Veien til konsensus om dyreforsøk – på tide å snakke om elefanten i rommet?

Åpen og konstruktiv diskusjon i NVTs spalter er utvilsomt noe vi skal etterstrebe. Det er også i tråd med de sentrale målene til organisasjonen som jeg arbeider for. Norecopa tilstreber konsensus mellom interessepartene (forvaltning, industri, forskning og dyrevern) i arbeidet med å erstatte (Replace), redusere (Reduce) og forbedre (Refine) dyreforsøk. Styreleder og jeg beskrev dette i tidsskriftet i 2010^{# Smith AJ & Bergersen B. Konsensus om dyreforsøk – Norecopas rolle. https://norecopa.no/media/6453/norecopa-nvt-5-2010.pdf (21.2.24)}. Norges gjennomføring av EUs forsøksdyrdirektiv 2010/63^{# Directive 2010/63/EU of the European Parliament and of the Council of 22 September 2010 on the protection of animals used for scientific purposes. Consolidated text. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A02010L0063-20190626 (21.2.24)} forplikter oss til å arbeide for alle disse tre R’ene.

Da jeg fikk vite om et tilsvar til min artikkel i NVT 5, 2023 («Bruk av forsøksdyr i Norge fra 2018 til 2021», med undertittelen «En analyse»), inviterte jeg alle forfatterne til et møte for å rydde opplagte misforståelser av banen. Med etterpåklokskap innser jeg at jeg burde tatt et initiativ til dialog før artikkelen ble publisert. Misforståelser kunne blitt fjernet i fjor dersom vi hadde hatt kontakt. Det har vært muligheter for å diskutere rapporten etter at den var ferdig tidlig i fjor^{# Norecopa: Statistikk over dyr brukt I forskning. https://norecopa.no/no/lovverket/statistikk (21.2.24)} og kunngjort via Norecopas nyhetsbrev den 21. februar^{# Newsletter 1-2023 from Norecopa. https://norecopa.no/news/newsletters/1-2023 (21.2.24)}. Den ble presentert på Norecopas årsmøte den 12. juni^{# Norecopas analyse av bruken av forsøksdyr I 2018-2012. Er Norge på rett kurs? https://norecopa.no/media/wavla4an/smith-norsk-forbruk-120623.pdf (21.2.24)}, hvor to av forfatterne og tre medlemmer av Mattilsynets forsøksdyrteam var til stede^{# Referat fra Norecopas årsmøte 12. juni 2023. https://norecopa.no/media/vdtd4gzs/referat-aarsmoete-120623-signert.pdf (21.2.24)}, og NVT-artikkelen ble omtalt i Norecopas nyhetsbrev den 10. juli^{# Newsletter 4-2023 from Norecopa. https://norecopa.no/news/newsletters/4-2023 (21.2.24)}. Jeg deltok også på årsmøtet til Forsøksdyrkomitéen i november, hvor over halvparten av de ni forfatterne var til stede, uten at noen følte seg kallet til å diskutere saken med meg.

Fire av forfatterne deltok på dialogmøtet som jeg inviterte til. Det ble et saklig møte med en åpen og positiv diskusjon, med fokus på den tilsynelatende faglige uenigheten. Mitt forslag om en fellesuttalelse i tidsskriftet i ånden til konsensus ble imidlertid avslått, så jeg må kommentere forfatternes tilsvar her.

Jeg tar selvkritikk for at ordene «en analyse» snek seg inn som undertittel på min artikkel i NVT. Rapporten som jeg omtalte het «Research animal use in Norway from 2018 to 2021: A preliminary report with emphasis on severity and purpose». Som tittelen indikerer var den ment som en preliminær beskrivelse av tallene som Norecopa hadde fått fra Mattilsynets forsøksdyrteam. At forfatterne påstår at jeg ikke refererer til offentlig statistikk er derfor underlig. En analyse - som krever innsyn i enkeltforsøkene som brukte flest dyr og som skapte mest belastning - skulle gjøres i neste omgang. Sammenstillingen av tallene, figurene og tabellene ble gjort av en dyktig dataanalytiker i Sveits, men uten innsyn i forsøkene, og konklusjonene er derfor rene beskrivelser av tallmaterialet – vel vitende om tre ting:

Forfatterne av tilsvaret mener det har ingen hensikt å analysere disse tallene. Jeg opplever derimot at mange i det internasjonale forsøksdyrmiljøet er nysgjerrige på hvorfor Norges forbruk av forsøksdyr i absolutte tall er blant det høyeste i Europa^{# Understanding Animal Research: EU-wide animal research statistics, 2019. https://www.understandinganimalresearch.org.uk/news/eu-wide-animal-research-statistics-2019} . Selv om en analyse skulle vise at tallene er for usikre og variable til å konkludere noe som helst, er dette i seg selv av interesse for allmennheten, EU-kommisjonen og fagmiljøet for øvrig.

Selv om forfatterne ikke viser mer interesse for tallene, er Mattilsynets forsøksdyrteam tydeligvis av en annen oppfatning. I deres innspill til den varslede dyrevelferdsmeldingen skriver Mattilsynet: «Det brukes altfor mange oppdrettsfisk i forsøk. Det grunnleggende kravet om «replacement, reduction and refinement» (3R) må vektlegges i betydelig større grad i forbindelse med bruk av oppdrettsfisk i forsøk» Dette er sterk kost! Norges ledende posisjon innen verdens fiskeoppdrett medfører selvsagt at det store forsknings- og utviklingsmiljøet, som også produserer vaksiner til bruk i andre land, bruker mange forsøksfisk. Regulatoriske krav bestemmer mye av dette forbruket. Men vår ledende posisjon bør ledsages av en eksemplarisk innsats på 3R-området. Jeg har forresten aldri sagt eller ment at «utfordringene i oppdrettsnæringen skal kunne løses uten forskning og bruk av fisk som forsøksdyr».

Det norske forsøksdyrmiljøet holder en høy standard og er opptatt av å forbedre den ytterligere. Norecopa hedrer dette ved å lyse ut en årlig pris for 3R-arbeidet - som to av forfatterne er blitt nominert til fire ganger^{# Norecopas 3R-pris. https://norecopa.no/no/om-norecopa/3r-prisen (21.2.24)}. To av forfatterne har dessuten hatt styreverv i Norecopa i til sammen 11 år.

Mye av tilsvaret er en detaljert og riktig beskrivelse av regelverket. En slik omtale har absolutt sin plass når den preliminære rapporten blir supplert med en analyse av tallene som tar hensyn til deres kvalitet. Jeg skal sørge for at analysen involverer flere, og at den fagfellevurderes. Vi har i hvert fall allerede produsert en omfattende datafil, supplert med tallene for 2022, som vi har oversendt Mattilsynet i håp om at den vil være til nytte. Fremtidige års data, som forhåpentligvis blir enda bedre kvalitetssikret, kan lett legges inn i denne samlefilen.

Uten å dvele for lenge ved dem, er det dessverre flere eksempler i tilsvaret på uttalelser hvor vi hadde vunnet mer med dialog. Forfatterne reagerer på at jeg skriver «det er svært begrenset gjenbruk av forsøksdyr i Norge». De konkluderer med at jeg mener høyere gjenbruk er ønskelig, og de mener derfor at jeg har misforstått intensjonen i lovverket. Dette er ikke tilfelle. Det er trist å bli tolket i verst mulig retning. Vi har den samme forståelsen av lovverket. Jeg har hatt god anledning til å studere regelverkets intensjoner i mine 43 år i forsøksdyrbransjen, og jeg var med og skrev utkastet til forskriften som var i bruk fra 1996 til 2015.

Forfatterne misliker også at jeg mener at antallet landdyr er relativt høyt i forhold til våre nordiske naboer. Deretter presenterer de nettopp en av grunnene til at jeg mener det: vi har ikke noen «Medicon valley» med «10 universiteter og 200 selskaper som driver forskning og utvikling innen farmasi, bioteknologi og medisinsk teknologi».

Det jeg imidlertid har mest lyst til å fokusere på, er kritikken av uttrykket «omvendt veterinærmedisin». Jeg innser at jeg har «tråkket på noen tær», som det ble sagt under møtet, men jeg mener det kan forsvares, ikke minst når kollegaer diskuterer dyreforsøk. Det inkluderer mine egne tær, fordi jeg har i mange år selv drevet med denne formen for behandling, både i mine egne dyreforsøk og på oppdrag for andre forskere. Tær har lett for å bli tråkket på når elefanten i rommet beveger seg. I motsetning til hva mange dyrevernaktivister påstår, har dyreforsøk utvilsomt ført til betydelige fremskritt innen human- og veterinærmedisin, sjukdomskontroll og miljøovervåkning. Men i svært mange tilfeller har dette skjedd på bekostning av selve forsøksdyrenes individuelle velferd, ofte med sykdom og død som følger. Lederen for Rådet for dyreetikk, som også var professor i etikk og redaktør for Legeforeningens tidsskrift, skrev allerede i 1997: «Forskerne har med andre ord adgang til å behandle dyr på en måte som ville vært etisk og moralsk forkastelig og i strid med loven, hvis det hadde foregått et annet sted i samfunnet». Ordinær veterinærmedisin dreier seg derimot om tiltak hvor man tilstreber å helbrede dyr som allerede er blitt syke, eller å unngå at de blir det.

Det er først når man har kartlagt utfordringene at man kan jobbe målrettet for å forbedre forholdene for dyrene. Våre kollegaer gjør dette regelmessig i tidsskriftet når utfordringer hos andre artsgrupper diskuteres. Uttrykket «omvendt veterinærmedisin» ble forøvrig allerede brukt i tidsskriftet i 2010, uten at jeg kan huske negative tilbakemeldinger - heller ikke fra de to forfatterne som har sittet i Norecopas styre. Min intensjon med uttrykket var ikke å provosere, men å sette ord på de mer ubehagelige handlingene som er en del av den praktiserende forsøksdyrveterinærens arbeidsdag.

Jeg har lyst til å hedre en av forfatterne av tilsvaret, Aurora Brønstad, for den glimrende jobben hun har gjort ved å lede en internasjonal arbeidsgruppe som utarbeidet retningslinjer om dette dilemmaet. Hvordan kan man veie de uunngåelige belastningene på forsøksdyrene opp mot de usikre fremtidige gevinstene som man håper å høste på mennesker, andre dyr eller i miljøet - og hvordan kan man redusere belastningen? Hun har beskrevet dette i et europeisk tidsskrift: «Injuries and diseases are inherent harm factors relevant to many animal experiments. Experimental conditions can also cause fear, anxiety and distress for animals and are also legitimate harm factors. Minor procedures alone might not cause a significant negative impact; however, if they are repeated frequently or the procedure lasts for a longer period or conducted over a substantial part of the animal’s lifespan, then the total burden must be regarded as harmful for the animal. Frequent transport, single housing of social animals and impeding an animal’s ability to express normal behavior are examples of such harm factors».

Norecopa har viet mye oppmerksomhet til arbeidet som Aurora Brønstad og andre har gjort for å identifisere og redusere belastningen på forsøksdyr^{# Norecopa: Harm-Benefit Assessment. https://norecopa.no/more-resources/harm-benefit-assessment (21.2.24),# Norecopa: PREPARE guidelines, 3-Ethical Issues, harm-benefit assessment and humane endpoints https://norecopa.no/prepare/3-ethical-issues-harm-benefit-assessment-and-humane-endpoints/3a/general-principles (21.2.24)}. Hun er blitt nominert to ganger til Norecopas 3R-pris og hun har samarbeidet tett med fjorårets vinner^{# Andersen L (2023): Fiskeforsøk og etikk. Foredrag ved Norecopas årsmøte. https://norecopa.no/media/elkhv4tz/linda-andersen-120623.pdf (21.2.24)}. Jeg har også hatt stor glede av å samarbeide med henne på ulike 3R-prosjekter i årenes løp.

Den største delen av Norecopas nettsider, samt nyhetsbrevene, brukes til å spre informasjon om Refinement og Reduction: ressurser som reduserer belastningen, øker gevinstene og sikrer gyldigheten av dataene som samles fra forsøksdyr. Det er nemlig slik at mange forskere som bruker dyr selv stiller spørsmål om kvaliteten av dyreforsøk^{# Norecopa: Experimental design and reporting – Concerns. https://norecopa.no/more-resources/experimental-design-and-reporting/concerns (21.2.24)}, og studier viser at en stor andel av resultatene fra dyreforsøk ikke blir publisert^{# Diederich K et al. (2022): A guide to open science practices for animal research. PLOS Biology 20(9): e3001810. https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.3001810 (21.2.24),# Sena ES et al. (2010): Publication Bias in Reports of Animal Stroke Studies Leads To Major Overstatement of Efficacy. PLoS Biol 8(3): e1000344. https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.1000344 (21.2.24)}. Det siste vi bør gjøre er å feie utfordringene under teppet. Man blir fort gjennomskuet av dyrevernbevegelsen, og av forskere med ekspertise innenfor eksperimentelt design. Ti land, med Storbritannia i spissen, har signert avtaler om mer åpenhet rundt dyreforsøk^{# Concordat of Openness on Animal Research in the UK. https://concordatopenness.org.uk/resources (21.2.24)}, som norske institusjoner godt kunne etterfølge. Etter at avtaleforslaget I Storbritannia hadde vært på offentlig høring, konkluderte initiativtagerne ^{# Concordat Consultation Report. https://concordatopenness.org.uk/wp-content/uploads/2017/04/concordat-consultation-report-download-only.pdf (21.2.24)}: «Communications about the use of animals in research should provide accurate descriptions of the benefits, harms and limitations of such research, be realistic about the potential outputs of such research, and be open about the impact on animal welfare and the ethical considerations involved».

Nettopp fordi mange opplever dyreforsøk som emosjonelt krevende, brukes det mye krefter i det internasjonale forsøksdyrmiljøet til å motvirke såkalt «compassion fatigue»^{# The 3Rs Collaborative: Compassion Fatigue Resiliency. https://www.na3rsc.org/compassion-fatigue (21.2.24)} og for å fremme en omsorgskultur hos forskningsinstitusjonene. Enkelte i forsøksdyrmiljøet sliter med lignende utfordringer til dem som våre norske praksiskollegaer har beskrevet^{# Dalum HS (2023): Selvmordsatferd og hjelpsøking blant leger og veterinærer. Tidsskriftet for den norske legeforening, 143. 10.4045/tidsskr.23.0540 https://tidsskriftet.no/2023/09/legelivet/selvmordsatferd-og-hjelpsoking-blant-leger-og-veterinaerer (21.2.24)} – for eksempel ved avliving av dyr (som i forsøkssammenheng kan være store grupper) og etiske dilemmaer. Det er viktig at det snakkes åpent om dette. Norecopa bidrar ved å drifte nettsidene til et internasjonalt nettverk om omsorgskultur^{# Norecopa: Culture of care. https://norecopa.no/coc (21.2.24)} som samler ressurser for å fremme kulturen på institusjonsnivå.

I mine 30 år på Veterinærhøgskolen diskuterte jeg ofte etikk med studentene, først i forbindelse med forelesninger om pelsdyroppdrett og deretter om forsøksdyr. Mitt klare inntrykk var at det var nettopp åpenheten om at vi veterinærer har en viktig velferdsrolle ovenfor de mer kontroversielle former for dyrehold, som økte deres interesse for å arbeide med dem. Dette ble svært tydelig hos dyrepleierstudentene, som jeg i flere år hadde privilegiet av å undervise de tre første ukene av deres studie. Det var rørende å se hvordan deres medbrakte motstand mot dyreforsøk ble snudd til respekt og endog entusiasme for forsøksdyrfaget. Dette endte ofte med ønsker om å jobbe på en forsøksdyravdeling, i vissheten om at de kunne gjøre en forskjell for store grupper dyr av gangen. Dette var til tross for at vi snakket åpent om både «omvendt veterinærmedisin» og de etiske dilemmaene, i tillegg til argumentene for dyreforsøk. Er det redsel for rekruttering til forsøksdyrveterinæryrket som fremkaller en reaksjon? Jeg mener at ærlighet og åpenhet varer lengst. Det var nettopp mangel på åpenhet om dyreforsøk som drev mye av den svært ubehagelige motstanden som jeg og andre i miljøet opplevde på kloss hold på 90-tallet, og som var årsaken til at organisasjonen ecopa ble stiftet, for å bringe alle partene rundt bordet^{# Norecopa: Historikken bak Norecopa. https://norecopa.no/no/om-norecopa/historikk (21.2.24), # Ecopa. https://ecopa.eu (21.2.24)}. Norecopa er anerkjent av ecopa, derav navnet, fordi styret representerer dem alle.

Norecopas slagord viser helheten i sitt 3R-arbeid: PREPARE for Better Science - om dette innebærer bruk av dyr eller ikke. Slagordet spiller på PREPARE-retningslinjene som Norecopa utga i 2017^{# Norecopa: PREPARE. https://norecopa.no/PREPARE (21.2.24)}. PREPARE gir råd om planlegging av eksperimentelle studier, fra dag 1. Den første delen omtaler derfor søket etter alternativer til dyreforsøk (Replacement), men den største delen av PREPARE (og Norecopas nettsider for øvrig) gir råd om Reduction og Refinement når dyreforsøk ikke kan erstattes. Artikkelen er blitt lest/nedlastet 34 000 ganger, og PREPAREs sjekkliste er oversatt til 34 språk. Det er helt feil å påstå at Norecopa er mer opptatt av Replacement enn Reduction og Refinement. Men det blir også feil å ignorere de teknologiske nyvinningene innen in vitro, in silico, maskinlæring og kunstig intelligens, for å nevne noen.

Forfatterne trenger ikke frykte at jeg, i en alder av 70, vil ha nevneverdig innflytelse på et fremtidig 3R-senter. Jeg har heller ikke gitt politikerne konkrete forslag til utformingen av et senter. Min jobb har vært å drive lobbyvirksomhet i 23 år for å få etablert et 3R-senter, og for å bygge opp Norecopas 3R-kunnskapsbase, som teller nesten 10 000 nettsider med rundt en kvart million treff i året. Det er mitt håp at konsensusånden og kunnskapsbasen overlever og videreutvikles, i én eller annen form tilpasset et tidsriktig og bærekraftig 3R-miljø.