Nytt fra DyreID
Fra klinikkbesøk til avlsstrategi
Hvordan Pyramidion-data brukes til å forme sunnere raser
Hvert år registrerer norske veterinærklinikker rundt 1,5 millioner diagnoser i Pyramidion. Flere og flere raseklubber bruker nå disse dataene i utarbeidelse av sine rasespesifikke avlsstrategier, RAS. Der de tidligere måtte basere seg på spørreskjema og eieres hukommelse, kan de nå få konkrete tall på sykdomstilfeller i sin rase.
Dataene har også fått en plass i forskningen. Doktorgradsstipendiater både ved NMBU og et utenlandsk universitet bruker i dag Pyramidion-data i sine PhD-prosjekter.
Hva er en rasespesifikk avlsstrategi?
En rasespesifikk avlsstrategi, forkortet RAS, er et veiledende dokument som raseklubber utarbeider for å fremme sunn avl innen sin rase. Kravene til innhold har økt over tid, og det forventes at helsekapitlene bygger på faktisk dokumentasjon. I dette arbeidet har Pyramidion-data vist seg å være til god hjelp.
Devon Rex og RAS
Våren 2026 var Devon Rex-oppdretter Margareth Hanch-Hansen med på arbeidet med en rasespesifikk avlsstrategi for Devon Rex under Norske Rasekattklubbers Riksforbund, NRR. Dokumentet ble godkjent i juni 2026 og er tilgjengelig på nrr.no. Diagnosedata fra Pyramidion ble brukt direkte i helsekapittelet.
«Da vi skulle lage RAS for Devon Rex var det viktig å ha god oversikt over hvilke helseproblemer som finnes hos rasen,» forteller Hanch-Hansen. «Vi benyttet mange kilder, fra helsestudier på katt, statistikk fra genetiske testpaneler og fra screeninger som blir gjort, data fra forsikringsselskap, helsestatistikk fra Pyramidion og svar fra devoneiere og oppdrettere innsamlet gjennom spørreundersøkelser. Helsedata fra Pyramidion var nyttige for oss, også fordi de representerer devons som er ”nærmere oss” geografisk enn de vi kan lese om i internasjonale statistikker. Dataene var svært sammenfallende med resultatene vi fikk i spørreundersøkelsen. Nettopp det at flere kilder viste samme bilde, var en stor styrke for å konkludere og følge rasen videre. Vi håper på fortsatt godt samarbeid med DyreID fremover for å følge med på det som kom frem i denne RAS. Vi ønsker økt fokus på helse og velferd hos våre katter og ønsker nært samarbeid med veterinærer og alt de kan tilby.»
Fra enkeltrapport til utvikling over tid
Det er nettopp brukt på denne måten at registeret har sin sterkeste verdi. Rapporter over tre, fem og ti år forteller noe om retningen: om en diagnose øker i forekomst, om tiltak i avlsarbeidet faktisk gir utslag i færre kliniske tilfeller. Dachshundforbundet har hentet ut rapporter tre år på rad. Maine Coon-ringen, Norsk Engelsksetter-klubb, Norsk Retrieverklubb, Norsk Pointer-Klubb og Norsk Breton Klubb er blant klubbene som bruker registeret aktivt.
Samarbeidet med raseklubbene er ett ledd i et større arbeid. Sammen med med Norsk Kennel Klub utforskes nå mulighetene for å koble diagnosedata med andre datasett på tvers av organisasjoner, noe som vil kunne gi enda mer detaljert innsikt i sammenhenger mellom strategisk avl og helseresultater over generasjoner, og på den måten bidra aktivt til dyrevelferden i årene som kommer.