Arne Frøslie

En pioner innen norsk veterinærmedisin har gått bort. Arne Frøslie døde 9. juni, 88 år gammel.

Arne Frøslie studerte veterinærmedisin ved Norges veterinærhøgskole i årene 1957-1963 og ble dr.med.vet i 1974 på en avhandling om dinitrofenolforgiftning. Etter vikariater i landdyrpraksis og kjøttkontroll ble han i 1965 ansatt som stipendiat i en avdelingssjefstilling i toksikologi ved Veterinærinstituttet. Frøslie ble senere overveterinær, og fra 1991 var han avdelingsdirektør og nestleder ved Veterinærinstituttet. I årene 1980-1982 var han professor ved veterinærfakultetet i Nairobi. Arne Frøslie ble i 1992 professor i rettsmedisin ved Norges veterinærhøgskole, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon.

I 1960-årene skjønte man at enkelte giftstoffer som ble benyttet i landbruk, kunne ha uheldige medisinske og økologiske effekter. Veterinærinstituttet og andre faginstitusjoner ble utfordret. Under ledelse av Arne Frøslie ble Avdeling for kjemi og toksikologi utviklet fra å være et diagnostisk laboratorium til å bli et moderne forskningslaboratorium med avansert analyseutstyr. I samarbeid med Norges veterinærhøgskole og andre fagmiljøer ble det starten på forskning innen toksikologi, herunder miljøtoksikologi, basert på materiale fra husdyr, ville landdyr og fisk.

Frøslie var medlem av flere komiteer og utvalg som ga forskningsbaserte råd om miljøgifter til beslutningstakere innen forvaltning og næring. Rådene måtte derfor være forankret og basert på grundige vitenskapelige studier. Frøslie var en kunnskapsrik og aktiv aktør med et betydelig bidrag i dette arbeidet

Arne Frøslie la vekt på kvalitet i vitenskapelige studier. Hans kritiske evne kom til uttrykk både ved planlegging og gjennomføring av forskning, og ikke minst ved skriving av manuskripter. Hans kritiske, men konstruktive rødblyant bidro også til å forbedre manuskripter til fremadstormende, yngre forskere.

Frøslie var interessert i veterinær historie. Som pensjonist var han redaktør for Årbok til Norsk Veterinærhistorisk Selskap fra 2008 til 2018.

Familien betydde mye for Arne og han flyttet fra Roa til Drammen for å komme nærmere barn og barnebarn.

Roar Gudding