T-skjorte og dongeribukse på jobb

Grongningen ble født inn i en dyrlegefamilie, men var i mange år bestemt på at han skulle gjøre noe annet. Kaldahl var alltid opptatt av å skaffe seg en skikkelig utdanning, og var fast bestemt på én spesiell ting.

– Det jeg tenkte var at jeg først og fremst skulle finne en jobb der jeg kunne gå i T-skjorte og dongeribukse på jobb, og ikke hvit skjorte og slips. Jeg er i utgangspunktet en liten villmann av natur, og har egentlig holdt meg til den livsstilen. Samtidig var jeg veldig interessert i å lære noe, så enten måtte jeg kjøre lastebil - eller finne på noe annet, ler han.

Kaldahl kom etter hvert inn på Norges tekniske høgskole (NTH - nå NTNU), men hadde ikke mange forelesningene før han reiste til Tyskland.

– Etter hvert som jeg ble mer voksen, skjønte jeg at det ikke var så dumt å bli veterinær likevel. Grunnen til at jeg dro til Tyskland for å utdanne meg var fordi jeg ikke hadde gode nok karakter i Norge. Men i Tyskland kom jeg inn på tre universiteter, og valgte Giessen nord for Frankfurt, forteller han.

Der studerte og bodde han i seks år, og selv om han brukte litt tid på å bestemme seg for karrierevalget - har han aldri angret.

– Da jeg flyttet heim fra Tyskland, var det ei gulltid for oss som drev utepraksis - noe jeg holdt på med i mange år. Jeg var også en av landets første spesialister på smådyr. Jeg bygde opp en kompetanse på smådyr relativt tidlig, og vi hadde røntgenapparat i Grong allerede på 70-tallet, forteller han.

Planla klinikken i ei campingvogn

På Namdalsavisas skatteliste for 2022 over dyrleger og veterinærer i Namdalen, troner grongningen på topp når det kommer til både inntekt og formue. I fjor tjente han 2,1 millioner kroner og står oppført med en formue på i overkant av 7,6 millioner kroner. Han ønsker ikke å gå nærmere inn på skattelista, men understreker at ingen ting kommer av seg selv.

– Langt derifra. Jeg har nesten jobbet så mye at det ikke er noe jeg vil anbefale. Det var noen år der jeg kjørte opp mot 100 000 kilometer i året i bil, og dro rundt i hele Indre Namdal som dyrlege, sier han.

–Jeg har hatt en fantastisk karriere som veterinær - og har alltid vært glad i å jobbe og hatt stor glede av det jeg har holdt på med, legger han til.

Mens Kaldahls far var distriktsveterinær, har veteranen fra Grong alltid vært privatpraktiserende.

– Klinikken på Bergsmo ble planlagt i 1989 - og vi hadde vår første pasient langfredag i 1990. Jeg husker jeg satt i en campingvogn i Sverige og planla klinikken, mens ungene og kona lekte og badet. Da satt jeg med en gammel mobiltelefon, planla og spekulerte, forteller Kaldahl. – Å bygge noe slikt på bygda var jo tullete, men vi har gjort det bra, legger han til.

Hestekrefter og trav

I tillegg til et yrkesaktivt liv med dyr, var det også en periode fra tidlig 2000-tallet til 2017 at Kaldahl drev med travhest. Han hadde flere hester han konkurrerte med, og var ofte på Leangen i Trondheim på mandager.

Vi hadde egentlig ganske gode hester, så vi vant en del faktisk, smiler han.

Noe du tjente penger på?

Nei, det ble ikke det – men jeg hadde såpass gode hester at det gikk rundt, smiler han.

Når det kommer til interesser på fritida, holder Kaldahl seg i hesteverdenen. I hvert fall når vi snakker hestekrefter.

– Bil har også vært en av mine store interesser, og jeg er veldig glad i å kjøre.

– Jeg har gjennom jobben tilbrakt mange timer bak rattet, og er fortsatt uredd for å kjøre langt med bil. Skal jeg til Oslo flyr jeg, men det er ofte jeg tenker at jeg heller skulle tatt bilen, ler han. Og BMW er bilmerket han brenner litt ekstra for.

– Akkurat nå har jeg tre biler, men jeg kan ikke kjøre mer enn én om gangen. En av dem er en skikkelig sak. En BMW M850i, toppmodellen blant merkets sportsbiler. Den friheten tar jeg meg, sier han.

Skryter av kollegene

Selv om Kaldahl er 75 år, har han ingen planer om å pensjonere seg med det første, men innrømmer at han har søkt etter ny dyrlege som kan gå litt i sporene til veteranen.

– Jeg lette litt i høst og gikk ut for å finne noen, men det er ikke enkelt. Samtidig er vi en god gjeng her på klinikken med kompetente folk, sier Kaldahl og legger til:

– Uten dem hadde jeg ikke holdt på. Vi har veldig mye å gjøre for tida, og har mange fine jobber og interessante oppdrag, sier han.

Så lenge helsa holder

Grong dyreklinikk ble åpnet i 1990, og for tre år siden ble klinikken bygd ut.

– Den er virkelig tipp topp. Jeg var med i Den norske veterinærforening i over 20 år der jeg reiste rundt i landet og sertifiserte dyreklinikker, så jeg vet hva jeg snakker om, forteller han.

Klinikken omsatte for rundt ni millioner kroner i 2022, og hadde et årsresultat på underkant av én million kroner. Kaldahl trodde koronapandemien ville bli tøff, men klinikken klarte seg bedre enn forventet.

– De siste årene har det vært veldig jevnt, og det ser faktisk litt bedre ut i 2023 enn året før, sier Kaldahl.

Den spreke og friske veteranen har uansett bestemt seg for å jobbe så lenge helsa holder.

– Forresten, jeg sa at jeg hadde vært frisk og rask hele livet. Det stemmer ikke helt. I 2009-2010 hadde jeg prostatakreft, og i pinsa i fjor fikk jeg hjerteinfarkt. Da var jeg på St. Olavs hospital og fikk strålende behandling av de som jobber der, og var borte fra jobb i bare fire dager før jeg var tilbake. Jeg kjente ingen ting verken før eller etter, så nå er jeg helt frisk igjen, smiler han – klar for nye oppdrag på klinikken.

En aldri så liten bursdagsfeiring fant sted søndag 21. januar i år. Da var familie og venner velkommen til kaffeslabberas.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Namdalsavisa, 18. januar 2024.
Journalist Espen Fossland og fotograf Bjørn Tore Ness er begge ansatt i Namdalsavisa.