Utbrudd krever økt innsats hjemme og internasjonalt

Med bakgrunn i de omfattende tiltakene og konsekvensene i de berørte landene, har Mattilsynet hatt møter med landbruksnæring, Veterinærforeningen, kunnskapsstøtte som Veterinærinstituttet og NMBU, og med både veterinærstudenter fra Norge og de som studerer i utlandet for å informere om situasjonen og svare på spørsmål.

Internasjonalt samarbeid på dyrehelseområdet er avgjørende for å håndtere slike utbrudd effektivt. Verdens dyrehelseorganisasjon, World Organisation for Animal Health (WOAH) (tidligere kjent som Office International des Epizooties (OIE)) spiller en sentral rolle i dette samarbeidet. WOAH koordinerer, støtter og bidrar til kontroll av dyresykdommer på globalt nivå. Organisasjonen samler inn, analyserer og sprer veterinærvitenskapelig informasjon, og oppmuntrer til internasjonal solidaritet i kontrollen av dyresykdommer.

Chief Veterinary Officers (CVO) fra hvert land samarbeider også tett gjennom internasjonale fora som «The European Commission for the Control of Foot-and-Mouth Disease” (EuFMD) og WOAH. Disse organisasjonene gir en plattform for å dele kunnskap, data og ressurser, og for å koordinere en samordnet respons på utbrudd av smittsomme dyresykdommer. EU har også sitt «Working Party on Animals & Veterinary Questions (Chief Veterinary Officers)» som diskuterer overordnede utfordringer innenfor dyrehelse og dyrevelferd. Alle disse internasjonale samarbeidsarenaene er avgjørende for å sikre rask og effektiv kontroll av utbrudd, og for å opprettholde en stabil og smittemessig trygg handel med dyr og dyreprodukter.

I tillegg til det globale samarbeidet, har EU et omfattende system for samarbeid om veterinærvaksiner. European Medicines Agency (EMA) og forumet «Heads of Medicines Agencies» (HMA) har iverksatt en felles handlingsplan for å øke tilgjengeligheten av veterinærvaksiner i EU. Denne planen inneholder konkrete initiativ for å sikre rask tilgang til nye eller forbedrede vaksiner på EU-markedet. Vaksinasjon er en av de mest effektive metodene for å forhindre dyresykdommer og fremme dyrehelse og velferd. EU-finansierte prosjekter som SAPHIR# https://cordis.europa.eu/project/id/633184 har utviklet nye, effektive vaksiner som kan forbedre dyrevelferden, redusere behovet for miljøskadelige kjemikalier og bekjempe antimikrobiell resistens. Det bør samtidig nevnes at det så langt ikke er lov å vaksinere mot alvorlige smittsomme dyresykdommer, med mindre det er såkalt suppressiv vaksinering som kun gjennomføres på dyr som allikevel skal avlives i den pågående sykdomsutbruddssituasjonen. Det er imidlertid noen land som har begynt en forsøksvis vaksinering mot høypatogen aviær influensa (HPAI) på forskjellige fjørfearter på tross av denne bekymringen for slik vaksinering.

I Norge spiller de praktiserende veterinærene en veldig viktig rolle i førstelinjeberedskapen for smittsomme dyresykdommer. Den kliniske beredskapsvakten til veterinærer er avgjørende for tidlig oppdagelse og håndtering av sykdomsutbrudd. Denne beredskapen sikrer at veterinærer er tilgjengelige for å respondere raskt på mistanke om smittsomme sykdommer, noe som er essensielt for å begrense spredningen og å minimere konsekvensene.

Norge har et unikt samarbeid mellom forvaltning, veterinærer, kunnskapsstøtteinstitusjoner og landdyrnæringen. Dette har bidratt til den gode dyrehelsen i landet. Samarbeidet etter «den norske modellen» sikrer effektiv overvåking, diagnostikk og beredskap, og er et godt eksempel på hvordan man kan oppnå en god nasjonal dyrehelse med en felles langsiktig plan. Norge har ikke hatt utbrudd av munn- og klovsyke siden 1952, noe som delvis kan demonstrere effekten av dette samarbeidet.

En av de store fordelene Norge har, er den lave innførselen av levende dyr som støttes av den norske landbruksnæringen. Dette reduserer risikoen for å introdusere smittsomme sykdommer som MKS. Strenge importkontroller og biosikkerhetstiltak bidrar til å opprettholde denne lave risikoen. For eksempel har Norge forbedret sitt system for importkontroller av produkter av animalsk opprinnelse, noe som ytterligere styrker vår evne til å forhindre innførsel av smittsomme sykdommer.

Mattilsynet gjennomgår nå en betydelig organisasjonsutvikling. Fra å være organisert i geografiske inndelte regioner, har vi fra 1. mai endret Mattilsynets tilsynsapparat til faglige divisjoner for å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten. Denne omorganiseringen inkluderer etableringen av tilsynsdivisjoner for akvakultur, landdyr og slakteri, planter, fôr og innsatsvarer, og mat og grensekontroll. Den nye vektleggingen på beredskap og samfunnssikkerhet som også tydeliggjøres av vår nyopprettede seksjon for disse temaene, er en respons på endringer i risikobildet, inkludert pandemier, krig og komplekse hendelser som munn- og klovsyke, høypatogen aviær influensa, blåtunge, afrikansk svinepest og andre smittsomme dyresykdommer.

Mattilsynet har håndtert 200-300 beredskapshendelser årlig de siste fem årene, og den nye organiseringen skal sikre at etaten har kapasitet til å håndtere flere samtidige og langvarige hendelser i årene som kommer.

Effektiv beredskap og tverrgående samarbeid er avgjørende for å håndtere slike utbrudd. Norge har vist at et sterkt samarbeid mellom ulike aktører kan sikre god dyrehelse og beredskap mot smittsomme sykdommer.