Munn- og klovsykeutbrudd i Europa får store konsekvenser

Tronerud har skrevet tre artikler om munn- og klovsykeutbruddene i Europa.

I januar 2025 ble Tyskland rammet av sitt første utbrudd av munn- og klovsyke (MKS) siden 1988, da viruset ble oppdaget i en flokk med vannbøfler nær Berlin. Det nasjonale referanselaboratoriet identifiserte viruset som serotype O. Omfattende tiltak ble iverksatt, inkludert bevegelsesrestriksjoner og nedslakting av dyr.

Den 15. april 2025 ble Tyskland igjen erklært MKS-fritt. Den raske responsen og effektive håndteringen var et resultat av tett samarbeid mellom lokale og nasjonale myndigheter, samt lokale veterinærer og forskningsinstitusjoner.

Den 7. mars 2025 rapporterte Ungarn sitt første MKS-utbrudd siden 1973, også serotype O, men en annen variant enn den i Tyskland. Så langt har det blitt fem utbrudd i Ungarn, og spenningen er fortsatt høy med tanke på videre utvikling. Disse utbruddene førte til omfattende tiltak, som bevegelsesrestriksjoner for levende dyr og produkter, opprettelse av beskyttelsessoner og overvåkingssoner, inkludert avliving av dyr, nedslakting av en kontaktbesetning med svin, og stenging av turistattraksjoner som dyrehager og utstillinger med dyr.

I Slovakia ble de første MKS-utbruddene bekreftet den 21. mars 2025 på tre storfegårder nær grensen til Ungarn. Det viste seg å være samme serotype O variant som ble påvist i Ungarn. Smitten hadde mest sannsynlig blitt ført med vinden fra det første tilfellet i Ungarn til i hvert fall en av disse tre besetningene for deretter å smitte videre med for eksempel livdyrkontakt. Slovakia innførte raskt unntakstilstand i hele landet, og iverksatte tilsvarende tiltak som Ungarn. Suppressiv vaksinering er brukt som et hjelpemiddel for å forebygge spredning av sykdommen til dyrene blir avlivet. Fram til begynnelsen av mai har Slovakia hatt seks utbrudd i storfehold som alle krever omfattende oppfølging.

Totalt har over 16000 storfe og 10000 svin i en kontaktbesetning uten smitte blitt berørt, og mange av dyrene viste klassiske MKS-symptomer som feber, overdreven spyttproduksjon og blemmer på munn og klover. Alle dyrene er avlivet og destruert eller gravd ned i smittegraver. Hovedårsak til spredningen videre har vært kontakt av varierende type mellom dyreholdene.

Utbrudd av munn- og klovsyke har omfattende samfunnsmessige, økonomiske og internasjonale konsekvenser. Lokale bønder har måttet håndtere bevegelsesrestriksjoner, nedslakting av dyr og stenging av gårder, noe som har ført til betydelige økonomiske tap, angst og uro. Langsiktige effekter på landbruket kan bli omfattende, med redusert produksjon og inntekter på grunn av tap av dyr og kostnader knyttet til sykdomsbekjempelse. Internasjonalt har MKS-utbrudd alltid påvirket handelen med animalske produkter, med begrensende restriksjoner som påvirker eksportmarkeder og økonomien til de berørte landene.

Tidligere utbrudd i andre land har vist at kostnadene knyttet til håndtering og gjenopprettelse av offisiell fristatus er svært kostbart. For eksempel ble de samfunnsøkonomiske kostnadene av MKS-utbruddet i Storbritannia i 2001 omkring 70 milliarder kroner. For MKS-utbruddet i Japan i 2010 har kostnadene blitt estimert til 15 milliarder kroner, og utbruddet av klassisk svinepest i Nederland i 1997 kostet samfunnet rundt 24 milliarder kroner. Disse tallene illustrerer de enorme økonomiske belastningene som følger med slike utbrudd, og hvorfor det er god økonomi i å være forberedt og forebygge i størst mulig grad.

Ole-Herman Tronerud

Tiltrådte som Chief Veterinary Officer (CVO) i Mattilsynet 1. januar 2023 etter å ha vært assisterende CVO (DCVO) siden 1. januar 2020. Rollen som CVO er 50 % av stillingen, den resterende delen er han fagdirektør og nestleder i avdeling regelverk og kontroll på Mattilsynets hovedkontor. Som CVO er han ansvarlig for Mattilsynets internasjonale arbeid med dyre- og fiskehelse, og er Norges delegat til Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) og Den europeiske kommisjon for bekjempelse av munn- og klovsyke (EuFMD).

Etter å ha jobbet i Mattilsynet siden opprettelsen i 2004, har han mye erfaring innen beredskap, dyrehelse og håndtering av utbruddshendelser i Norge. I tillegg ledet han i mange år Mattilsynets epizootiteam der han samlet mye internasjonal erfaring og kompetanse med smittsomme dyresykdommer.