Innledning

De fleste fødsler hos hoppe går bra og innen en times tid står føllet og dier råmelk av sin mor. Noen ganger går det derimot galt. En hoppe dør under fødselen eller i tiden rett etter føllingen. Å fôre opp et morløst føll er et tidkrevende og dyrt prosjekt. Bare melkepulver til hest har en kostnad på cirka 25 000 kr (Salvana melkeerstatning som fullfôr til føll, Felleskjøpet, februar 2024). I tillegg kommer den høye arbeidsbelastningen med heldøgnsarbeid de første ukene. Flaske- eller bøtteoppfødde føll får lettere diaré, oftere stereotypier (veving, krybbebiting, tungesuging, suging på gjenstander eller seg selv, boksvandring o.a.), og de kan utvikle unormal oppførsel med for sterk binding til og minsket respekt for mennesker (1). Det er derfor sterkt å foretrekke om det finnes en amme til det morløse føllet. De fleste hopper vil dog ikke uten videre godta et fremmed føll uten at ulike tiltak gjøres (2).

Det finnes ulike metoder for å få en potensiell amme, som har mistet sitt eget føll eller har blitt avvent sitt eget, til å godta et fosterføll. Tidligere ble adopsjon av føll ofte gjort med ulike former for tvangsmetoder. Hoppa ble bundet bak en stang eller halvvegg, som beskyttet føllet fra spark og bitt fra ammen, ofte kombinert med gjentatte tilførsler av sedativa (3). Å bløte føllet i fostervæske eller melk fra fostermor, ta skinnet av hoppas døde føll og legge det på fosterføllet og/eller sprute forstyrrende luktemner i nesa på hoppa og føllet ble ofte kombinert med tvangsmetodene (1). I 2002 ble det publisert en studie med indusert laktasjon hos Welsh-ponni hopper (2). Der brukte de en adopsjonsmetode med vaginal-cervikal stimulering av hoppa. Dette skal etterligne en fødsel og stimulere endogen oksytocin frisetting. Stimuleringen ble gjort når føllet ble introdusert til hoppa. De hoppene som fikk vaginal-cervikal stimulering hadde signifikant kortere tid fra introduksjon til hoppa godtok føllet enn hopper behandlet med «tvangsmetoder» som beskrevet over. Tiden var lik som for kontroller som gikk med sitt eget føll.

Senere år er det på flere store stutterier i Sverige, men også i Norge, blitt benyttet en hormonell ammebehandling etter en protokoll skrevet av veterinær Henrik Nyberg og publisert på den svenske avlsforeningen for varmblods traver ASVTs hjemmeside (4). Denne metoden kan også benyttes på hopper som ikke vil godta sitt eget føll. Metoden stammer fra et stutteri i USA, og er ikke vitenskapelig publisert (personlig kommunikasjon, Henrik Nyberg, 2023). Det benyttes flunixin meglumin, dinoprost og oksytocin etter en protokoll, der innsmøring av fosterføllet med fostermors svette etter prostaglandininjeksjonen er en viktig komponent – se faktaboks. Denne adopsjonsprotokollen ble også presentert av veterinær Anna Bohlin på Veterinærdagene på Lillehammer i 2022, der hun henviste til Henrik Nyberg. Metoden er også brukt på hopper som nylig har føllet og har sitt eget føll ved fot, men som blir behandlet for å ta til seg et morløst føll i tillegg (personlig kommunikasjon, veterinær Johan Hellander, Menhammar stutteri).

Det er publisert en kasuistikk som beskriver induksjon av laktasjon på en fullblodshoppe etter en liknende hormonprotokoll for ammebehandling (5). Denne protokollen er ifølge studien brukt i fem år ved universitetet i Illinois på over 30 hopper. Der benyttes dinoprost eventuelt komplettert med kloprostenol om ikke hoppa viser nok interesse for føllet, men ingen innsmøring av føllet med svette fra fostermor. Protokollen ble komplettert med vagino-cervikal stimulering ved liten interesse for føllet og ved behov sedering med butorphanol og acepromazine.

Hensikten med denne kasuistikken er å beskrive en vellykket hormonell ammebehandling av ei kaldblodshoppe våren 2022. Metoden utløste minimalt med stress og ingen bruk av tvangsmidler. Den ga en god og vedvarende hoppe – føll binding. Hoppa ville direkte etter behandlingen at føllet skulle die henne. Føllet vokste og utviklet seg normalt. Hoppa ble drektig på føllbrunsten og føllet et friskt føll året etter.

Kasuistikk

Anamnese

Et kaldblods hoppeføll mistet sin mor cirka to timer etter fødsel. Hun fikk ca. 4 dl råmelk fra mor på flaske to ganger før moren døde av indre blødninger og hadde ikke diet. Cirka 3-4 dl råmelk fra hoppa ble melket ut to ganger post mortem og gitt til føllet. I tillegg fikk føllet opptint hopperåmelk fra nedfryst lager på avlsstasjonen. Føllet fikk råmelk ad libitum hver til annenhver time første døgnet og drakk godt hele tiden (Figur 1). Profylakse mot magesår ble gitt i form av omeprazol 1 mg/kg po en gang daglig (Equinor, Norbrook, Scanvet). Videre fikk føllet først kuråmelk med tilsatt honning for ellers drakk hun det ikke. Fra dag to fikk hun melkepulver for hest (Salvana, Felleskjøpet). Dette fikk føllet annenhver time dagtid/kveld og hver tredje time natt fram til kveld dag 3, da den mulige ammen kom til gården. Føllet hadde kontakt flere ganger daglig med en shetlandsponni og var ute på lufteturer etter hver fôring dagtid.

Ammen var en kaldblodshoppe på 11 år, som samme natt hadde mistet sitt 3 dager gamle føll. Det føllet var svakt fra fødselen og hadde ikke diet, men hoppa var melket regelmessig. Hoppa hadde hatt seks føll tidligere og vært en god mor til disse. Hun var klinisk frisk uten tegn til sykdom. Juret var godt utviklet, og hun hadde mye melk.

Etter transporten ble hoppa melket med melkepumpe og melken ble gitt til føllet. De ble satt i to bokser ved siden av hverandre en times tid. Hoppa viste tydelig aggressive utfall mot føllet i form av sparking mot veggen og angrep med åpen munn og tenner i gitteret. Føllet var nysgjerrig, men ble litt redd.

Behandling

Den hormonelle metoden som ble brukt for å forberede hoppa til å godta det morløse føllet er en liten modifisering av ammemetoden beskrevet av veterinær Henrik Nyberg på ASVT sin nettside (4), se faktaboks. Først fikk hoppa en normaldose med flunixin meglumin (50 mg/mL injeksjonsvæske) 1,1 mg/kg intravenøst (Finadyne vet., MSD Animal Health). Tretti minutter senere fikk hoppa dobbel dose med kloprostenol 0,25 mg/ml injeksjonsvæske 4 ml intramuskulært (Estrumat vet., MSD Animal Health). Som en effekt av kloprostenolbehandlingen begynte hoppa å svette etter ca. 10 minutter. Mengden svette økte suksessivt. Hoppa ble noe dempet, men viste ingen andre tegn til ubehag eller kolikksymptomer. Svetten ble samlet opp med hendene og med en svamp, og gnidd nøye inn i det morløse føllets pels, man og lugg. Når hele føllet var smurt inn med hoppa sin svette, fikk hoppa en injeksjon med 30 IE oksytocin 10 IE/ml (3 ml Vetocin, Blea-Pharm, Orion Pharma Animal Health) intravenøst. Noen minutter etter dette ble føllet presentert for hoppa. En medhjelper holdt hoppa og en annen holdt føllet. De ble introdusert mule mot mule først.

Hoppa viste nå direkte interesse for føllet. Hun luktet intenst på det og «humret» slik hopper gjør for å tilkalle sitt avkom. Mulen ble gnidd mot føllets pels, hun slikket, luktet og humret seg bakover føllets hals og ned mot ene frambeinet. Da hun kom nedenfor carpus, la hun plutselig på ørene, angrep med tennene og sparket mot føllet. Føllet ble flyttet bort fra hoppa, som nå svettet betraktelig mer. Innsmøringsprosedyren ble gjort på nytt, med spesiell vekt på områder der det nok hadde blitt litt lite første gang. Etter dette ble ny introduksjon mule mot mule gjort. Nå gjentok hoppa samme prosedyre med lukt og gnidning med mulen, samt slikking av føllet over hele kroppen. Da hun nå kom til distale bena, fortsatte hun å «humre» og var veldig kjærlig. Føllet ble ført mot juret, men viste ikke interesse for å die, da hun nok ikke forsto hva det handlet om. Hoppa viste ingen aggressivitet mot føllet, men «humret» og ville ha føllet tett inntil seg. Dyttet det litt i rompa og ville ha det mot juret. Omtrent 30 minutter senere ble de sluppet inn i en boks sammen under nær overvåkning. Hoppa viste sterk interesse for og tilknytning til føllet. Forvandlingen var total fra før ammebehandlingen da hun viste kraftig aggressivitet mot føllet. Føllet var mer nøytralt, men gikk rundt i boksen og sto inntil sin fostermor uten å være redd.

Nå startet fase to, å få føllet til å forstå at hun skulle die hoppa. Hoppa ble melket med en enkel brystpumpe og føllet fikk melken i tåteflaske for lam. All servering ble gjort i flankeområdet på hoppa og etter hvert nærmere juret. Føllet fikk melk cirka annenhver time og drakk godt. Tolv timer etter ammebehandlingen hadde føllet forstått at hun måtte bøye på halsen og hun drakk nå fra flasken nede ved juret (Figur 2). Så ble det prøvd å bytte smokk mot spene. Tidsintervallet mellom flaskeforingen ble økt til tre timer for å øke føllets motivasjon til å ta spenen. Føllet brukte tid på å forstå at hun skulle drikke av juret og ble iblant litt redd når hoppa rørte på seg. Hoppa ble derfor sedert med detomidinhydroklorid (10 mg/ml) 0,5 ml intravenøst (Domosedan vet. Injeksjonsvæske, Orion Pharma Animal Health). Ved det andre forsøket med sedering, og 24 timer etter ammebehandlingen, drakk føllet fra fostermorens jur med god appetitt (Figur 3).

Hoppe-føll binding

Etter at føllet hadde drukket første gangen gikk hun alltid rett til juret og oppførte seg som et normalt føll som var med sin biologiske mor. Hun fulgte også etter fostermoren allerede ved første luftetur ute, og holdt seg tett inntil henne (Figur 4). Bindingen mellom føll og hoppe var som for de andre hoppene som hadde sine egne føll. Det var dog noen små episoder der de skilte seg. Da føllet var rundt 14 dager gammelt fikk hun på seg et følldekken når hun skulle ut i paddocken. Dette dekkenet hadde føllet brukt før ammebehandlingen (Figur 1). Fostermoren sprang da bare rundt i hagen og vrinsket etter føllet, tross at det sprang tett inntil henne. Ingen aggressivitet ble observert. Dekkenet ble straks tatt av og da oppførte hoppa seg som vanlig. På høsten fikk føllet på nytt et dekken på grunn av kraftig regn. Nå var dekkenet helt nytt. Tross dette viste fostermor direkte aggressivitet mot føllet og dekkenet ble tatt av med en gang.

Det var ingen vekt på gården for hest, så tilveksten på føllet ble fulgt ved subjektivt å bedømme føllets hold, muskelutvikling og tilvekst, samt å sjekke jurets fyllingsgrad. Føllet vokste godt og var minst like stort og velutviklet som de andre føllene i tiden fram til avvenning (Figur 5). Ved avvenning ved 8 måneders alder fortsatte hun å gå i samme flokk mens fostermor ble levert tilbake til eier. Hoppeføllet ble solgt fra avlsstasjonen ved 1,5 års alder, og var da en velutviklet og normalstor åringshoppe.

Diskusjon

Den hormonelle ammebehandlingen beskrevet i denne kasuistikken ga en god og vedvarende hoppe-føll binding, med normal adferd hos hoppe og føll (1). Hoppa godtok føllet direkte etter hormonbehandlingen ved introduksjon av det komplett svette-innsmurte føllet. Kontakt mellom ammehoppe og føll med diing ble opprettet i løpet av 24 timer. En grunn til at det tok så pass lang tid før føllet diet var at hun ikke tidligere hadde diet sin mor, og derfor måtte lære seg å finne juret og spenen. Hoppe og føll bør ikke se hverandre før ammebehandling (Bohlin, A, Veterinærdagene 2022), men det ble gjort her og det var ikke optimalt. Føllet ble litt skremt av hoppa og det satt muligens i når tilvenningen til juret skulle gjøres.

Ammebehandlingen beskrevet her er gjort etter en protokoll publisert på ASVTs hjemmeside (4), med en liten modifisering. Dinoprost (prostaglandin E) er ikke lenger tilgjengelig i Norge siden Dinolytic ble avregistrert i 2017. Det ble derfor i stedet brukt kloprostenol, en prostaglandin F2a analog (Estrumat vet.). Hormonbehandlingen har to formål, simulering av naturlig fødsel og svetteinduksjon. Hos hoppe er selve fødselen assosiert med høye doser av både prostaglandiner og oksytocin. Prostaglandiner gir kontraksjon av glatt muskulatur, blant annet uterusmuskulatur, og sammen med oksytocin gir det kontraksjoner av myometriet og utpressing av føllet (6). Prostaglandin stimulerer også adrenoreseptorer i svettekjertlene som gir kraftig svetteutvikling (7). Innsmøring av føllet med morens svette er en avgjørende del av ammeprotokollen. For å få økt svetteeffekt skulle dinoprost ifølge protokollen gis i dobbel dose (10 mg).
Normaldose for kloprostenol er ifølge Veterinærkatalogen 0.125-0.25 mg for hester mellom 250-500 kg og 0.25-0.5 mg for hester over 500 kg. Hoppa ble vurdert å veie over 500 kg.
Siden hoppa var av en kaldblodig rase som erfaringsmessig svetter lite av prostaglandiner, fikk hun dobbel dose av det høyeste dosealternativet av kloprostenol (1 mg) for å få så kraftig effekt og så mye svetteutvikling som mulig. Dosen bør tilpasses individuelt og var høy her. Det er stor sikkerhetsmargin for prostaglandin F2a på hest, der doser på 20-40 ganger normaldose er vist å gi kun forbigående bivirkninger i en studie (8).

Oksytocin stimulerer glatt muskulatur spesielt i uterus ved begynnelsen av fødsel, og i melkealveoler som øker melkenedslipp (6). Det ble derfor gitt på slutten av protokollen. Andre mener at oksytocin ikke skal gis til hopper ved ammebehandling, hvis det ikke er for å tømme uterus for væskeansamling (5). Prostaglandin kan frisette oksytocin fra corpus luteum, som i sin tur øker frisettingen av prostaglandin F2a fra endometriet og gir en positiv feedback loop (9). Vaginal-cervikal stimulering, som ikke er brukt i denne protokollen, men er beskrevet i andre ammeprotokoller, ansees å ha effekt som følge av at stimuleringen gir frisetting av endogent oksytocin (2). Det var ingen tegn til at den hormonelle behandlingen påvirket fostermorens brunstsyklus, siden hun kom i en normal føllbrunst, ovulerte og ble drektig.

Flunixin meglumine blir gitt innledende i protokollen for analgetisk effekt. Kolikklignende symptomer, diaré og utilpasshet kan oppstå som følge av at prostaglandiner gir kontraksjon av all glatt muskulatur (7,8). En studie viste at flunixin meglumine hemmer naturlig frisetting av prostaglandin F2a om det blir gitt 10 til 60 minutter før en trigger for prostaglandin frisetting (her endotoxin) (10). Dette indikerer at flunixin meglumine kan hemme effektene også av det eksogene prostaglandinet som blir gitt ved ammebehandlingen. Dette ble ikke observert klinisk, ettersom hoppa etter hvert svettet rikelig. Hun fikk ingen kolikksymptomer, men var noe dempet. Trolig har flunixin meglumine hatt den ønskede analgetiske effekten. Podico, G. et al brukte også flunixine meglumine i sin ammeprotokoll, men anga at det var for å motvirke smerte fra spener og jur siden hoppa i den studien hadde en indusert laktasjon og lite melk (5).

Det viktigste med ammebehandlingen beskrevet her er at absolutt hele føllet ble innsmurt i fosterhoppas svette. Da hoppa luktet nedenfor carpus første gangen og det var for lite svette innsmurt, reagerte hun direkte med avvisning av føllet. Bare minutter senere, når føllet var smurt grundig inn igjen, viste hoppa ingen aggressivitet, men var sterkt knyttet til føllet. Når bindingen mellom hoppe og føll skal etableres er både lukt, visualisering, kroppskontakt og lyd viktig (1). Lukt anses være den viktigste faktoren (1, 2). Det kunne vi tydelig se også her, hoppa avviste føllet så fort ikke hennes lukt var på føllet distalt for carpus. Det var trolig også den fremmede lukten av følldekkenet som gjorde at fostermoren ikke kjente igjen føllet. En studie benyttet ikke metoden med innsmøring med svette, og det kan være grunnen til at kloprostenol alene ikke hadde effekt i den studien (5). Forfatterene nevner i introduksjonen av sin artikkel at enkelte praktikere bruker en metode med innsmøring i svette etter høye prostaglandindoser, men angir ingen referanse til den påstanden.

Effekten av ammeprotokollen kan variere fra hoppe til hoppe da det finnes individuelle forskjeller, noe som er vist i andre studier med ulike adopsjonsmetoder (2,3,11). Ifølge Henrik Nyberg (personlig kommunikasjon, 2023) hadde de lykkes med alle ammebehandlingene de hadde gjort, også på hopper som ikke ville godta sitt eget føll. Ammebehandling kan gjøres om igjen og eventuelt kombineres med vaginal-cervikal stimulering om det ikke lykkes ved første behandling (5,11). Vaginal-cervikal stimulering skulle også kunne gjøres som et komplement til den hormonelle ammeprotokollen beskrevet her, om hoppa ikke viser ønsket interesse for eller ikke godtar føllet.

I de fleste studiene, oversiktsartiklene og kasuistikkene som beskriver ulike former for ammebehandling er det først brukt hormoner for å indusere laktasjon hos hoppene, mens de etterpå bruker ulike tvangsmetoder eller vagino-cervikal stimulering for å få den nå lakterende fostermoren til å godta det morløse føllet (2,3,5,11,12). Bare Podico et al. (5) har brukt hormoner for å forberede en lakterende hoppe til å godta fosterføllet. Det tok i de ulike studiene varierende tid for hoppa å godta føllet. Welsh-hoppene som fikk vagino-cervikal stimulering godtok føllet like raskt som kontroller som gikk med sitt eget føll (2). Mens en fullbodshoppe brukte fem døgn (11) og en annen ett døgn (5). Kaldblodshoppa i denne kasuistikken godtok føllet direkte. Dette kan indikere at det er raseforskjeller i evnen til å godta et fosterføll og hoppenes morsegenskaper, men det er stor forskjell i metodene som er brukt så ulikhetene kan også bero på det. Ved en indusert laktasjon kan hoppa ha lite melk. Et aktivt diende føll kan da forårsake smerte ved diing, noe som igjen kan gjøre at hoppa avviser føllet (5). Påvirkning av ytre farer, som for eksempel andre hester på beite eller at en hingst nærmer seg, kan øke hoppas morsegenskaper og vilje til å ta vare på føllet (11). Å skaffe amme ved indusert laktasjon kan absolutt være å foretrekke, da det øker mengden potensielle ammer siden enhver tom hoppe som tidligere har hatt føll er en mulig kandidat (2,11). Vellykket induksjon av laktasjon og ammebehandling er også utført på hoppe i tidlig drektighet (5). Å kunne bruke en annen hoppe på samme stall eller avlsstasjon vil også være en fordel ut ifra et smitteperspektiv (5,11), men også ut ifra et dyrevelferdsperspektiv, for man slipper lange transporter og nytt miljø om man ikke selv har en ammehoppe.

Konklusjon

Metoden beskrevet her er en enkel, relativt rimelig og effektiv metode for å skaffe en amme til et morløst føll. Metoden kan lett gjøres ute i en stall og behøver lite medisiner og utstyr.

Sammendrag

I denne kasuistikken beskrives en vellykket hormonell ammebehandling av hoppe som var enkel å utføre i felt. Den medførte ytterst lite stress for så vel hoppe som føll. Flunixin meglumine ble først administrert for analgetisk effekt. Tretti minutter senere fikk hoppa dobbel dose av kloropostenol. Føllet ble så smurt inn med hoppa sin svette. En injeksjon av oksytocin ble gitt rett før introduksjon av føllet til hoppa. Det var viktig at absolutt hele føllet ble innspurt i ammehoppens svette for at hun skulle godta føllet. Da det var gjort, godtok hoppa føllet direkte. Det ble opprettet en god hoppe-føll binding. Hoppas brunstsyklus ble ikke påvirket og hoppa ble drektig på føllbrunsten. Føllet både vokste, utviklet seg og oppførte seg som de andre føllene som gikk med sin biologiske mor.

Summary

In this case report, a successful hormonal foal grafting treatment of a mare is described. The method was easy to carry out in the field and it caused very little stress for both the nursing mare and the orphan foal. Flunixin meglumine was initially administered for its analgesic effect. Thirty minutes later, the mare received a double dose of cloprostenol. The foal was then rubbed with the mare’s sweat. An injection of oksytocin was given just before introducing the foal to the mare. It was important that the entire foal was covered in the nursing mare’s sweat for her to accept the foal. Once that was done, the mare accepted the foal immediately. A good marefoal bond was created. The mare’s estrus cycle was not affected, and the mare became pregnant at the foal heat. The foal grew, developed, and behaved like the other foals in the group.

Etterskrift

Tusen takk til travtrener Veronika Bugge, Bjugn, som lot meg låne Sibrina som amme til Bjørli Lizzie. Tusen takk også til alle om engasjerte seg, delte og var interessert i hvordan det gikk med Bjørli Lizzie, etter at jeg søkte etter amme på Facebook og i fagpressen. Takk til mine døtre Sara og Sofie Kjøglum, som hjalp til med å gi føllet melk og til kollega/samboer Arnstein Kjøglum for hjelp under ammebehandlingen.