Kolostrumkvalitet hos purke
Gris overfører lite maternale antistoffer i fosterlivet. Derfor er inntak av kolostrum i tilstrekkelig mengde og kvalitet viktig for å tilføre spedgrisen god maternal immunitet. Tørrstoffinnhold i kolostrum estimert med Brix-refraktometer kan benyttes for å vurdere kolostrumkvaliteten. I denne artikkelen beskrives Brix-prosenten i kolostrum ved grisingsstart, og videre forandring gjennom det første døgnet. Dette for å kunne se om fødselsrekkefølge i grisekullet kan påvirke inntaket av kolostrum med bedre kvalitet.
Veterinær, Strinda Dyreklinikk
Veterinær, lærer naturbruk, Hvam videregående skole
Veterinær, førsteamanuensis, Produksjonsdyrklinikken, Institutt for Produksjonsdyrmedisin, NMBU Veterinærhøgskolen
Veterinær, førsteamanuensis, Seksjon for ambulatorisk klinikk og besetningstjenester, Institutt for Produksjonsdyrmedisin, NMBU Veterinærhøgskolen
Forfatterne har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Innledning
Kolostrum produseres i juret de siste ukene av drektigheten, og er den første melka som avkommet får etter fødsel. Inntak av kolostrum anses som en av de viktigste beskyttende faktorer mot sykdom og død hos speddyr. Dette fordi kolostrum har en unik sammensetning av næringsstoffer og antistoffer. Antistoffene beskytter speddyret mot mikroorganismer og infeksjoner de første leveukene (1). Kolostrum og dens kvalitet er derfor svært viktig for å sikre grisunger et best mulig utgangspunkt for videre vekst og utvikling. I denne artikkelen defineres kvaliteten på kolostrum av refraktometrisk Brix-verdi, angitt som prosent. Et Brix-refraktometer måler refraksjon av lys gjennom kolostrumprøven, som forandres med konsentrasjonen av tørrstoff som er oppløst i prøven (2). Ettersom det meste av løselig tørrstoff i kolostrum hos purke består av proteiner, og dette i all hovedsak består av immunglobulin G (IgG), kan måling av tørrstoff si noe om totalprotein og IgG-innhold i kolostrumprøven (2,3). Resterende komponenter som utgjør den totale andelen løselig tørrstoff antas å være mer stabile i løpet av det første døgnet etter grising. Dermed vil en eventuell reduksjon i tørrstoff i kolostrum de første 24 timene etter grising kunne skyldes reduksjon i innhold av immunglobuliner (4). Gullstandardmetodene for å måle IgG i kolostrum er radial immunodiffusion assay (RID) og enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA). Disse metodene er derimot ikke egnet for bruk i felt, da de er utstyrs- og tidkrevende analyser (5). En studie viste at det var god korrelasjon mellom digitale Brix-refraktometernivåer og ELISA IgG-nivåer for kolostrumprøver de første timene etter at grisingen hadde startet (6).
Denne studien undersøker om det er en forskjell i kvaliteten på kolostrum som første- og sistefødte grisunge i et kull får tilgang på. Dette er interessant da kullstørrelsen hos gris har økt de siste årene, og dette kan resultere i økt grisingsvarighet. Derfor ønsker vi å se om kolostrumkvaliteten er god nok til siste grisunge som fødes i et kull. Videre bidrar studien til kartlegging av kolostrumkvaliteten hos TN70-purker i Norge. I tillegg vurderes det om det er forskjell i kolostrumkvalitet mellom fremre, midtre og bakre speneområder.
Materiale og metoder
Studien er godkjent av «Utval for etisk godkjenning av studier med dyr» (saksnummer: 14/04723-97) ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU).
Studiedesignet er en analytisk kohortstudie, hvor én gruppe dyr ble fulgt uten kontrollgruppe gjennom en begrenset tidsperiode. Studieutvalget var én pulje drektige TN70-purker i en grisebesetning fra Østlandet med prøvetaking i november 2024. Produsenten var satellitt i en purkering med 8-ukers puljedrift. I puljen var det 37 purker.
Inklusjonskriteriene var purker fra én besetning av samme rase (TN70), som griset i prøvetakingsperioden og som hadde lik oppstalling og fôring. Besetningen skulle anses som en “frisk” besetning, og følge vaksinasjonsanbefalingene fra Animalia. Eksklusjonskriteriene på besetningsnivå var Specific Pathogen Free (SPF) besetninger og besetninger med infeksjoner, omløp, aborter, klauvproblemer eller liggesår. Eksklusjonskriterier på individnivå var aggressiv atferd, sykdom i drektigheten eller etter grising, fødselsvansker og/eller mer enn ett mumifisert foster i kullet. Purker som ble gitt fødselsinduksjon eller oxytocin i løpet av grisingen ble ekskludert fra studien. Det samme gjaldt purker med Brix-prosent under cut-off verdi (Brix-prosent <25 %) ved første måling. Studieenheten ble da speneprøver fra 18 purker (Tabell 1).
Registreringer som ble gjort i forbindelse med forsøket var purkenes ørenummer, paritet (kullnummer), kullstørrelse, mumifiserte grisunger, grisingsvarighet, hold, prøvetakingstidspunkt og andre merknader med hensyn til grisingsprosessen og tegn til sykdom. Holdet ble vurdert ut fra Norsvin sitt holdvurderingsskjema, på en skala fra 1 til 5 (7). Antall levende- og dødfødte grisunger per kull, eventuelt mumifiserte fostre og ulike misdannelser ble også registrert.
Purke |
Paritet |
Kullstørrelse |
Antall mumifiserte |
Varighet grising |
Holdpoeng (1,0-5,0) |
|---|---|---|---|---|---|
1 |
1 |
14 |
0 |
2,2 |
3,5 |
2 |
1 |
16 |
0 |
7,5 |
3,3 |
3 |
2 |
12 |
0 |
4,9 |
3,3 |
4 |
2 |
13 |
0 |
5,3 |
3,0 |
5 |
2 |
18 |
0 |
3,7 |
3,5 |
6 |
3 |
17 |
0 |
2,3 |
3,5 |
7 |
3 |
27 |
0 |
3,5 |
3,0 |
8 |
4 |
20 |
0 |
-* |
2,8 |
9 |
4 |
24 |
0 |
3,5 |
3,5 |
10 |
4 |
25 |
0 |
3,6 |
3,5 |
11 |
4 |
20 |
0 |
3,4 |
3,0 |
12 |
4 |
21 |
0 |
3,2 |
3,0 |
13 |
5 |
19 |
0 |
2,9 |
3,3 |
14 |
7 |
21 |
0 |
3,3 |
3,0 |
15 |
7 |
24 |
0 |
7,0 |
3,5 |
16 |
4 |
22 |
1 |
9,3 |
2,8 |
17 |
4 |
22 |
1 |
6,7 |
3,3 |
18 |
2 |
19 |
1 |
5,1 |
3,5 |
Median: |
4 |
20 |
- |
Gj.snitt: 4,6 |
3,2 |
*Varigheten ble ikke målt.
Deskriptiv analyse
Tabell 1 viser data som ble registrert for hvert enkelt individ under forsøket (n=18). Medianen for paritet var 4. Totalt 11,1 % av purkene var førstegangsfødende. Gjennomsnittlig holdpoeng var 3,2 av 5,0. Både median og gjennomsnitt for antall grisunger i kullet var 20 grisunger, og 55,6 % av purkene fikk fra 19 til 24 grisunger i kullet. Gjennomsnittlig grisingsvarighet i denne studien var 4,6 timer (4 timer og 33 minutter) (n=17).
Prøvetaking og kategorisering av kolostrum
Det ble tatt speneprøver i prøvebeger fra purkene 0, 2, 4, 6, 12 og 24 timer (T0, T2, T4, T6, T12 og T24) etter påbegynt grising. T0 representerer tidspunktet da den første grisungen i kullet ble født. Ved T12 og T24 ble det tatt speneprøver fra nærmeste nedgivning. For hvert prøvetidspunkt ble det fra hver purke tatt tre speneprøver fra anterior, midtre og posterior del av juret. Spener fra de to mest kraniale speneparene ble definert som anterior, de to mest kaudale speneparene ble definert som posterior, og de resterende speneparene ble definert som midtre spenepar.
For å måle løselig tørrstoffinnhold i kolostrumprøvene ble det straks etter uttak benyttet et håndholdt kolostrum refraktometer (KRUUSE Digital Colostrum Refraktometer, KRUUSE Langeskov, Danmark). Etter produsentens anbefaling ble 4-5 dråper fersk kolostrum overført til refraktometerets prøvevindu med en Pasteur pipette. Refraktometeret ble kalibrert med destillert vann og rengjort med papir-cellevatt mellom hver prøve.
Denne studien kategoriserte kolostrumkvaliteten basert på kolostrumprøvens Brix-prosent; Brix-prosent <20 % tilsvarer dårlig, 20-24 % tilsvarer borderline, 25-29 % tilsvarer adekvat og ≥30 % tilsvarer veldig god kolostrumkvalitet. Cut-off verdi er satt til 25 %, som tilsvarer IgG-konsentrasjon på 50 mg/mL (4,6). Bakgrunnen for dette er at kolostrum med Brix-prosent under cut-off verdi ved første måling kan indikere at kvaliteten ikke er adekvat eller at toppverdien ikke er nådd (6). Dersom videre endring i kolostrumkvalitet følger en annen kurve, blir en direkte sammenligning utfordrende. Ved T0 ble det tatt prøver fra 28 purker for å kartlegge kolostrumkvaliteten i besetningen. Det var 19 purker som hadde Brix-prosent over cut-off verdi ved T0, men det var kun 18 purker det ble gjort videre analyser på, grunnet sykdom hos den ene purka.
Figur 1. Fordeling av purker basert på kolostrumkvalitet. Resultatet er basert på en gjennomsnittlig Brix-prosent i 3 kolostrumprøver fra anterior, midtre og posterior speneområde hos hver enkelt purke, tatt ved grisingsstart (T0) fra totalt 28 purker.
Figur 2. Brix-prosent ved de seks måletidspunktene i perioden 0 til 24 timer etter grisingsstart. Figuren er basert på gjennomsnittet i 3 kolostrumprøver fra anterior, midtre og posterior speneområde hos hver enkelt purke ved hvert måletidspunkt (n=18).
Statistisk analyse
For å analysere datamaterialet ble det brukt ulike dataanalyseringsverktøy i Excel Versjon 16.89 (24090815) og JMP Pro Student Edition Versjon 18.0.2 (785088). Dataanalyseringsverktøy som ble brukt var deskriptive analysemetoder, normalfordelingsanalyser, Kruskal-Wallis-test og Dunns metode. Ved enkelte måletidspunkter og speneområder ble det ikke målt Brix-prosent i kolostrum. Manglende data ble erstattet med den aritmetiske gjennomsnittsverdien ved det aktuelle måletidspunktet og speneområdet.
Kolostrumkvaliteten ved T0 er gjennomsnittet av Brix-prosentene målt ved anterior, midtre og posterior speneområder, og ble brukt til å ekskludere purker som var under cut-off verdi for videre analyser. Det ble beregnet tilsvarende gjennomsnittlige verdier for hvert prøvetidspunkt for å vurdere endringen av kolostrumkvaliteten over tid. Endringer er oppgitt i prosent.
De fleste av observasjonene var ikke normalfordelte, og det ble derfor brukt ikke-parametriske testmetoder. Sammenligning av Brix-prosent på ulike tidspunkter etter grising ble gjennomført ved Kruskal-Wallis test, og for å finne ut hvilken gruppe (prøvetidspunkt) som skilte seg ut, analyserte vi også med Dunns metode. Reduksjonen i Brix-prosent representerer prosentvis endring mellom de ulike intervallene, og er beregnet ved formelen: ((Ty-Tx)/Tx) x 100. Sammenligning av Brix-prosent ved ulike speneområder ble gjennomført ved Kruskal-Wallis-test, og for å finne ut hvilken gruppe (speneområde) som skilte seg ut, analyserte vi også med Dunns metode. I denne studien er signifikansnivå satt til a = 0,05.
Resultater
Kategorisering av kolostrumkvalitet
Ved T0 hadde 0 % av purkene dårlig (n=0), 32,1 % borderline (n=9), 60,7 % adekvat (n=17) og 7,1 % veldig god (n=2) kolostrumkvalitet. Figur 1 viser fordelingen av purkene i de ulike kategoriene for kolostrumkvalitet (n=28).
Forandring av kolostrumkvalitet over tid
Resultatene baserer seg på kolostrumprøver fra 18 purker. Gjennomsnittlig Brix-prosent ved grisingsstart (T0) ble målt til 27,7 %. Ved T2 var gjennomsnittlig Brix-prosent 26,6 %. Dette var en reduksjon på 4,0 %. Ved T4 ble gjennomsnittlig Brix-prosent målt til 24,9 %. Fra T2 til T4 var reduksjonen 6,4 %. Ved T6 var gjennomsnittlig Brix-prosent 22,4 %. Fra T4 til T6 var reduksjonen 10,0 %. Gjennomsnittlig Brix-prosent ved T12 var 16,7 %. Dette var en reduksjon på 25,4 % fra T6 til T12. Ved T24 var gjennomsnittlig Brix-prosent 15,3 %. Fra T12 til T24 var den gjennomsnittlige reduksjonen 8,4 % (Figur 2). Fra T0 til T6 var reduksjonen 19,1 %. Fra T0 til T12 var reduksjonen 39,7 %. Fra T0 til T24 var reduksjonen 44,8 %. Det var størst reduksjon i Brix-prosent per tidsenhet fra T4 til T6 (10,0 %). Det var statistisk signifikant forskjell i Brix-prosent ved de ulike måletidspunktene mellom T0 og T24 (p<0,001). Det samme gjaldt mellom T0 og T12 (p<0,001), T0 og T6 (p<0,001) og mellom T0 og T4 (p<0,01). Det var ikke en statistisk signifikant forskjell i Brix-prosent mellom måletidspunktene T0 og T2, T2 og T4, T4 og T6 og T12 og T24 (p>0,05).
Figur 3. Illustrerer utviklingen av målte gjennomsnittlige Brix-prosenter i 3 kolostrumprøver fra henholdsvis anterior (A), midtre (M) og posterior (P) speneområde fra hvert måletidspunkt (n=18).
Forskjeller i kolostrumkvalitet mellom speneområder
Det var ikke statistisk signifikant forskjell i Brix-prosent mellom anterior, midtre og posterior speneområder ved T0, T2, T4 og T6 (p>0,05) (n=18). Det var derimot statistisk signifikant forskjell mellom anterior, midtre og posterior speneområder ved T12 (p<0,01) og T24 (p<0,001) (n=18). Figur 3 illustrerer resultatene grafisk. Ved T12 hadde anterior speneområde statistisk signifikant lavere Brix-prosent sammenlignet med midtre speneområde (p<0,01). Ved T24 hadde anterior speneområde statistisk signifikant lavere Brix-prosent sammenlignet med midtre (p<0,01) og posterior (p<0,001) speneområder.
Diskusjon
Generell kolostrumkvalitet
I denne studien hadde 19 (67,9 %) av purkene adekvat eller veldig god råmelkskvalitet (tilsvarer Brix-prosent ≥ 25 %) ved T0 (n=28). I en studie publisert i 2016 tilsvarte adekvat kolostrumkvalitet en IgG-konsentrasjon på 50,7 ± 2,1 mg/mL (6). Dette skal i utgangspunktet være et godt grunnlag for å dekke spedgrisens behov for oppbygging av immunsystemet.
En studie publisert i 2011 viste at gjennomsnittlig T0 IgG-konsentrasjon i kolostrum hos TN70-purker lå på 59,6 ± 2,4 mg/mL og at IgG-konsentrasjonen kunne variere fra 42,2-82,4 mg/mL (8). Dette samsvarer med det som ble funnet i vår studie, hvor 60,7 % av purkene ved T0 hadde en kolostrumkvalitet tilsvarende en IgG-konsentrasjon på 50,7± 2,1 mg/mL. En lærebok oppsummerte gjennomsnittlig IgG-konsentrasjon i kolostrum ved grisingsstart til 64,4 mg/mL. Her ble det benyttet flere raser, ulike pariteter og ulike metoder for måling av IgG-konsentrasjonen sammenlignet med vår studie (4). Dette kan bidra til at IgG-konsentrasjonen var noe høyere enn det vi fant. Til sammenligning var Brix-prosenten målt til 27,2 % i kolostrum fra purker i en norsk Duroc-besetning i 2024 (n=38). Dette var et gjennomsnitt av Brix-prosent i kolostrumprøver som ble tatt på vilkårlig tidspunkt i løpet av en grising (Personlig meddelelse, Maria Stenklev, Nortura). Denne Brix-prosenten samsvarer med vår studie, men på grunn av variasjon i prøvetidspunkt er en direkte sammenligning vanskelig, og det er mulig at Duroc-purkene har samsvarende eller høyere Brix-prosent ved grisingsstart.
Forandring av kolostrumkvalitet ved og etter grising
Vår studie viste at den største reduksjonen i Brix-prosenten per tidsenhet skjedde mellom T4 og T6, da Brix-prosenten ble redusert med 10 %. Det var også en betydelig reduksjon i Brix-prosent mellom T6 til T12. Denne reduksjonen er basert på et lengre tidsintervall og er mindre nyansert grunnet færre prøvetidspunkter. Dette samsvarer med en studie som fant at den største reduksjonen i IgG skjedde mellom 4 og 12 timer etter grisingsstart (9). En annen studie konkluderte derimot med at kolostrumkvaliteten holdt seg relativt stabil fram til seks timer etter grising, og at den først etter seks timer falt drastisk (4). Videre fant vi i vår studie at Brix-prosenten ble redusert med 39,7 % fra T0 til T12. Dette samsvarer med en studie som fant at nesten halvparten av IgG-reduksjonen (43 %) skjedde de ti første timene etter grisingsstart (6).
I vår studie var det en samlet reduksjon av Brix-prosenten på 44,8 % fra T0 til T24. En studie observerte en lignende forandring, hvor IgG-konsentrasjonen i kolostrum i gjennomsnitt ble redusert med 50 % i løpet av den første laktasjonsdagen (6). Derimot konkluderte en annen studie med at gjennomsnittlig IgG-reduksjon var på 84 % fra T0 til T24 (4). Det er dermed noe uenighet i hvordan kolostrumkvaliteten endrer seg fra grisingsstart til 24 timer etter grisingsstart.
I denne studien ønsket vi å undersøke om de grisungene som fødes sent i kullet får kolostrum av dårligere kvalitet, sammenlignet med de som fødes tidlig i kullet. I vår studie var gjennomsnittlig grisingsvarighet 4 timer og 33 minutter, og 76,5 % av purkene hadde grisingsvarighet under seks timer (Tabell 1). Til sammenligning fant en studie at gjennomsnittlig grisingsvarighet var 4 timer (10). Derfor er det særlig reduksjonen fra T4 til T6 som er av interesse. Gjennomsnittlig Brix-prosent ved T4 og T6 ble i vår studie kategorisert som borderline kolostrumkvalitet. Ved T4 var Brix-prosenten helt i øvre sjikt av borderline-kategorien. En studie forklarte at borderline-kategorien bør tolkes med forsiktighet, og at Brix-prosent i øvre sjikt av denne kategorien ikke nødvendigvis tilsvarer ikke-adekvat IgG-innhold (6). Til sammenligning konkluderte en annen studie med et gjennomsnittlig IgG-nivå på 59,8 mg/mL seks timer etter grising, noe som tilsvarer adekvat kolostrumkvalitet (4). Det kan derfor se ut som om de fleste spedgriser fødes før kolostrumkvaliteten kategoriseres som dårlig.
Flere studier har undersøkt om fødselsrekkefølge har betydning for utvikling av passiv immunitet hos spedgrisen. En studie fant at det var sammenheng mellom absorberte immunglobuliner og fødselsrekkefølge hos spedgrisen (11). Derimot fant to andre studier ingen signifikant påvirkning av kullstørrelse på passiv immunisering (10,11). En studie konkluderte med at det ikke var korrelasjon mellom total IgG i plasma til spedgrisene og fødselstidspunkt (9). Studien underbygde at det ikke var fødselsrekkefølgen som påvirket inntaket av kolostrum og absorbert IgG, men heller andre faktorer som for eksempel om spedgrisene var svakfødte, hypoksiske, hadde misdannelser eller lav fødselsvekt. Andre faktorer av betydning er purkas speneantall og kolostrumproduksjon. I tillegg viste en studie at mindre enn 75 % av kullet var til stede ved de fleste nedgivningene de første seks timene etter fødsel (12). Studien foreslo at det er sannsynlig at de tidlig fødte grisungene sovner etter å ha inntatt større mengder kolostrum, og dermed kan grisungene som er født senere i forløpet få tilgang til å suge (12). Dette er av særlig betydning når det fødes flere grisunger enn purka har spener.
Det er viktig å presisere at vår studie ikke har sett på mengden kolostrum spedgrisen får i seg. Våre funn og funn gjort i tidligere studier kan underbygge at fødselsrekkefølge ikke alene har betydning for inntak av kolostrum av tilstrekkelig god kvalitet når grisingsvarighet er under seks timer.
Speneplassering og kolostrumkvalitet
I svinenæringen har det blitt hevdet at fremre spener er mer “populære” for spedgrisen. Det var derfor aktuelt å se om årsaken til at spedgrisen foretrekker fremre spener kan være knyttet til kvaliteten på kolostrum. I denne studien ble det ikke funnet statistisk signifikant forskjell mellom de ulike speneområdene ved T0, T2, T4 og T6. Det ble derimot funnet en statistisk signifikant forskjell ved T12 og T24, men resultatet er derimot usikkert på grunn av lavt datagrunnlag ved T12 og T24. Anterior speneområde hadde statistisk signifikant lavere Brix-prosent enn midtre speneområde ved T12. Ved T24 hadde anterior speneområde statistisk signifikant lavere Brix-prosent enn både midtre og posterior speneområder. Dette betyr i utgangspunktet at det ikke har betydning om en grisunge suger fra anterior, posterior eller midtre speneområder for om den får i seg kolostrum av god kvalitet null til seks timer etter grisingsstart.En oversiktsartikkel viste at det var sprikende resultater på hvilke spener som hadde høyest IgG-konsentrasjon (13). Det har derfor ikke blitt funnet noen sammenheng mellom speneområder og kolostrumkvalitet.
Som følge av at vi ikke har vurdert mengden kolostrum som produseres, kan vi ikke utelukke at en av speneområdene har større kolostrumproduksjon enn andre. En studie viste til at flere studier har observert at anterior speneområde har større produksjon, og at dette speneområdet da vil være å foretrekke for grisungene (14). Forskjeller kan være knyttet til jurkjertelanatomi eller grisungenes evne til å stimulere juret (15). Andre mulige årsaker til at spedgrisen foretrekker anterior speneområde av juret kan være at gris har apokrine svettekjertler (Glandulae sudoriferae apocrinae) på frambeina som skiller ut sekret med en individuell lukt (16), som det er mulig at spedgrisen trekkes mot. I tillegg vil purkas grynting stimulere til aktivitet ved juret og sugeatferd (17), og det kan derfor tenkes at spedgrisen lokkes i kranial retning, da gryntingen er høyest her.
Betydning i praksis
Et Brix-refraktometer er et egnet og billig verktøy som kan gi produsenten en oversikt over kolostrumkvaliteten til purkene i besetningen. Det kan for eksempel være aktuelt å melke ut kolostrum fra en purke for å fôre svake eller syke spedgriser med sprøyte i håp om at grisungen skal overleve. I slike tilfeller vil det være nyttig for produsenten å sjekke kolostrumkvaliteten på forhånd, slik at man sikrer best mulig utgangspunkt for spedgrisen. Alternativt er det mulig å fryse ned kolostrum som har blitt målt til å være av god kvalitet, for så å tine opp til eventuelle svake og syke grisunger.
Å måle kolostrumkvaliteten hos purker i en besetning jevnlig, kan bidra positivt i avlsarbeidet. En studie har sett på genetiske parametre i kolostrum hos svenske melkekyr. De fant at Brix-prosenten hadde en moderat arvegrad på 0,31, og konkluderte videre med at antistoffnivået i kolostrum kan økes ved hjelp av seleksjon (18). Forutsatt at purker har tilsvarende arvbarhet, kan dette være viktig i fremtidig avlsarbeid. Ved å avle på purker som produserer kolostrum av god kvalitet, vil man i så fall kunne opprettholde denne trenden. Slik skapes et best mulig utgangspunkt for spedgrisene, som videre bidrar til økt dyrevelferd og en lønnsom drift.
Begrensninger og generaliserbarhet
I denne studien er det utført analyser basert på data fra 18 purker, som kan betraktes som et relativt lite datamateriale. Dette, og manglende datagrunnlag ved T12 og T24, medfører risiko for tilfeldige feil. Jo større variasjon i løselig tørrstoffinnhold i kolostrum innad i svinepopulasjonen, desto flere speneprøver kreves for å unngå slike feil.
En mulig feilkilde i studien kan være målefeil gjort under forsøket, som for eksempel målefeil av grisingsvarighet eller avlesingsfeil av Brix-refraktometeret. Studier viser også at Brix-refraktometeret er mest nøyaktig de første timene etter grising (5,6). Dette betyr at målinger gjort senere kan være mindre korrelert til reell IgG-konsentrasjon. I denne studien er det ikke gjort videre validering av verdiene med spesifikke laboratorieundersøkelser. Valideringen av de målte verdiene er i form av opptil tre observasjoner for hver purke ved hvert prøvetidspunkt.
Det er ønskelig å minimere variasjoner omkring purkene, særlig med hensyn på miljø, drift og rutiner. Mulige konfunderende faktorer er stress ved prøvetaking, ukjent sykdom hos individet eller gruppa, eller en annen miljøfaktor som kan medføre stress hos purkene.
Inklusjons- og eksklusjons-kriteriene i forbindelse med forsøket i studien vil kunne medføre seleksjonsfeil. Vår studie inkluderte 28 purker fra de totalt 37 purkene i puljen, hvor 18 individer er gjort videre analyser på. Dette vil kunne påvirke den interne og eksterne validiteten til studien. Det er ønskelig med et større studieutvalg, fra ulike driftsformer og fra ulike regioner for å kunne generalisere resultatene i studien til TN70-purkepopulasjonen på landsbasis.
Konklusjon
Basert på denne studien kan mye tyde på at kolostrumkvaliteten hos TN70-purka er god nok. Resultatene viste at 67,9 % av purkene hadde adekvat eller veldig god kolostrumkvalitet og 0 % av purkene hadde dårlig kolostrumkvalitet ved T0. Ut fra funnene i studien, konkluderer vi med at fødselsrekkefølge ikke alene har betydning for opptak av kolostrum av god nok kvalitet, forutsatt at grisingen er ferdig innen seks timer. Videre har studien vist at det ikke er statistisk signifikant forskjell i kolostrumkvalitet mellom anterior, midtre og posterior speneområder fra grisingsstart og til seks timer etter grisingsstart.
Sammendrag
God kolostrumkvalitet er viktig for å bygge opp immunsystemet til spedgrisen. De siste årene har kullstørrelsen hos purka økt, noe som kan medføre forlenget grisingsvarighet. På grunn av dette ønsket vi å se om tilgangen på kolostrum av god kvalitet var forskjellig mellom de tidlig fødte og de sent fødte grisungene.
I denne studien ble det tatt ut kolostrumprøver fra én TN70-pulje. Studien vurderte kolostrumkvaliteten, hvordan kolostrumkvaliteten forandret seg under og etter grising, og om det var forskjell i kolostrumkvaliteten mellom ulike speneområder. Speneprøver ble tatt 0, 2, 4, 6, 12 og 24 timer etter grisingsstart, og analysert med et digitalt Brix-refraktometer. Resultatene viste at ved første prøvetidspunkt hadde 67,9 % av purkene kolostrumkvalitet tilsvarende kategorien adekvat og veldig god, og 0 % av purkene hadde kolostrumkvalitet tilsvarende kategorien dårlig. Undersøkelse av Brix-prosent over tid viste at kolostrumkvaliteten ikke ble kategorisert som borderline før fire til seks timer etter grisingsstart.
Basert på våre funn og funn fra andre studier, konkluderer denne studien medat fødselsrekkefølge ikke alene har betydning for opptak av kolostrum av god kvalitet, forutsatt at grisingsvarigheten ikke overstiger seks timer. Studien fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom anterior, midtre eller posterior speneområder de første seks timene etter grisingsstart (p>0,05). Det ble derimot funnet statistisk signifikant lavere Brix-prosent mellom anterior speneområde og midtre speneområde 12 timer etter grisingsstart (p<0,01). Ved 24 timer etter grisingsstart var det statistisk signifikant lavere Brix-prosent mellom anterior speneområde og både midtre og posterior speneområde (p<0,001).
Summary
It is important that the sow produces colostrum of good quality, to ensure adequate maternal immunity for her piglets. The litter size has increased over the past years, which can lead to a prolonged farrowing. Due to this development we wanted to assess if the availability of good quality colostrum differed between the early- and late-born piglets. This study is based on colostrum samples taken from one TN70-sow herd in Norway. This study looks at the colostrum quality, how the colostrum quality changes throughout farrowing, and the differences in colostrum quality between different teat areas. Teat samples were taken 0, 2, 4, 6, 12 and 24 hours after the start of farrowing. The samples were analyzed with a digital Brix refractometer. The results showed that 67,9 % of the sows had a colostrum quality equal to the category adequate or very good, and 0 % of the sows had a colostrum quality equal to the category poor. It was not until four to six hours after the start of farrowing that the colostrum quality was categorized as borderline. Findings from this study and other studies provide reason to believe that birth order does not alone affect the uptake of colostrum of good quality, if farrowing lasts less than six hours. This study did not find a statistically significant difference between anterior, middle and posterior teat areas during the first six hours of farrowing (p>0,05). However, there was a statistically significant lower Brix percentage between the anterior teat area and the middle teat area 12 hours after the start of farrowing (p<0,01). At 24 hours after start of farrowing, there was a statistically significantly lower Brix percentage between anterior teat area, compared to the middle and posterior teat areas (p<0,001).
Etterskrift
Vi ønsker å rette en stor takk til Eli Maria Stenklev fra Nortura for datasett av tidligere Duroc-forsøk, og hjelp til å finne en besetning som vi kunne utføre forsøket vårt i. Vi ønsker også å takke produsenten for at hen har latt tre veterinærstudenter komme inn i fjøset og tatt kolostrumprøver av purker i en ellers hektisk hverdag. I tillegg ønsker vi å rette en takk til NMBU Veterinærhøgskolen for økonomisk støtte til kjøp av utstyr og leie av bil. Til slutt ønsker vi å takke Senter for husdyrforsøk (SHF) ved NMBU for at vi fikk øve på å ta ut kolostrumprøver ved griseavdelingen.
Referanser
Sjaastad ØV, Sand O, Hove K. Physiology of domestic animals. 2. utg. Oslo: Scandinavian Veterinary Press, 2010.
Bielmann V, Gillan J, Perkins NR, Skidmore AL, Godden S, Leslie KE. An evaluation of Brix refractometry instruments for measurement of colostrum quality in dairy cattle. J Dairy Sci 2010;93:3713-21.
Curtis J, Bourne FJ. Immunoglobulin quantitation in sow serum, colostrum and milk and the serum of young pigs. Biochim Biophys Acta 1971;236:319-32.
Hurley WL. Composition of sow colostrum and milk. I: Farmer C, ed. The gestating and lactating sow. Wageningen: Wageningen Academic Publishers, 2015:198, 206-7.
Souza AP, Bombassaro GE, Fonseca FN, Lopes LS, Maciag SS, Volpato F et al. A comparative evaluation of methods for estimating the colostrum quality in sows. Arq Bras Med Vet Zootec 2021;73:1047-57.
Hasan SMK, Junnikkala S, Valros A, Peltoniemi O, Oliviero C. Validation of Brix refractometer to estimate colostrum immunoglobulin G content and composition in the sow. Animal 2016;10:1728-33.
Norsvin. Holdvurdering. https://norsvin.no/holdvurdering/ (25.05.2026).
Quesnel H. Colostrum production by sows: variability of colostrum yield and immunoglobulin G concentrations. Animal 2011;5:1546-53.
Devillers N, Le Dividich J, Prunier A. Influence of colostrum intake on piglet survival and immunity. Animal 2011;5:1605-12.
Kielland C, Rootwelt V, Reksen O, Framstad T. The association between immunoglobulin G in sow colostrum and piglet plasma. J Anim Sci 2015;93:4453-62.
Klobasa F, Schröder C, Stroot C, Henning M. Untersuchungen zur passiven Immunisierung neugeborener Ferkel bei natürlicher Aufzucht: Einflüsse von Geburtsreihenfolge, Geburtsgewicht, Wurfgröße und Wurfnummer. Berl Munch Tierarztl Wochenschr 2004;117:19-23.
Devillers N, Farmer C, Le Dividich J, Prunier A. Variability of colostrum yield and colostrum intake in pigs. Animal 2007;1:1033-41.
Farmer C, Quesnel H. Nutritional, hormonal, and environmental effects on colostrum in sows. J Anim Sci 2009;87(Suppl 13):56-64.
Andersen IL, Nævdal E, Bøe KE. Maternal investment, sibling competition, and offspring survival with increasing litter size and parity in pigs (Sus scrofa). Behav Ecol Sociobiol 2011;65:1159-67.
Kim SW, Hurley WL, Hant IK, Easter RA. Growth of nursing pigs related to the characteristics of nursed mammary glands. J Anim Sci 2000;78:1313-18.
Reese S, Budras KD, Mülling C, Bragulla H, Hagen J, Witter K et al. Common integument (integumentum commune). Skin glands (glandulae cutis). I: König HE, Liebich HG, eds. Veterinary anatomy of domestic animals. Textbook and colour atlas. 7th ed. Stuttgart: Georg Thieme Verlag, 2020:641.
Castren H, Algers B, Jensen P, Saloniemi H. Suckling behaviour and milk consumption in newborn piglets as a response to sow grunting. Appl Anim Behav Sci 1989;24:227-38.
Cordero-Solorzano J, de Koning DJ, Tråvén M, de Haan T, Jouffroy M, Larsson A et al. Genetic parameters of colostrum and calf serum antibodies in Swedish dairy cattle. Genet Sel Evol 2022;54:68.