dårligere blodsirkulasjon, de kan tape kroppshold og muskelmasse og ha skjelettplager som gjør at de kan ha nytte av et dekken under mindre krevende værforhold enn tilfellet er hos en aktiv, middelaldrende hest.

Tilby nok grovfôr

Energibehovet øker når det er kaldt, og dette bør fortrinnsvis dekkes med nok grovfôr med passende næringsinnhold. Fri tilgang på høy/ensilasje gir dem mulighet til selv å justere fôrinntaket når omgivelsestemperaturen synker. Dette kan likevel være uhensiktsmessig i gruppehold der hestene har forskjellig fôrbehov. Mange hester blir for feite av fri tilgang på høy. Da kan man i stedet tilby god halm eller kvister å tygge på i tillegg til dagsrasjonen av høy. Tygging og sammentrekninger i glatt muskulatur i tarmen øker varmeproduksjonen. Nok frostfritt vann er viktig. For lavt vanninntak er en risikofaktor for forstoppelseskolikk, og de fleste hester drikker mer om vannet er temperert enn iskaldt. Hesteeieren må følge nøye med på at alle hestene får komme til fôr, vann og liggeplasser. Dersom hestene ikke håndteres daglig, er det spesielt viktig å følge med på kroppshold og helse. Ved knapphet på ressurser vil det særlig gå ut over velferden til ranglave individer.