Menneske møter maskin – fest eller fiasko?
Generalsekretær Den norske veterinærforening
I sommer la Sintef fram rapporten «Digitalisering av akademikeryrker». Dette er en studie gjennomført for Akademikerne før covid-19 for å se nærmere på hvordan digitalisering og automatisering vil påvirke akademikeryrkenes arbeidsoppgaver i fremtiden. En av konklusjonene er at digital teknologi kan ta over noen av akademikernes arbeidsoppgaver og/eller forsterke akademikere og kunnskapsarbeidere i deres yrkesutøvelse.
2020 har på mange områder tvunget fram en raskere tilpasning til digitaliseringsverktøy, enten vi vil eller ikke. Sykehjem kjøpte Ipad til beboerne så de kunne få sine nære på «besøk» gjennom Face Time eller andre bildekommunikasjonsverktøy og hele kurs- og konferanseverdenen kastet seg på webinar-bølgen i løpet av få uker. Det har vært et nasjonalt crashkurs i digital samhandling og oppgaveløsning som ingen moderniseringsminister kunne ha forutsett eller drømt om i sine villeste fantasier.
Både arbeidsliv og privatliv er berørt av «den nye normalen». I Sintef-rapporten refereres at det vil være lurt å velge en strategi og et tankesett som handler om å «race with the machines» fremfor å «rage against the machines». Analysearbeid og tankeprosesser vil i fremtiden i stor grad bli overtatt av maskiner, noe som fører til økt behov for kompetanse på digital utvikling og teknisk innsikt. Det utløser også et økende behov for at noen passer på at den teknologiske utviklingen tar hensyn til etikk og personvern.
Automatisert overvåkning via sensorteknologi og påfølgende datainnsamling kan være et nyttig hjelpemiddel både for dyreeier og veterinær. Det skjer allerede i dag gjennom for eksempel melkeroboter som overvåker kyrnes helse slik at man enten kan forebygge eller oppdage sykdom tidlig. Med slik overvåkning samles det inn store mengder data som igjen krever at vi har tydelige regler for eierskap til data, hvem som har ansvar for datainnsamlingen og at noen har kompetanse til å analysere dataene. Kunstig intelligens som beslutningsstøtte kan være et godt hjelpemiddel i diagnostikken, men den vil ikke kunne erstatte menneskelig kontakt og nærvær i undersøkelsen av dyrene på land eller til vanns.
«Fremtidenkommer av seg selv, fremskrittet ikke», sa den danske arkitekten og designeren Poul Henningsen. Overført til dette temaet kan vi si at teknologisk utvikling skjer «av seg selv», men er lite verdt om ikke menneskene er med på laget og tar teknologien i bruk. Innføring av ny teknologi, og utvikling av nye måter å jobbe på, stiller nye krav til oss som arbeidstakere. I Sintef-rapporten trekkes det frem seks nøkkelkvalifikasjoner for morgendagens arbeidstakere: teknologiforståelse, formidlingsevne, sosial interaksjon, emosjonell intelligens, kreativitet og evne til å jobbe tverrfaglig.
Våkne fagformidlere med innlevelse og et engasjerende kroppsspråk kompletterer maskinell bearbeiding og presisjon. Evne og vilje til å tilpasse seg endringer og ikke minst det å styre egen hverdag i samhandling med andre er viktig. Teknologitilpasning handler, som mye annet, om å ta seg tid til å lære noe nytt, og all læring er erfaringsmessig litt smertefull. Det er en lederoppgave å synliggjøre målet for læring og å skape motivasjon gjennom å beskrive de forbedringene som skal oppnås. Ansatte og selvstendig næringsdrivende tar selv valg om hvordan jobben skal gjøres, men det er all grunn til å tro at vinnerne i fremtidens arbeidsmarked har typisk menneskelige egenskaper knyttet til engasjement, fleksibilitet, følelser og sosialt samspill.
Jeg tror derfor at fremtiden ser lys ut for veterinærprofesjonen.