Smittesikring i norske melkegeitbesetninger
– en oppfriskning

I smittesaneringsprosjektet “Friskere geiter” gjennomgikk den norske geitepopulasjonen en fantastisk helsereise som det tok 15 år å fullføre. Den reisen gjorde at geitene kvittet seg med tre alvorlige kroniske infeksjonssykdommer. De norske geitene er nå i verdenseliten med lav forekomst av smittsomme dyresykdommer. Geitebøndene bør derfor være spesielt opptatt å ta vare på den friske flokken sin. Men ti år etter prosjektet ble avsluttet begynner noen å glemme, samt at nye brukere og veterinærer kommer til. Her kommer en oppfriskning om smittesikring i geiteholdet.

Sykdommene vi sanerte for i Friskere Geiter var byllesjuke (Corynebacterium pseudotuberculosis), lentiviruset Caprine Arthritis Encephalitis (CAE) og paratuberkulose. Årvåkenhet og overvåkning er fortsatt viktig siden agens kan ligge i dvale i lengre tid og sykdommene fortsatt finnes i andre dyrehold i Norge. Melkegeitbesetninger som leverer melk til Tine overvåkes for disse sjukdommene i tankmelk om lag fire ganger i året. Ved positive funn av liste 2-sykdommene CAE eller Paratuberkulose følges besetningene opp i samarbeid med Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Mattilsynet båndlegger og varsler når sykdommene blir verifisert. For byllesjuke (liste 3-sykdom) tilbys oppfølging fra Tine dersom produsenten ønsker det.

Mange av bøndene og veterinærene som har vært med på saneringsprosessen kjenner godt til hva de skal reagere på av kliniske symptomer. Andre er kanskje i ferd med å slappe litt for mye av. I tillegg har vi både nye produsenter og veterinærer som ikke har sett hvordan disse sykdommene ser ut. Du kan lese mer om hva en bør reagere på i besetninger som skal være fri for byllesjuke og CAE her:

https://medlem.tine.no/fag-og-forskning/ta-kliniske-sykdomstegn-pa-alvor

Dersom du som veterinær blir spurt om dyr med mistanke, for eksempel en byll, så er det viktig å sette dyret på sykebinge. Ta deretter et aspirat av byllen som sendes til bakteriologisk undersøkelse, samt en blodprøve som sendes til TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Mistanke om CAE bekreftes ved blodprøve som kan sendes til TINE Mastittlaboratoriet. Ved positive funn videresender mastittlaboratoriet prøven til verifisering på Veterinærinstituttet.

God biosikkerhet er fortsatt viktig for å holde melkegeitbesetningene friske. Det forventes at alle melkegeitbesetninger har en god smittesluse og at de stiller krav til riktig bruk av denne til alle besøkende. De er anbefalt å sluse seg inn selv, alternativt ha en egen inngang til fjøset.

Reintroduksjon av smitte har skjedd i noen besetninger. For byllesjuke har smitten som oftest blitt sporet tilbake til livdyrkontakt med sau. Byllesjuke kan være med skjult (indre byller) i sauebesetninger, og kan oppleves som lite problematisk for den besetningen. Produsenter med sau som har kontakt med melkegeit i beitesesongen bør gjøres oppmerksomme på risikoen de utgjør for sine kollegaer, og gjerne oppfordres til kartlegging av status, i solidaritet for naboen som har en sanert geitebesetning. Produsentlagene i Norsk Sau og Geit (NSG) er også en viktig arena for bevisstgjøring rundt dette.

Ved påvisning av CAE i sanerte besetninger har hovedmistanken vært senkonvertering etter sanering, som har skjedd inntil sju år etter sanering. Prosjektet var derfor nøye på å få ut første genererasjonen av sanerte geiter, siden disse var de geitene med høyest risiko for å ha dratt med seg noe videre. Ingen sanerte besetninger har hatt tilbakefall av paratuberkulose etter at prosjektet ble avsluttet.

Regler for livdyrforflytning for småfe ble strammet inn i 2018. Hunndyr skal generelt ikke flyttes mellom besetninger, mens bukker kan flyttes innenfor samme region. Mattilsynet har samlet info rundt dette på en samleside om livdyrforflytning av småfe. I tillegg har Koorimp mye informasjon rundt smittevern og import.

Bruk av tankmelk til kje var vanlig før saneringsprosjektet, men for å bryte den smitteoverføringsmuligheten (primært CAE) så har de fleste skaffet seg melkefôringsautomat hvor de bruker pulver etter råmelksperioden. I råmelksperioden kan kjeet die av sin egen mor. Av hensyn til både CAE og jurhelse (spredning av S. aureus-infeksjoner) så er det ikke anbefalt å la kjeene løpe fritt blant geitene for å die. De dier ofte fra mange ulike geiter, og kan derfor fungere som smittespredere. Noen geitebønder har nå vært dokumentert fri for sykdommene i over ti år, og lurer på om det kan være en åpning for å ta i bruk tankmelk til kjeene. Av hensyn til risiko for spredning av CAE anbefales fortsatt ikke fôring av kje med samlemelk/tankmelk.

NSG har i samarbeid med Mattilsynet laget en film om smittebeskyttelse i geiteholdet, som ligger på NSGs sider. Den filmen er fin å tipse nye produsenter om. Mer informasjon rundt smittesikring av geitebesetningene finnes også på medlem.tine.no