Knut Framstad

Knut Framstad døde 7. februar etter lengre tids alvorlig sykdom. Knut var født 12. mai 1949 og rakk dermed å oppleve 75-årsdagen.

Han var en initiativrik og aktiv person både som venn og som medstudent. Knut kom inn på 68-kullet med toppresultater fra Oslo Katedralskole og markerte seg raskt som en sentral og utadvendt person. Full av initiativ og ideer.

Han var en svært habil gitarist som satte sitt preg på visekvelder og sang blant oss studenter. En meget habil og aktiv fotograf var han også som kontinuerlig foreviget 68-kullets studieaktiviteter og eskapader.

Hans omfattende og presise forelesningsnotater kom mange til gode når tiden ble for knapp til dypere studier av faglitteraturen.

Da det var kull-68 sin tur til å overta vervene i styret for Veterinærstudentenes Forening, ble Knut det selvskrevne valget som leder. Full av nye ideer og klare målsettinger ledet han foreningen gjennom denne tiden.

Mange av oss husker Knut som en person full av de sprøeste ideer og påfunn og med en unik evne til å gjennomføre disse til stor glede, og noen ganger til irritasjon, for kullet og omgivelsene.

Knut ble Cand. med. vet. i 1973 og startet yrkeskarrieren som vit.ass. på Institutt for Næringsmiddelhygiene på NVH, hvor han avla dr.scient-grad.

Etter et engasjement på Statens Teknologiske Institutt jobbet Knut fra 1982 til 1986 i seksjon for næringsmidler i Helsedirektoratet, hvor han spilte en nøkkelrolle i arbeidet med å samle og systematisere lover og forskrifter.

I 1986 ble Knut utpekt til å lede Norsk Kjøtt Fagsenter, som var slakteriindustriens forsknings- og utviklingssenter, og han havnet dermed midt i det nasjonalt viktige arbeidet med å begrense skadevirkningene for norsk husdyrproduksjon og folkehelse etter det radioaktive nedfallet som følge av kjernekraftverksulykken i Tsjernobyl i april 1986.

I 1996 fikk Knut stillingen som fagdirektør i Norsk Kjøtt/Nortura. Denne stillingen hadde han til 2012 da helsen medførte at han måtte trappe noe ned. Han fungerte deretter som en kunnskapsrik seniorkonsulent i samme organisasjon - helt til helsen sviktet.

Selv om Knut var preget av sykdommen den siste tiden han levde, satte han stor pris på å reflektere over studietiden og dermed starten på karriereløpet som veterinær.

Knut vil bli husket som en initiativrik, omgjengelig og nytenkende kollega og venn og han vil bli savnet ved de hyppige treffene som kull-68 har vært flinke til å ivareta.

På vegne av 68-kullet
Terje Frøystein og Jan Aage Wethe