Dyresykdomsutbrudd skjer stadig hyppigere

Økt mobilitet av både mennesker og dyr, og vilje til å forflytte dyr og produkter i strid med gjeldende regelverk, kan også føre til raskere spredning av sykdommer. Det er viktig å forstå disse tverrgående faktorene for å kunne utvikle effektive forebyggende tiltak, og å vite hvor innsatsen kan gi best utbytte.

I en situasjon med hyppige utbrudd er det viktig at veterinærer, inkludert våre veterinærstudenter i Slovakia, Ungarn og Tyskland, samt praktikere her hjemme, er godt informert og forberedt. Her er noen tips om temaer det kan være greit å være bevisst på:

• Kommunikasjon: Vær tydelig og ærlig når du informerer allmennheten og dyreeiere om mulig risiko og forebyggende tiltak. Det er viktig å formidle at mange sykdommer kan forebygges med god smittehygiene, best mulig biosikkerhet, og bevissthet rundt smittefarene man utsetter seg for, også utenfor eget dyrehold.

• Oppdatering: Hold deg oppdatert på de siste nyhetene fra Mattilsynet, forskningsresultater og faglige råd fra kunnskapsinstitusjoner som NMBU og Veterinærinstituttet, og eventuelle retningslinjer fra folkehelsemyndigheter og dyrehelsefaglige organisasjoner som Animalia. Dyreeier er smittesjef i eget dyrehold!

• Forebygging: Vektlegg viktigheten av forebyggende tiltak som beredskap for egen veterinærpraksis, anbefal forebyggende vaksinasjon for både dyr og dyreeiere, informer om grunnleggende biosikkerhet, og gi råd om regelmessig overvåking av dyrehelsen på egne dyr, og utredning på et tidlig stadium i sykdomsutviklingen.

Munn- og klovsyke er en svært smittsom sykdom som kan ha alvorlige konsekvenser for dyrehold og økonomi. Norge har ikke hatt et MKS-utbrudd siden 1952, men det er viktig å være forberedt. Det er derfor essensielt å være proaktiv i vår tilnærming til dyrehelse og beredskap. Vi må sikre at beredskapsplaner er oppdaterte og tilgjengelige, og at det finnes tilstrekkelige ressurser for en rask respons.

For å møte nye utbrudd og håndtere disse best mulig er det flere ting som kan få økt oppmerksomhet fra både oss som myndighet og du som er privatpraktiserende veterinær:

• Styrke overvåkingen: Få på plass systemer for tidlig varsling og rask respons. Være villig til å varsle mistanker der de alvorlige differensialdiagnosene har et stort spredningspotensial.

• Øke samarbeid: Samarbeide tett med internasjonale organisasjoner og naboland for å dele informasjon og ressurser. Avtaler om samarbeid bør inngås i fredstid, også på tvers av praksisområder og mellom veterinærer.

• Videreutvikle beredskapsplaner: Sørge for at nasjonale og egne beredskapsplaner er omfattende, dekker de aktuelle sykdommene, og inkluderer alvorlige scenarier.

• Forskning: Investere i forskning for å forstå smitteveier, oppdage «emerging diseases» og utvikle effektive vaksiner.

• Utdanning: Sørge for at veterinærer, dyrepleiere, og dyreeiere er godt utdannet i aktuelle sykdommer, og de viktigste forebyggende tiltakene.

• Biosikkerhet: Sørge for å muliggjøre og motivere for å iverksette strenge biosikkerhetstiltak på gårder og i dyrehold.