Vår forunderlige verden

Vi ligger på magen på den gamle brygga og stirrer ned i dypet; på duvende tang og sjøgress, strandkrabber og småfisk. «Vi» er Justine, snart fire år, og jeg, bestefar. På akkurat dette stedet tilbrakte jeg timer og dager da jeg var en liten gutt og fisket bergnebb med bøyd knappenål agnet med strandsnegl og et overdimensjonert snøre. Av og til fikk vi en og annen bergnebb til å henge på og den ble i triumf halt opp og satt i en bøtte sammen med småkrabber og sjøstjerner. Slik lærte vi oss litt om det forunderlige og mangfoldige livet under vann. Vi lærte oss også at selv om bergnebbene der nede i tareskogen var mange, var det ikke lett å få dem til å henge på kroken. Det måtte både list og kløkt og riktig timing til for å lykkes - som i så mye annet fiske.

Nå skal Justine på fire år bli med på å oppdage det spennende livet som utspiller seg der nede i den duvende tareskogen sammen med bestefar som har sørget for bedre utstyr; små kroker uten mothaker, tynt snøre og en lett liten stang. Agnet er det samme som før; strandsnegler.

Bergnebbene er like vanskelige å lure som for 50 år siden og er mestre i å stjele agnet. Etter en lang og engasjert innsats er det omsider en som lar seg lure. Vi tar den forsiktig av kroken og setter den i en medbragt bøtte med vann.

Når vi er ferdige med å beundre den vakre lille fisken setter vi den forsiktig tilbake og den blander seg med sine artsfrender i tareskogen. Den har en iøyenfallende lys flekk til venstre for ryggfinnen som gjør at vi lett kan kjenne den igjen. Heldigvis lever den i beste velgående neste dag og oppfører seg som alle andre bergnebb under brygga.

Vår lille ekspedisjon og biologitime maner til en viss ettertanke hos bestefar: Jeg har rett og slett lurt mitt barnebarn med på ulovlige handlinger. Det er faktisk ikke lov å fiske for deretter å slippe ut fisken etterpå. Dette er per definisjon det som betegnes som «catch and release» eller «fang og slipp», det vil si en unødvendig lek med liv for opplevelsens skyld.

På Mattilsynets hjemmeside, sist revidert 30.1.2020 står det å lese:

«Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven og forbudt i Norge.»

Dette er klar tale og ikke til å misforstå – vi er lovbrytere og har blitt «partners in crime»!

Hundre meter utenfor brygga vi fisket fra ligger en fiskebåt og trekker sine ruser. Fiskeren fanger bergnebb og annen leppefisk i tusentall. De blir mellomlagret og etter hvert solgt til oppdrettsanlegg langs kysten for å plukke lakselus av oppdrettslaksen. De blir altså flyttet til et miljø der de ikke har forutsetninger for å trives og der dyrevelferden er elendig og de er garantert en alt for tidlig død på grunn av mistrivsel, predasjon, stress og sykdommer. Alle aktører på ulike plan i næringen vet dette, men lukker øynene for de ubehagelige fakta.

Det er Dyrevelferdsloven av 2009 som definerer at fisk har egenverdi, men dette gjelder tydeligvis kun enkeltindivider, men ikke når det er snakk om 100 individer eller 10 millioner individer, da er det plutselig bare snakk om «svinn».

Det er i sannhet en underlig verden!