Debattbok om tilfeldighetenes skaperkraft

Boka er en paperbackutgave med gode, fargerike illustrasjoner, i mellomstort format (17 x 24 cm). Språket er norsk bokmål, og målgruppen er fortrinnsvis medisinere og biologer, også studenter.

Veterinær Sveinn Gudmundsson har over 40 års yrkeserfaring, de siste 24 årene som patolog og forsker ved Veterinærinstituttet, Sandnes. Han retter kritikk mot deler av darwinismen, særlig troen på tilfeldigheters fundamentale skaperkraft. Han inviterer leseren gjennom 18 kapitler med på en stimulerende kunnskapsreise til noen av de utallige underverker og gåter som den levende naturen byr på.

Gjennom de fire første kapitlene diskuteres hvordan ny kunnskap innen medisin, genetikk og biologi setter evolusjonsteorier på prøve. I de neste kapitlene gis først en beskrivelse av noen grunnleggende strukturer og cellefunksjoner. Deretter gjennomgås i detalj noen utvalgte eksempler på kompliserte, fininnstilte mekanismer og systemer. Passasje gjennom cellemembraner, koagulasjon og oppløsning av koageler, hemoglobinets rolle i gasstransport gjennom blodbanene og immunsystemets komplekse samspill mellom spesialiserte celler og signalmolekyler gjennomgås i detalj. Forskjeller mellom dyrearter er i liten grad vektlagt.

Begrepet ”tilfeldighetsteologi” beskriver troen på tilfeldigheters fundamentale skaperkraft. Det betyr ikke at det henvises til religiøse tekster. Det argumenteres kun ut fra vitenskapelige oppdagelser, mest innenfor molekylærbiologi og biokjemi på cellenivå og organellnivå. Mange komplekse prosesser involverer et avansert og finstilt samspill mellom flere titalls proteiner, og det diskuteres hvor stor sannsynligheten er for at trinnvise mutasjoner skal kunne føre til åpenbare seleksjonsfortrinn. En tråd gjennom hele boken er at tilfeldighetsteologien er basert på tro, ikke vitenskap.

Seleksjonsfortrinn og naturlig utvalg kan være en betydelig faktor innen evolusjon, men i mange tilfeller kommer slike teorier til kort som årsaksforklaring. Dannelsen av mellomgolvet brukes som et eksempel. Enten man ser på opphavet til muskulatur, nerver eller funksjonsstyring dreier det seg om en svært komplisert dannelsesprosess der mange gener er involvert under utviklingen av embryo og foster. Forfatteren påpeker at mellomgolvet først får et seleksjonsfortrinn når hele systemet er på plass, inklusive koblingen og synkroniseringen mot åndedrettet som ribbeinsmusklene står for.

Forfatteren spør: Hvordan kan en skrittvis serie av enkeltmutasjoner forklare dette?

Forfatteren har så vidt denne anmelderen ser gjort et grundig arbeid med å underbygge sine poenger, noe som understøttes av en referanseliste på 19 sider.

Veterinær Gunnar Søyland
pensjonert etter 40 år i kombinert praksis i Strand i Ryfylke