Veterinærer i media

Bruken av antibiotika til matproduserande dyr i Europa går ned, men skilnaden mellom landa er stor. Noreg har framleis den lågaste bruken.

For dei 25 landa som har meldt inn antibiotikasalet for åra mellom 2011 og 2018, viser statistikken ein nedgang på 34,6 prosent i løpet av dei åra, om ein inkluderer fisk. Statistikken viser at det i Noreg vart brukt 2,9 mg, samstundes vart det på Kypros brukt 466,3 mg.

Det er Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) som for tiande år på rad har fått European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC) til å dokumentere kor mykje antibiotika som blir brukt på mat-produserande dyr i 31 EU/EØS-land. Årets rapport handlar om 2018. Salet fall frå 161.4 mg/PCU i 2011 til 105.6 mg/PCU i 2018. Men utviklinga er ikkje lik i alle land. Blant dei 25 landa gjekk salet av antibiotika ned i 18, og auka i fem.

I oversikta blir tala vist til som mg/PCU, milligram aktivert stoff per kilo biomasse. Tala tek opp i seg dyrepopulasjonen i tillegg til vekt på kvart dyr då det vart behandla med antibiotika.

Norsk landbruk har den lågaste antibiotikabruken på 2,9 mg/PCU. Nummer to på lista er Island med 4,9 mg/PCU, nummer tre Sverige med 12,5 mg/PCU, nummer fire Finland med 18,4 mg/PCU og fem Storbritannia med 29,5.

Bruk av antibiotika er ein av dei viktigaste årsakene til utvikling av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens var tema då koronapandemien slo til og nokre land hadde forholdsvis høgare dødstal enn andre. I Italia slo koronaen hardt til, og landet ligg som nummer to på lista over dei som brukar mest antibiotika i landbruket. Italienarane brukar 244,0 mg/PCU antibiotika til dei matproduserande dyra. Nummer tre på lista er Spania med 219,2 mg/PCU, nummer fire er Portugal med 186,5 mg/PCU og nummer fem er Ungarn med 180,6 mg/PCU.

Kari Grave, seniorforskar og rådgivar ved Veterinærinstituttet, har i fleire år arbeidd hos Det europeiske legemiddelbyrået. Ho skriv i ein kommentar at nokre av dei store skilnadene landa mellom kan forklarast med førekomsten av bakteriesjukdommar, kva dyr som finst og ulike produksjonssystem. Ho skriv at det ikkje kan forklare heile forskjellen.

Grave er imponert over kor mykje som har blitt gjort for å redusere forbruket i mange land, og ikkje minst gjeld det for antibiotika som kan vere sistevalet for å behandle livstrugande bakterieinfeksjonar hos menneske. Mellom dei som reduserte bruken, var land som låg høgt i bruk.

Kilde: Nationen, 25. oktober 2020 og Veterinær-instituttets nettside, 26. oktober 2020: https://www.vetinst.no/nyheter/stadig-mindre-forbruk-av-antibiotika-til-matproduserende-dyr-i-eu-eos-landene

Nina vil bli fastlege for firbente

Veterinær Nina Kjørholt Salthammer har bestemt seg for å åpne egen dyreklinikk i hjembyen Notodden i Telemark.

«Dyrlegen på Notodden» skal klinikken hete og den vil tilby helsekontroller, vaksinering, akuttbehandling, mindre operasjoner og et utvalg andre undersøkelser og behandling.

Nina vil gjerne være en fastlege for kommunens hunder og katter, og håper Notoddens smådyreiere vil bli glade for og ta i bruk det nye tilbudet. Hun innrømmer at det er litt nervepirrende å investere det som må til.

Hund og katt er Ninas spesialfelt. Siden hun skal delta i veterinærvakten, vil hun bli involvert både i stordyr og smådyr. Hun synes variasjonen er en fin avveksling.

Nå gleder hun seg til å åpne dørene til klinikken. Å møte nye to- og firbeinte i Notodden er noe hun ser frem til. Nå gjelder det bare å få klinikken ferdig, slik at hun kan ta imot de firbente familiemedlemmene. Når klinikken hennes åpner senere i høst, er det flere dyr enn hunden Hudson som får veterinærens oppmerksomhet.

Kilde: Telen, 10. september 2020

Flest alvorlige dyrevernsaker i kjæledyrhold

Koronautbrudd og strengere prioriteringer har gjort at Mattilsynet hittil i år har gjennomført langt færre fysiske tilsyn. Det gjelder også antall dyrevelferdstilsyn med landdyr. Likevel avdekket Mattilsynet vanskjøtsel i 17 dyrehold og politianmeldte 37 dyreholdere for brudd på dyrevelferdsloven.

Det viser Mattilsynets dyrevelferdsrapport for landdyr de åtte første månedene i 2020. I dyrevelferdsrapporten omtales kun resultatene fra tilsynene som er gjennomført. Rapporten viser derfor ikke status for dyrevelferden som helhet i Norge.

Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud, sier Mattilsynet oftest inspiserer dyrehold der de har mistanke om at dyrene ikke har det bra. Dyrehold med stor risiko for regelbrudd får derfor oftere tilsyn enn dyrehold med liten risiko.

Mattilsynet gjennomførte 1977 fysiske dyrevelferdstilsyn de åtte første månedene, mot 4908 i samme periode i fjor. Nedgangen i fysiske tilsyn skyldes blant annet tiltakene for å hindre spredning av koronaviruset.

Nedgangen skyldes også at bruken av dyrevernnemndene er endret. Nå går ikke dyrevernnemndene lenger alene på tilsyn, men sammen med en inspektør fra Mattilsynet. I tillegg jobber Mattilsynet med å øke kvaliteten på tilsynene som gjennomføres.

Fire av ti dyrevelferdstilsyn gjaldt kjæledyr, og de aller fleste av disse tilsynene var på grunnlag av bekymringsmeldinger. I litt under halvparten av kjæledyrtilsynene fant Mattilsynet både mindre regelbrudd og mer alvorlige forhold. Inspektørene fant alvorlig vanskjøtsel i 15 kjæledyrhold. 25 ble politianmeldt, ni ble avviklet og 20 fikk vedtak om forbud mot å ha dyr.

Det ble avdekket flest avvik hos dyrehold med hest og storfe, begge i 56 prosent av sakene. Det var to tilfeller med alvorlig vanskjøtsel hos storfe, og ingen hos hest. I svinebesetninger var andelen saker med avvik 21 prosent, mot 29 prosent for samme periode i fjor. For svin var det ingen saker med alvorlig vanskjøtsel, mot fire saker i fjor. En svineprodusent er meldt til politiet i år, mot fem i fjor.

Mattilsynet mottok 8362 bekymringsmeldinger om dyrevelferd de åtte første månedene i år. Det er på samme nivå som i fjor.

Kilder: Mattilsynet, pressemelding, 30. september 2020, Bondebladet, 8. oktober 2020

Trenger ikke strengere straff

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad ser ikke behov for å endre straffebestemmelsen i lov om dyrevelferd. Statsråden mener at dyrevernlovens straffebestemmelse og måten den håndheves på bidrar til god dyrevelferd og respekt for dyr.

Nylig uttalte Bollestad i Stortinget at det ikke er behov for en endring av straffebestemmelsen. Landbruks- og matministeren svarte på et spørsmål fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, som ville vite om Bollestad kommer til å ta initiativ for å øke lovens minstestraff eller maksimumsstraff, eventuelt begge, i saker som gjelder kriminalitet mot dyr.

I svaret viste Olaug Vervik Bollestad til at kunnskapen om og bevisstheten omkring dyrevelferd har økt. Det har igjen ført til en holdningsendring blant folk som i større utstrekning enn før mener vanskjøtsel og dyremishandling må straffes på en måte som viser alvoret i lovbruddene.

Statsråden sa at regjeringen siden 2015 har økt innsatsen mot alvorlig kriminalitet på området. Hun viste til at dette har skjedd i form av tett samarbeid mellom Mattilsynet og politiet i seks politidistrikter og medført bedre etterforsking, bevissikring og saksforberedelser. Bollestad påpekte at flere viktige høyesterettsdommer de senere årene har ført til en presisering av straffenivået.

Bollestad sa videre at da forslaget til lov om dyrevelferd ble fremmet, ble det lagt vekt på at straff skal ha forebyggende effekt. Statsråden, som sa at straff skal oppfattes som realistisk av folk flest, er fornøyd med gjeldende straffebestemmelse og måten den håndheves på.

Hun konkluderte med at det vil bidra til å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr så godt at det ikke er nødvendig å endre strafferammen.

Kilde: Helgelands Blad, 21. oktober 2020