Arne Frøslie
Arne Frøslie var født i 1937 på Roa på Hadeland, der han også bodde storparten av sitt liv. Han døde i Drammen 9. juni 2026.
Arne gikk på kull 57 på Norges veterinærhøgskole, et kull som bestod av bare gutter, og de fleste med samme bakgrunn, bondesønner fra landet. Dette førte til at det ble et veldig godt fellesskap og sosialt miljø på kullet. Dette felleskapet har også holdt seg etter avsluttet studium, med årlige kullaviser og med jevnlige kulltreff, de første årene hvert femte år, senere hvert annet og hvert år. Arne var en naturlig del av dette fellesskapet, det siste kulltreffet han deltok i, var på Mysen i 2019.
Arne utmerket seg tidlig som en student med et sterkt faglig engasjement og med svært sterke eksamensresultater. Etter avsluttet eksamen i 1963 hadde han som de fleste nyutdannede veterinærer på den tiden, flere kortvarige vikariater, særlig i Nord-Norge, blant annet ved reinslakteriet i Karasjok.
Arne ble ansatt som stipendiat ved Veterinærinstituttet i 1965, og tok studier i kjemi ved Universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad på et studium om dinitrofenolforgiftning hos drøvtyggere i 1974. Ved Veterinærinstituttet steg han i gradene opp til avdelingsdirektør. Han hadde et vikariat som dosent i farmakologi ved Veterinærhøgskolen på slutten av 70-tallet.
Først på 80-tallet hadde han et to-årig engasjement for NORAD ved det forholdsvis nylig opprettede instituttet for Public Health, Pharmacology and Toxicology ved Veterinærfakultetet ved University of Nairobi i Kenya.
Arne Frøslie var hovedredaktør av Veterinærinstituttets jubileumsbok ved 100 års jubileet i 1991. Han gav i 1997 ut en lærebok om den nye Dyrevernloven. I tillegg har han skrevet en svært lang rekke vitenskapelige artikler.
I 1992 ble Arne utnevnt til professor i veterinær rettsmedisin ved Norges veterinærhøgskole, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 2002. I tiden ved Veterinærhøgskolen var han også prorektor i en periode. Etter at han ble pensjonist arbeidet han i flere år som sensor ved lærestedet.
Arne var styrer av Veterinærmuseet fra 1991 til 1996. Han var også i sin yrkeskarriere medlem av en lang rekke råd og utvalg i landbruket.
Etter han ble pensjonist, la Arne ned et stort arbeid som redaktør for Norsk Veterinærhistorisk Selskap sin årbok, og med det løftet den populære årboka til nye høyder. Årboka er NVHS sitt viktigste bidrag til de av medlemmene i selskapet som bor utenfor Oslo, og derved ikke har anledning til å delta på selskapet sine møter. For dette arbeidet ble han i 2020 utnevnt til æresmedlem i selskapet.
Som redaktør av Den norske veterinærforenings jubileumsbok i forbindelse med 125-års jubileet i 2013 la han ned et betydelig arbeid.
Arne Frøslie har utført en stor og imponerende faglig innsats innenfor det veterinære fagfeltet i Norge gjennom mange år. Vi minnes Arne med stor takknemlighet for hans faglige arbeid og for hans vennskap, og våre tanker går først og fremst til hans kone Kjersti og den nære familien.
Børge Baustad
For kull 57