Saktevoksende versus hurtigvoksende hybrider

Det finnes ingen universell definisjon av «hurtigvoksende» eller «saktevoksende» slaktekyllinghybrider. Begrepene er relative og påvirkes av kontinuerlig genetisk seleksjon. Linjer som for 15 år siden ble regnet som hurtigvoksende, kan ha en tilvekst som tilsvarer et moderat nivå i dag.^{# Nicol, C. et al., “An analysis of the welfare of fast-growing and slower-growing strains of broiler chicken”, Frontiers in Animal Science 5: 1374609, 2024.} I praksis kan egentlig ingen av dagens kommersielle slaktekyllinghybrider kalles saktevoksende siden alle er selektert for høy tilvekst. Jungelhøna, som tamhøns stammer fra, veier kun 360 gram ved 84 dagers alder.^{# Nicol, C. et al., “An analysis of the welfare of fast-growing and slower-growing strains of broiler chicken”, Frontiers in Animal Science 5: 1374609, 2024.} Ordet ”sakterevoksende” kan dermed sies å være mer korrekt.

Gjennomsnittlig daglig tilvekst (ADG)

Faglig sammenligning av hybriders veksthastighet gjøres typisk ved hjelp av kumulert gjennomsnittlig daglig tilvekst (CUM ADG), i praksis omtalt som ADG. ADG beregnes som levendevekt minus fødselsvekt, dividert på antall levedager. ADG måles ved samme levendevekt for å sikre sammenlignbarhet. ^{# Nicol, C. et al., “An analysis of the welfare of fast-growing and slower-growing strains of broiler chicken”, Frontiers in Animal Science 5: 1374609, 2024.# Hubbard Breeders, Personlig meddelelse teams-møte 31. juli 2024.}

ADG-tallet baseres på informasjon fra avlsselskapenes manualer. Sammenligning mellom ulike selskapers hybrider er utfordrende fordi det ikke er en felles standard for beregning på tvers av selskaper, og bakgrunnsdata blir ikke offentliggjort. Den hurtigvoksende hybriden Ross 308 ligger på over 60 g/dag ADG. Mange av dagens mest brukte sakterevoksende hybrider ligger rundt 45–51 g/dag.^{# Nicol, C. et al., “An analysis of the welfare of fast-growing and slower-growing strains of broiler chicken”, Frontiers in Animal Science 5: 1374609, 2024.}

50 g/dag er en logisk grense for hurtigvoksende hybrider

Den mest refererte maksgrensen internasjonalt for sakterevoksende hybrider er 50 g/dag ADG. Dette er også grensen EFSA anbefaler i sin vitenskapelige uttalelse om velferd hos slaktekylling (2023).^{# EFSA Panel on Animal Health and Welfare, ”Scientific Opinion on the welfare of broilers on farm”, EFSA Journal 21 (2): 7788, 2023.} I EFSAs hovedanbefalinger i rapporten heter det at veksthastigheten bør begrenses til maksimalt 50 g/dag for å sikre bedre helse og aktivitetsnivå hos kyllingene.

EFSA bygger blant annet på arbeidet til de Jong et al. (2022)^{# de Jong, I., Bos, B., van Harn, J., Mostert, P. and te Beest, D., “Differences and variation in welfare performance of broiler flocks in three production systems”, Poultry Science, 101, 101933, 2022.}, hvor hybrider over 60 g/dag karakteriseres som hurtigvoksende, mens maksimum 50 g/dag angis som et mellomnivå og
45 g/dag som sakterevoksende. Studier som Rayner et al. (2020) og Dixon (2020) viser at hybrider under 50 g/dag generelt har bedre beinhelse, bedre mobilitet og flere atferdsindikatorer på positiv velferd.^{# Rayner, A. et al., “Slow-growing broilers are healthier and express more behavioural indicators of positive welfare”, Scientific Reports 10:15151, 2020.# Dixon, L., «Slow and steady wins the race: The behaviour and welfare of commercial faster growing broiler breeds compared to a commercial slower growing breed», PLoS ONE 15 (4), 6 April 2020.}

Forskningsgrunnlaget er særlig tydelig når man sammenligner >60 g/dag med <50 g/dag. For intervallet 50–60 g/dag er dokumentasjonen mindre entydig. En tydelig grense får likevel betydning: Den styrer avlsselskapenes prioriteringer og setter rammer for genetisk seleksjon.

Genetisk potensial versus faktisk tilvekst

Tilvekst påvirkes ikke bare av genetikk, men også av mange andre faktorer som for eksempel fôr-sammensetning, lys, smittepress og management.^{# Øverli,H. C. (Felleskjøpet Agri), «Styre tilvekst hos slaktekylling», Fjørfe 9:30–31, 2020.} Muligheten for å bevisst underfôre for å holde seg under en tilvekstgrense reiser både praktiske og velferdsmessige utfordringer.

For best velferd er det viktig at kyllingene fôres i samsvar med genetisk potensial ved ønsket slaktealder. Velferdsforbedringer som bedre forhold på rugeri eller tilpasset belysning kan gi økt tilvekst som en bieffekt.^{# Norsk Kylling, Epost til Dyrevernalliansen 2. april 2024.} En tilvekstgrense bør derfor forholde seg til det genetiske potensialet hos hybriden, og ikke faktisk tilvekst i enkeltfjøs.

Internasjonale testprotokoller: mer enn bare tilvekst

Internasjonalt er det to velkjente protokoller for vurdering av sakterevoksende hybrider: RSPCA Broiler Breed Welfare Assessment Protocol og G.A.P.s Better Chicken Project. Felles for proto-kollene er bruk av positivlister basert på uavhengig testing.

Disse protokollene baserer seg på kontrollerte tester under gunstige forhold for å måle hybriders genetiske potensial. Tilveksten måles ved fast levendevekt (typisk 2,2 kg). I tillegg til tilvekst måles flere velferdsparametre som blant annet halthet og renhet opp mot en kontrollhybrid. Resultatet er en helhetlig vurdering av tilvekst og velferd, som danner grunnlag for godkjenning eller ikke.^{# RSPCA, Epost til Dyrevernalliansen 3. oktober 2024.# G.A.P., Animal Welfare Standards for Chickens Raised for Meat v4.0, URL: globalanimalpartnership.org, Issued January 2025.} En slik positivliste har også blitt pekt på av norske landbruksorganisasjoner som en mulig måte å håndheve en standard for sakterevoksende kylling.^{# Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Fjørfelag, ”Supplerende innspill til dyrevelferdsmeldinga fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og Norsk Fjørfelag”, Brev til Landbruks- og matdepartementet 29. februar 2024.}

Veien videre i Norge

Det er bred faglig enighet om at redusert veksthastighet er sentralt for bedre velferd hos slaktekylling. Derfor er det svært positivt at kyllingbransjen nå går sammen om å fase ut Ross 308 til fordel for den sakterevoksende Rustic Gold. Samtidig er det viktig å huske på at veksthastighet alene ikke fanger opp alle relevante egenskaper, som for eksempel kroppsbygning, atferd og foreldredyrenes behov for fôrrestriksjon.

En norsk definisjon av sakterevoksende kylling bør baseres på EFSAs anbefalte maksimum på
50 g/dag ADG. Grensen bør knyttes til genetisk tilvekstpotensial målt ved standardisert test, ikke produksjonsdata. Siden tilvekst ikke er alt, bør det vurderes å opprette en norsk testprotokoll for å teste velferd mer helhetlig, eller å støtte seg på en etablert, uavhengig testprotokoll.

Å operasjonalisere begrepet «sakterevoksende» er viktig og riktig. Vi ønsker norsk kyllingbransje og Animalia lykke til med arbeidet!