Veterinærdagene 2024
Om dyrevelferd:

Viktig å si ifra

Tekst og foto:
Steinar Tessem

Redaktør

Norsk veterinærtidsskrift

Klare meldinger: Panelleder Karl Lunde (t.v) fikk tydelige svar fra deltagerne i panelet; Cecilie Mejdell, Trygve T. Poppe, Birte Toft og Ole Aamodt.

Lisbet Holtets innlegg om dyrevelferd startet med kong Hammurabi av Babylon og gikk frem til vår tid.

Dette var konklusjonen på panelsamtalen om dyrevelferd før, nå og i fremtiden i regi av Den norske veterinærforenings Pensjonistforening under Veterinærdagene. Deltagerne var klare i sine budskap til ordstyrer Karl Lunde, leder for pensjonistene i Veterinærforeningen.

De fire som deltok var Birte Toft, Trygve T. Poppe, Cecilie Mejdell og Ole Aamodt. I forkant hadde Lisbet Holtet, Poppe, Mejdell og Aamodt holdt hvert sitt ti-minutters innlegg om sine spesialfelt. Toft steppet inn for Holtet i den avsluttende samtalen.

På spørsmål om det er lys i tunnelen når det gjelder fiskeoppdrett, svarte Poppe at det trengs gode argumenter for å oppnå forbedring. At noen oppdrettere kun har mellom to til fire prosent dødelighet på fisken viser etter hans mening at det er mulig. Poppe spurte hvor det har blitt av etikken og fortsatte: Når var veterinærene først på ballen?

Selv om det i dag er satt av mer plass for kalvene enn det som var tilfellet i norske fjøs fra 1970/80-tallet, er det mange forbedringspunkter, fastslo Cecilie Mejdell. Kalver har behov for fysisk utfoldelse som ikke er mulig i en liten binge. Kalver trenger dessuten vesentlig mer melk enn det som tradisjonelt har vært gitt. Det er vist at oppvekst i et sosialt miljø gir kalver som lærer bedre. Det var tankevekkende å se videoen der kalvene kappløper i fjøset når kyrne er til melking. Mejdell sa at det i dag er økende interesse for å holde ku og kalv sammen, og at mange som skal bygge nytt ber fjøstegnerne legge inn mulighet for dette.

Kan menneskeliggjøringen av familiedyrene gå ut over dyrevelferden? Her svarte Birte Toft at tjenestene kan gå ut over dyrenes verdighet. Hun stilte spørsmål ved om tjenester kanskje prises for høyt og sa at dyreeiere kan velge løsninger som er så billige at det påvirker dyrevelferden.

Etter å ha gjennomgått dyrevelferdsarbeidet i offentlig regi, påpekte Ole Aamodt at det faglige skjønnet gjelder fortsatt hvis Mattilsynet vil det. Han var betenkt over avpersonifiseringen av de som har ansvaret for dyrevelferden. Når ingen er ansvarlig, går det gal vei. Derfor mente Aamodt at det må på plass regler for personansvaret.

Engasjementet og spørsmålene fra tilhørerne i salen viste at temaet dyrevelferd er viktig å drøfte. Det at Pensjonistforeningen hadde invitert veterinærer med lang erfaring som tør å si ifra der andre tier, var nyttig. Ros til panelleder og deltagere for en spennende paneldiskusjon.