Fagartikkel

1899: Kvægbesetning død af blyforgiftning

Dette er tittelen på den første artikkelen gjengitt i Norsk veterinærtidsskrift i 1901, to år etter at en hel besetning av storfe ble forgiftet og døde. Veterinær Niels Dahle har skildret hendelsen (se faksimile).

Jon M. Arnemo

Her kommenterer Jon M. Arnemo det som skjedde 2. november 1899 og artikkelen fra 1901:

Veterinær Niels Dahle har skildret den dramatiske blyforgiftningen som fant sted i november 1899.

I artikkelen fra 1899 beskriver veterinær Niels Dahle en dramatisk hendelse der en hel besetning av storfe ble blyforgiftet med dødelig utgang. De kliniske tegnene var klassiske, og forfatterens diagnose framstår som korrekt. Besetningen bestod av åtte kyr, to okser og en nyfødt kalv. Veterinæren ble først tilkalt til tre syke kyr. En av disse ble slaktet og gikk til konsum mens en av de andre kyrne ble avlivet. Da veterinæren ankom neste dag, var ytterligere to kyr selvdøde og alle gjenlevende dyr var syke: «De havde alle ... sterke raserianfald».

Behandlingen ble beskrevet som «indgnidning af spirituøse og irriterende midler langs ryggraden samt subkutane injektioner af æther og spirit. frumenti – dog uden virkning». I løpet av det påfølgende døgnet døde ytterligere to dyr mens fire ble avlivet. Kalven forble frisk og var det eneste dyret i besetningen som overlevde.

Besetningen ble foret med linkakemel og en kjemisk analyse viste at melet inneholdt cirka 20 g blyhvitt per kg. Blyhvitt [Pb (OH)2·2PbCO3] er ett av flere blyholdige fargestoffer og inneholder cirka 80 % rent bly. Hvert dyr fikk cirka 2 liter velling laget av cirka 1 kg linkakemel blandet med vann én gang per dag. Blydosen per dyr og dag var dermed cirka 16 g. Slik artikkelen er skrevet, er det ikke mulig å forstå om melet var tilsatt eller forurenset med blyhvitt (for eksempel om tønna der vellingen ble blandet var malt på innsiden med blyhvitt). Det står at «Af det med blyhvidt blandete mel var der dessuden fodret i nogle dage uden sykdomstegn hos kjørene», noe som kan tyde på at blyhvitt faktisk var tilsatt melet (av ukjent årsak). Jeg har ingen tro på forfatterens teori om at forgiftningen oppstod etter ett og samme måltid og heller ikke at dette skyldes gjæring i tønna med dannelse av blyoksid.

Min forståelse av dette er at besetningen har blitt foret med forurenset linkakemel i flere dager slik at kliniske tegn på akutt blyforgiftning oppstod på alle dyrene på den aktuelle dagen eller de påfølgende to dager. Den daglige blydosen per dyr antas å ha vært cirka 16 gram. Akutt dødelig oral dose av bly hos voksent storfe angis å være 600-800 mg Pb/kg. Vi må anta at datidens kuraser var vesentlig mindre enn dagens melkekyr, kanskje veide de bare 250-300 kg (https://www.buskap.no/article/2021/12/Gamle-norske-storferaser). Dødelig dose til en ku på 250 kg vil være cirka 150 g bly, det vil si at dyrene måtte bli tilført 16 g bly daglig i 9-10 dager for å nå dette nivået. Det er imidlertid mye usikkerhet her; blant annet er giftigheten av bly avhengig av hvor finfordelt blyet er. Det kan dessuten tenkes at datidens kuraser var mer sensitive for bly.

En hel kvægbesætning død af blyforgiftning.

Faksimile Norsk Veterinær-Tidsskrift, 1901